«Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!»1 Kor 10,12 

Har du prøvd å gå på line . Det er en av de herligste og klassiske kunster, skrev en på nettet.  Du setter opp en line mellom to trær og så er det bare å gå på lina mellom de to trærne . Hva er det første du oppdager ? At det er lettere sagt enn gjort . Du må øve deg i å balansere og du finner snart ut at det er lettere å gå på en strek på jorden enn å kontrollere kroppen på en line. Når du skal gå på en line så må du ha blikket festet på et fast punkt foran deg. Ser du ned så vil du snart komme utav balansen og du faller ned fra lina. Det samme vil skje om du ser snart på den venstre siden, for så å skifte blikket til den høyre siden. Du vil komme utav balansen og falle ned.

Hvordan er det med oss som kristne mennesker? Dagens drypp henviser oss til ikke å tro at vi står støtt på vår vandring uansett , plutselig er fallet der og du må bekjenne : Jeg falt, beklager! Om du derimot fester blikket ditt bare på Jesus, så vil du ikke falle i ditt trosforhold med Ham. I vår tid med alt «søppel»  omkring en ,som kan få en til å komme bort fra troen på Jesus, da er det viktig å ha blikket festet på Jesus.

Apostlenes gjerninger 2,2 viser til Davids erfaring med å ha blikket festet på Herren:

..»Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes.»