«Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen.  Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» 1 Mos 2,15-17.

Gårsdagens drypp ble litt "dommedagsprofetier" syntes en "bare en drypp" venn og skriver: 

"Nei jeg synes dette er for bastante påstander Halvorsen. Jeg tror alle mennesker som ikke har fått sjangs til å bli kristne får en mulighet senere.
Og jeg tror Herren har flere rom for ulike kulturer og andre for oss fremmede religioner. Hadde jeg f.eks. vært født i Thailand hadde jeg vel antagelig vært en troende Hinduist. Dette synes jeg er dommedagsprofetier vi ikke kan stå for: 
"Men hvor lenge er du et barn som hører Guds rike til? Ja, i vårt land er en myndig når en er 18 år, da bestemmer en selv det meste. Men Bibelen følger ikke våre lover her, men ----- «Kom deg vekk, din fleinskalle! Kom deg vekk, din fleinskalle!» Da snudde han seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Brått kom det to bjørner ut av skogen, og de rev i hjel førtito av barna." 2 Kongebok 2,23. .........
«Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld; for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik som jeg nå har gjort det." (delvis sitat hentet fra gårsdagens drypp)
- Jeg synes det er best å refere hva Jesus har sagt oss. Med hilsen om en god dag og takk for mange gode Drypp ellers."
- En annen "bare et drypp" venn og skriver : "Mange takk for de ord du sendte i dag, stå på og vær frimodig og sterk i Herren. Må din ånd, sjel og legeme være i topp stand."

"Det var under krigen. Jeg ble utnevnt til offiser i general Mannerheims hær. Det var en skrekkelig tid. Vi beleiret en by som var tatt av ”de røde”, og vi erobret den. En flokk ”røde” fanger ble overlatt til min varetekt. Sju av dem skulle skytes ved soloppgang mandagen etter. Jeg glemmer aldri den siste søndagen. De sju dødsdømte oppholdt seg i byens rådhus.... (En av fangene Koskinen var kristen og en medfange sier :)"Du har rett, Koskinen, sa endelig en av hans kamerater. –Bare jeg visste om det var nåde også for meg. Men disse hender har utgydt blod, og jeg har spottet Gud og trampet på alt som er hellig. Nå vet jeg at det finnes et helvete, og at det er på dette sted jeg hører hjemme. Han sank ned på gulvet med fortvilelse malt i sitt ansikt.
- Be for meg, Koskinen, stønnet han. –I morgen skal jeg dø, og min sjel er i djevelens hender!
- Og så lå da disse to røde på sine knær og ba. Det var ingen lang bønn, men den åpnet Himmelen for dem begge. Og vi som var vitne til det, glemte vårt hat. Det smeltet bort i det himmelske lysskjær; for her søkte to menn som snart skulle dø, forsoning med sin Gud. En dør inntil det usynlige sto på klem, og vi var betatt av synet. La meg fortelle i korthet at da klokken ble fire hadde alle Koskinens kamerater fulgt eksempelet, og var begynt å be. Ingen kan beskrive den underlige atmosfære. Noen satt på gulvet, noen satt på trebenker, noen gråt stille, andre samtalet om åndelige ting. Ingen av dem hadde en Bibel, men Ånden talte til dem. Så begynte noen å tenke på dem der hjemme, og det ble en ivrig skrivetime. Det ble bekjennelser og tårer i disse brevene. Natten hadde nå nesten gått og det grydde av dag. Ingen hadde blundet et øyeblikk. ....Jeg hadde møtt Kristus i noen av Hans nyeste disipler, og jeg hadde sett nok til å forstå at jeg måtte bli Hans, og at krigen var slutt for mitt vedkommende." (Sitat fra en bok ”..men så kom Gud.")