«Og Abimelek sa: Se, landet mitt ligger åpent for deg. Bo hvor du finner for godt! Og til Sara sa han: Se, nå har jeg gitt din bror tusen sekel sølv. Det er en sonegave for alle deres øyne som er sammen med deg. For dem alle har du nå fått oppreisning. Så ba Abraham til Gud. Og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, så de fikk barn.  For Herren hadde aldeles lukket for hvert morsliv i Abimeleks hus for Abrahams hustru Saras skyld.» 1 Mos 20,15-18

Abraham dro videre etter han hadde bedt Gud om å spare Sodoma om der var 10 rettferdige i byen og det hadde Gud lovet ham. Men så viste «opptellingen» for Gud at det var bare 4 og det var Lots familie . Abraham kom til sydlandet og slo seg til mellom Kadesj og Sur, men senere bodde han en tid i Gerar.  Der sa Abraham om Sara, sin hustru: «Hun er min søster." Da Abimelek, kongen i Gerar, hørte det så sendte han folk av sted og tok Sara. Men Gud kom da til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: «Du er dødsens på grunn av den kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns hustru.» (1 Mos 20, 3).

Abraham visste at han hadde en fin hustru og under de forholdene som rådde i de områdene, så tenkte han at kongen kunne drepe ham for å få tak i hans hustru. Derfor tok han en nødløgn som faktisk var sann, nemlig at Sara var hans halvsøster. Hun var datter til faren, men moren var ikke Abrahams mor. Men løgnen var at han sa ikke at han var gift med henne. Men Gud kom Abraham til hjelp og talte i en drøm til kongen, som hadde tatt Sara til seg, at rørte han henne så var det døden for ham og hans folk.  Kongen ble jo vettskremt av mindre, så han bedyret sin uskyld overfor Gud. Så kommer dagens drypp inn og alt ordnet seg for Abraham og kongen.

Dagens Norge. En asylsøker dro fra sitt hjemland til Norge for å tjene penger for å brødfø sin familie som sultet i hans hjemland.

Da han kom hit til landet opplyste han ingenting om grunnen til hvorfor han kom , han tok en «nødløgn» og sa at han var forfulgt som en kristen i hjemlandet. Myndighetene nektet ham opphold og dermed stod utkastelse av ham for døren.

Mannen prøvde å tjene penger for å sende hjem til dem som sultet og det greidde han flere ganger. Men så kom politiet for å hente ham og sende ham ut av landet, men før de kom til boligen kjente han seg urolig og dro ut derfra. Men kom tilbake da han kjente farvannet var åpent igjen. Dessverre har han ikke flere muligheter igjen om å søke om opphold her i landet, og han nektes å jobbe for tjene penger. Folk som bruker han til å jobbe for seg, blir anmeldt.

- Mannen løy for ikke å bli sendt ut av landet, men fakta var at sulten drev ham ut for å berge sin familie fra å sulte i hjel.

Abraham fikk hjelp av sin Gud fra å miste sin hustru, selv om han løy for kongen og sa at det var hans søster, men oppga ikke at det var også hans hustru. Asylsøkeren sa at han var forfulgt for sin tro, men sa ikke at det var for sulten. - Kan en koble disse to historiene til hverandre?

«De ropte til deg og ble reddet. Til deg satte de sin lit, og de ble ikke til skamme.» Sal 22,6