"Da Jesus gikk videre og kom forbi tollboden, fikk han se en mann som satt der; han hette Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham." Matt 9,9-13.

Det er underlig med Jesus. Han begynte sin gjerning i 30 års alderen og forkynte da det det glade budskapet, evangeliet til folket sitt, jødene. Denne dagen går han forbi tollboden og der sitter en av de "vakthavende" og er obs på denne mannen Jesus som kommer oppover gaten hvor Matteus sitter og passer sin jobb.
«Følg meg!» sier Jesus til ham. Matteus spratt opp med en gang uten å stille motspørsmål som vi gjør, for eksempel.: Hvor mye betaler du for timen, eller hva driver du på med. Jeg har jo fast jobb her på tollboden, så først må jeg si ifra til sjefen min, etc.
- Nei, Matteus reiste seg og fulgte Jesus og senere var Jesus gjest hjemme hos Matteus, og det kom det mange tollere og syndere og satt til bords sammen med Jesus og disiplene.
- Dette så fariseerne, og de sa til disiplene:

«Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?»

- Ja, hvorfor ikke, kan en spørre seg, men hva om en prest gikk på "nachspiel" etter å ha blitt invitert med av en venn?
Hva er oppdraget til presten? Jo, å betjene meninghetens barn slik at de holder seg på "veien med Jesus". Han er hyrde for flokken.

- Jesus fikk høre det fariseerne sa til hans disipler og da sa han:

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

I dag kaller Jesus på hele menneskeheten på jorden, ikke bare på sine egne, men også på oss "hedninger". Ordren han sier er den samme i dag, som på Matteus si tid, nemlig : «Følg meg!»
- Senere fikk de vende om fra sine synder og de ble født på nytt, da de tok imot Jesus som sin mester og frelser. De ble døpt til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og det navnet er Jesus.

Under en begravelse nylig sa presten at var du døpt, så trang du ikke være redd for ikke å komme til himmelen, dåpen sikret deg adgangen til den. 99 % av kirkefolket var ikke frelst, så da måtte en slik garanti fra presten være en glede midt i sorgen.
Men gleden for en som var tilstede i kirken varte ikke så lenge, for han snakket med bror sin, som ga beskjed om at han måtte nok omvende seg og bli født på ny. Dåpen frelser ingen. "Måtte du ta gleden ifra meg, nå som jeg fikk høre at vi kom til himmelen bare vi var døpt."

"det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser dere. Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse – ". 1 Pet 3,21