«La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!» 1 Tim 4,12.

Når en ungdom blir kristen merkes det snart i kameratflokken. De ser noe er skjedd med kameraten, han som før festet og drakk, er ikke å se på fester lenger.

Han har møtt Lyset, Jesus vår frelser. Skolearbeidet går mye bedre, han/hun har funnet en kilde å søke kunnskap i, nemlig bibelen.

Paulus formaner sin medarbeider om å legge vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren. Han måtte heller ikke forsømme nådegaven , som ble gitt ham ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste . Paulus bad han om å tenke på dette, leve i det, for at hans fremgang måtte bli åpenbar for alle! Om han ga akt på deg selv og på læren, og fortsatte med det, vil han frelse både seg selv og de som hører ham.

Denne formaningen gjelder også for ungdommen i dag, samt vi voksne også, vi skal være som et forbilde for de ufrelste menneskene. Det er så lett å komme i fristelser til å gjøre imot Guds vilje med våre liv. Kjærlighet til penger, til et liv i sus og dus uten Jesus. Se til at du er et forbilde som ærer Jesus med livet ditt, slik at menneskene drages inn til et evig liv med Jesus i sentrum.

«Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven.» Rom 13,8