"De som lever etter sin syndige natur, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til. For det mennesker av naturen trakter etter, fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred. Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det. Slik menneskene er i seg selv, kan de ikke være etter Guds vilje. Men dere er ikke i den syndige natur; dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til. Dersom Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende fordi dere er rettferdige for Gud. Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp, også gi deres dødelige legeme liv ved den Ånd som bor i dere." Rom 8,5-11.
   
Paulus gir en god definisjon på hva det er å være en troende kristen. Han kunne uttale seg sikkert om dette tema, da han selv fikk erfare denne forskjellen med å være i ånden eller å være i legemet. Paulus var jo en lærd mann i de jødiske skriftene, ja, alt det som stod i Det gamle testamemntet, var lagret i hans hjerne.
Men hva med Ånden? Bodde den i Paulus eller Saulus som hans navn var da. Nei, hadde han levet etter Ånden, så ville han ikke forfulgt Jesu disipler. Men det så han som sin hovedoppgave som fariseer å ta knekken på de kristne. Først når han møtte Jesus selv, ble livets arbeidsoppdrag for Paulus forandret. Nå kunne han hjelpe sin medsøsken i Herren og han "ofret" seg selv for å gi ut budskapet om frelsen i navnet Jesus.

Den syndige natur er bare oppatt av det jordiske, det som mennesket omgås hver dag. Snakket du med noen i dag som var opptatt med det himmelske, det som venter oss når vi forlater denne jord?  Vi blir ikke bare til jord igjen om vi dør med våre kjødlige legemer, nei, da reiser våre ånder hjem til himmelen, til Guds himmel, hvor Faderen,Sønnen og Den Hellige Ånd bor. Senere kommer vi til å få nye legemer også, det skjer i et nu,i et tolvtedels sekund, da vi skal rykkes opp i skyen for å møte Jesus.

Evangeliet, det glade budskapet, setter mennesker over fra døden til livet i Jesus Kristus. Hvem tar imot dette budskapet? De som er kallet av Gud, de som er bønnebarn fra sin egen slekt eller at noen troende har bedt for dem. En dag kommer lengselen inn i deres hjerter : - Jeg må bli frelst før jeg dør, for dør jeg uten Jesus så går jeg fortapt. Men hva lover Jesus til alle dem som tror på hans ord?

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud." Joh 1,12.13.