«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» Joh 3,16.
Studerer du på Guds overveldende nåde , så er den vanskelig å gripe fatt i. Men om vi bruker Bibelen som kildeleting , oppdager du denne nåden lettere med å lese gjennom historiene om Guds eget folk. Søker vi i Bibelen på Jesu ættetavle etter de personene som står der, så vil vi finne mennesker som faktisk hadde svakheter og mangler som deg og meg. Da handler ikke nåde om å gjøre alle ting uten feil og mangler, men det er og blir en gave ... ja, en ufattelig gave gitt av Gud.
«Én ting er at jeg møtte Jesus. Men at han kjente meg, det er voldsomt. Han som er sønn av den Gud som er så fjern for mitt liv og min familie at min mor nettopp nå over kaffen kun kan bruke ham som et utropsord. - Gud, er du blitt religiøs? - Ja, det er jeg vel, svarer jeg og ser ned i gulvet, ikke flau, men sjenert. Selv for et ordrikt menneske som meg, er det vanskelig å få det sagt. Tro er et taust område, et tabu i mitt liv og i mange danskers liv. - Ingen må få vite noe om møtet mor. (Fra boken «Jeg møtte Jesus». Charlotte Rørth)
En uke til er til ende, det haster imot julehøytiden for Ola og Kari. Dagens drypp kommer til syne i full offentlighet med spørsmålet: Skal skolebarna våre få lov å gå på julegudstjeneste? Ja, sier noen få, men da må det ikke sies et ord som minner om forkynnelse, slik at barna begynner å tro at Jesus ble vår frelser for tid og evighet. Barnet i en krybbe i en stall, er ikke farlig å si, men å fortelle om Guds store nåde, at Gud elsket verden så høyt at han ga sin egen Sønn , det er å gå for langt. Da kan noen komme til tro på Jesus, som da etter Guds nåde vil få bo sammen i hans rike for tid og evighet.
Ærlighet gir seier, feighet gir nederlag. Julehøytiden bringer ut budskapet om barnet i krybben som ble den seirende vinner over menneskene og hele universet. En overskrift i nyhetene nylig : «Menneskeheten lever på overtid: - Og det er ikke så mye vi kan gjøre med det. Det har gått 65 millioner år siden sist gang en komet med potensiale til å utslette menneskeheten traff Jorda.»
«Jorden brister, ja, den brister. Jorden revner, ja, den revner. Jorden rystes, ja, den rystes. Jorden skal rave som en drukken mann og svinge hit og dit som en vakthytte. Dens misgjerning skal tynge på den, den skal falle og ikke reise seg mer. På den tiden skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høye og jordens konger nede på jorden. De skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengselet. Og etter lang tid skal de få sin straff. Månen skal blyges, og solen skamme seg. For Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem. Og Guds herlighet skal stå for hans eldstes øyne.» Jes 24,19-23.
Ha en ærlig og en oppriktig god helg med ordene: «Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse.» Sal 62,2