«Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde!» (Ord 3,7)

Det fortelles om en ateist som satt ved siden av ei lita jente på flyet, hvorpå ateisten snudde seg mot jenta og sa:

.  «Vil du prate litt? Du vet flyreisen går fortere om man prater med noen!»

.  den lille jenta svarte : «Hva vil du prate om da?»

.  «Å,  jeg vet ikke helt, men hva mener du om at det ikke finnes noen Gud, himmel, helvete eller liv etter døden?» spurte ateisten.

.  «Ok ,» sa jenta. «Det kan være interessant å snakke om det, men la meg stille deg et spørsmål først:

- En  hest, en ku og et rådyr, spiser alle gress. Hvorfor bæsjer da hesten klumper, kua store bløte klatter, og rådyra små harde kuler?»

Ateisten ble overrasket over jentas intelligens, tenker seg litt om og sier: - "Hmm!  ingen anelse."

. «Kjenner du deg virkelig kvalifisert til å diskutere Gud , himmel, helvete og livet etter døden, når du ikke kan forklare en dritt?»

- Noen ganger kan livet kjennes urettferdig selv om vi har blitt reddet av Jesus for tid og evighet, samt at vi befinner oss i samme båt som Ham.

Vi husker den gangen disiplene og Jesus kom ut for full storm på sjøen, hvorpå Jesus lå og sov i båten. Det må nesten være som de som satt bak i en livbåt og så avslappende på de andre framme i båten, som øste vann ut av bunnen på båten, slik at den kunne holde seg flytende :

- De to hadde følgende replikk: «Takk, Gud, for at hullet ikke er i vår ende av båten!»

«For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.» Rom 14,7