«Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Aron og hans sønner og si: Slik skal dere si når dere velsigner Israels barn: Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! Slik skal de legge mitt navn på Israels barn, og så vil jeg velsigne dem.» 4 Mos 6,22-27

Dagens drypp kjenner de fleste igjen fra kirker, bedehus og samlinger med troende kristne.  "Ta imot velsignelsen," sies det fra prest og pastorer etc. ved slutten av sammenkomstene i Guds hus.

Herrens ord til Moses var når Aron skulle velsigne Israels barn : «Herren velsigne deg og bevare deg!.....»  

Så da er vi Israels barn, født på nytt og innpodet på vintreet, Jesus Kristus. For et privilegium, hvilken velsignelse.

Denne velsignelsen gir oss framtid og håp, noe som Paulus beskriver slik  i 1 Kor 15,22-27:

«For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme. Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter. For alt har han lagt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han som la alt under ham, er unntatt. Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.»

God helg!