«Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir englemsomhører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.» Jak 1,25
Det er noe merkelig å kunne skue inn i frihetens fullkomne lov og likedan kunne fortsette med å gjøre det. Du husker Jesus fortalte om to sønner som en far hadde hjemme på gården sin.Faren gikk til den ene og sa: «Sønn, gå i dag og arbeid i vingården!» Han svarte nei til faren for han ville ikke. Men senere angret han på avgjørelsen og gikk allikevel å jobbet i vingården. Faren gikk til den andre sønnen og sa det samme til ham, som han hadde sagt til bror hans. Han svarte ja til far sin med en gang, det skulle han gjøre, men han gikk ikke til vingården.
Hvem av disse to gjorde nå farens vilje? spurte Jesus ypperstepresteneog de eldste . De svarte at det måtte være den første. Jesus sier til dem:
«Sannelig sier jeg dere: Tollere og horkvinner går før dere inn i Guds rike. For Johannes kom til dere på rettferds vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og horkvinner, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere heller ikke senere, så dere trodde ham. » (Matt 21,28-32).
Hvordan viser de to sønnene seg i dag i kristne sammenheng? Et er sikkert at Jesus leder aldri noen ut i en oppgave uten at han også utruster vedkommende for oppgaven. Derfor er det så viktig
Å søke hans vilje i alt vi foretar oss. Mange kristne er utbrente i dag pga at de tror de må være med på alle gjøremål, for det er jo uåndelig å si nei til oppgavene i menighetene eller i jobbsammenheng . De verste en kan møte på er de som prater og prater i en «åndelig» atmosfære , men som aldri gjør de «åndelige fraser» ut i det praktiske liv. Det er bare ord. I slike tilfeller kommer dagens drypp inn : «slik at han ikke blir englemsomhører, men gjerningens gjører.»