"Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales.  Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’  Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’  Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden." Matt 18,29-30.

Å få ettergitt en stor gjeld er balsam for den som er tynget av gjelden. Jo, større gjeld som ettergis, dess større er gleden hos den som fikk sannert gjelden sin.
Men i dagens drypp, så skjedde det motsatte. Den som meget ble tilgitt, gikk løs på en som skyldte ham mye mindre.

Hvordan er det i dagens praksis med oss mennesker? Liker vi å få gjelden bort, selv om du koster på mange tanker hvordan skal det gjøres.

Skilsmisser er der mange av i dag og virkningene av disse er mange, særlig hvor mindreårige barn er inkludert i bruddet.

Et ektepar ble skilt og barna ble mor tildelt i oppgjøret. Hun hadde en god jobb og tjente godt. Hennes mann tjente en vanlig arbeidslønn. Begge to ble gift på nytt og en ny hverdag begynte for dem begge. Moren hadde funnet seg en millionær til mann og da glemte hun hva en normal levemåte var. Hun trappet ned sitt arbeid og nød mannens rikdom. Men hun krevde barnebidrag av barnefaren, da hennes inntekt var under minstepensjonen for en pensjonist, og derfor ble barnebidraget max å betale for hennes tidligere mann. Mer vil ha mer. Dette ble en ny belastning for eks-mannen som hadde kommet seg inn i et nytt ekteskap, han slet med å få endene på økonomien til å møtes. Var dette hevn overfor eks-mannen?

Bedre gikk det ikke for et annet ektepar som hadde gode økonomiske levevilkår. Mannen var på en forretningsreise og hadde da funnet en ny kvinne. Han ringte hjem til sin kone og fortalte siste nytt, han hadde funnet seg en ny ledsager og kom ikke tilbake til henne. Men spørsmålet var om hun kunne selge bilen for ham, for den var kostbar, og sette beløpet inn på hans bankkonto. Jo, kona innså tapt slag og lovet å gjøre det.
- Det første hun gjorde var å stoppe nabogutten med å tilby han bilen deres for 100 kr. Gutten sa ja og sprang hjem til sin far og fortalte at han hadde kjøpt naboens bil for 100 kr. Faren tok ham ikke alvorlig, men ble allikevel med gutten sin bort til naboen. Hun tok imot dem med et smil og da mannen sa at gutten hans påstår at du har solgt ham bilen for 100 kr., smilte hun og sa at det var helt sant. Så fortalte kvinnen om mannens oppførsel og at hun fikk i oppdrag å selge bilen hans. Da ble hevntanken for stor for henne og da mannen ikke hadde sagt noe mistebeløp for bilen, så tenkte hun at litt måtte han få igjen for bruddet.

Vi kan smile av slike historier, men virkeligheten er fortvilte barn og foreldre, som ikke finner løsningen på sine problemer.

Hevnen hører Herren til sier Paulus i Rom 12,19-21:

"Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet:  Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat,er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!"