«Men om noen mener at han handler uriktig mot sin ugifte datter, og hun alt er over ungdomsalderen - og det må så være, la ham gjøre som han vil, han synder ikke. La dem gifte seg! Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noe som tvinger ham, men har det i sin makt å følge sin egen vilje, og har satt seg fore i sitt hjerte å holde sin datter ugift, han gjør vel. Så gjør da den vel som gifter bort sin datter, og den gjør bedre som ikke gifter henne bort.» 1 Kor 7,36-38.

Å gifte bort sin datter er en av en fars viktigste plikter i et land der gutter vurderes høyere enn jenter, der engstelige, håpefulle foreldre rutinemessig underkaster sine døtre formell inspeksjon fra slektningene til potensielle brudgommer og der en særlig attråverdig ung mann ofte loves bort til datteren i den familie som kan komme opp med den største medgiften. Paulus hadde god kunnskap om en fars råderett til å gifte bort sine døtre, men i dagens drypp sier han sin mening om når en mann vil gifte bort sin datter, samt en annen som vil holde sin datter ugift. Faren som vil gifte sin datter bort, gjør rett, sier Paulus, om datteren alt er over ungdomsalderen. Faren som vil holde sin datter ugift gis også rett til det. Paulus uttalte seg om troende foreldre som hadde ugifte døtre.

På våre breddegrader er det ikke lenger farens bestemmelse som gjelder for sine barns tilkomne ektemenn, men hun/han finner sin utkårede selv, og får kanskje farens velsignelse til den utkårede. Men anno 2016 i en annen verdensdel , leste jeg dette nylig på internett:

Mohammad xxx xx-xxxx giftet bort sine to jenter i april. Også de var 13 og 14 år gamle.

– Mitt hjerte blør, men jeg var tvunget til å gjøre dette, sier han. – Jeg har ingen jobb, og det er vanskelig å brødfø alle de 10 barna. Han forteller at han fikk 1600 dollar for hver av jentene i medgift.

Men etter å ha betalt for bryllupsfestene og gjort opp annen gjeld, er det knapt noen penger igjen.

– Hvis det blir verre, er det ingen tvil om at jeg vil gifte bort min 12 år gamle datter, sier xxxx. Hans 14 år gamle datter xxxxx, kledd i heldekkende, svart abaya, venter på at hennes 21 år gamle ektemann Zaid skal komme hjem. Utenfor teltet deres sparker noen gutter ball, og jentene hopper tau. Men Fatma har brukt hele dagen på å lage mat og vaske klær for svigerforeldrene. På spørsmål om hva mannens familie heter, svarer hun at det vet hun ikke.

Vår del av verden er det stort sett motsatt, vi gifter oss slik det passer oss, uten å tillegge det moralske ansvar noen betydning. Vi gjør som vi vil og tror at dette er framtiden.  Daglig «høster vi inn» det vi har sådd ut – vold, drap, trusler, barnemishandling, ran, utroskap etc. Redningen utfra dette onde er frelseren Jesus Kristus, han og ingen andre kan gi oss framtid og håp i evighet.

«For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»   Ef 6,12