«Og David sa til Saul: Ingen må miste motet på grunn av ham! Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.» 1 Sam 17,32.

Hvem har ikke hørt om David og kjempen Goliat? De to navnene brukes enda i dag som et uttrykk for en situasjon hvor to parter som ligger i strid med hverandre, der en av partene er suverent større enn motparten. Da sier en at det er som David imot Goliat. Underforstått at «David» vil tape mot «Goliat vil vinne. Men da ser en saken utfra et menneskelig synspunkt, men David regnet med Guds kraft i sin handling imot Goliat.

- Før han kunne melde seg til tjeneste for kong Saul, fikk han høre et sleivspark fra en av sine brødre, som allerede var med i hæren til Saul. David hadde nemlig spurt noen i hærflokken til Saul om hva han ville få den mannen som felte denne filisteren og tok skammen bort fra Israel? Ordene kom kong Saul for øre og David ble tilkalt.

- Saul sa til David at han ikke kunne greie å gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Han mente han var for ung, og Goliat var jo en krigsmann fra sin ungdom av. Men David svarte Saul med å fortelle åssen han tok knekken på løver og bjørner , da de tok sauer fra flokken hans. Og han mente det skulle gå slik med denne uomskårne filisteren som med rovdyrene, fordi han hånet den levende Guds hær. Herren, som hadde fridd han av løvens og bjørnens vold, han skulle nok også fri han av denne filisterens vold. Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg!» David fikk hele rustningen til Saul, som han kunne bruke i slaget mot Goliat. Men David var ikke vant med slikt utstyr, så han kastet det fra seg og brukte sine egne «våpen», en slynge og 5 glatte steiner. Goliat kom nærmere og nærmere bort mot David og utbrøt mot ham: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?» Goliat forbannet David ved sin gud, men David tok staven sin i hånden og søkte seg ut fem glatte steiner i bekken. Dem la han i gjetertasken som han hadde med seg, og slyngen sin hadde han i hånden. Så gikk han fram mot filisteren. «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet.» sa David og tok å la en stein i slyngen sin og slynget han ut og traff filisteren i pannen. Steinen trengte dypt inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden. David tok sverdet til Goliat og dro det ut av sliren og drepte ham og hogg hodet hans av med sverdet. Og da filistrene så at kjempen deres var død, tok de flukten.

Hva lærer denne fortellingen oss? Jo, vi har vært og blir stadig utfordret av flertallets syn på hvordan Bibelens ord skal praktiseres. Flokken som representerer David blir hånet

av Goliats folk, og de stormer fram mot de bibel troende «Davidene». Kirkens hyrder står tafatte og ser på fiendens angrep mot dem, men ingen av dem tør å gå imot kjempen «Goliat».

- Men vi har jo vår David i dag som har vunnet seier over Goliat, over ondskapen i denne verden, hans navn er Jesus Kristus. Han ble hånet og spottet, og flertallet av folket fikk han korsfestet, mens hans død ble vår redning for våre synder. Han trådte Satan under sine føtter og satte menneskeheten i frihet fra Satans lenker. David har vunnet over Goliat, slik som Jesus vant over Satan.

«For alt har han lagt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han som la alt under ham, er unntatt. Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.» 1 Kor 15, 27-28.

God helg!