«Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Barn, syndene dine er deg forlatt! Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte: Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud? Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta båren din og gå?» Mark 2,5-9.

Jesus ble vitne til at noen mannfolk brøt opp taket over stedet der han var. Og da de hadde fått en åpning, firte de ned en båre som en lam mann lå på. Det var jo en helt uvanlig måte å komme til Jesus med en syk person på, nemlig å bryte seg gjennom taket i huset. Men forklaringen var at huset hvor Jesus var , var fullt av mennesker, det gikk ikke an å komme seg inn på vanlig måte gjennom døren. Da fant mennene som bar den lamme på båre ut, at sannelig vi løfter han opp på hustaket og bryter oss hull i taket. Så tenkt, så gjort.

- Jesus ble imponert over deres tro, og sa til den lamme at syndene hans var tilgitt. Men der Jesus var, var også hans «voktere» de skriftlærde tilstede. Da tenkte de i sine hjerter akkurat det samme:

«Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud?» (vers 7).

Disse tankene merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv. Derfor sa han til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta båren din og gå?»Men sa Jesus til dem : «Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder» - og nå talte han til den lamme : «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem til ditt hus.» (vers 10-11)

Har du opplevet å være sammen med mange mennesker, som er kommet sammen for å høre en som taler om sitt liv, hvorpå de som kjenner personen fra barnsben av, tenker tanker i sitt hjerte, «og han/hun var ikke godt eksempel til etterfølgelse.» Tankene er negative. Hvorfor ? Jo, personen som taler må ikke tro han er noe! Vi kjenner både oldefaren,bestefaren og faren, for ikke å snakke om hele den slekta.

Hvordan er det med oss? Tenker vi gode tanker om folk som volder oss problemer i hverdag og helg? Eller setter vi oss selv høyt oppe på en «pidestall»?

Det er bedre å snakke til hverandre om «sannheten» eller å snakke om hverandre.

«Og han (Herren) sa: Jeg vil komme tilbake til deg på denne tiden neste år, og se, da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara hørte dette i teltdøren, som var bak ham. Nå var Abraham og Sara gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis. Derfor lo Sara ved seg selv og sa: Skulle jeg, når jeg er blitt gammel, føle lyst - og herren min er også gammel! Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og sier: Skal jeg virkelig føde barn når jeg er blitt så gammel? Skulle noen ting være umulig for Herren? På den bestemte tiden vil jeg komme til deg igjen, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn. Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo!»1 Mos 18,10-15.

Hans