«Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.» Gal 5,1
I dag den 8. mai 1945 fikk vi friheten tilbake over vårt land. I hele 5 år hadde et annet land vært hersker over oss, de tok vårt land med militærmakt. Mange av våre landsmenn ofret livet i motstandskampen mot fienden, våre landsmenn ville ha herredømme over vårt Norge selv. Det så mørkt ut de første årene at de ville lykkes, men så øket presset mot fienden og til slutt måtte han gi opp, Norge var atter et fritt land. Nå er det gått 72 år og vårt land og folk har hatt friheten hele denne tiden.
Men en ytre frihet er ikke alt, men har vi derimot den indre frihet også, da har vi full klaff i våre liv. Israelittene fikk oppleve hva ufrihet var og da ga profeten deres følgende sannhetsord på vegne av sitt folk i bønn til Gud :
"Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss. Ved deg alene priser vi ditt navn. Døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp. Derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet. Du gir folket vekst, Herre! Du gir folket vekst og viser din herlighet. Du flytter alle landets grenser langt ut. Herre, i nøden søkte de deg, de sendte opp stille bønner da din tukt kom over dem. Likesom en kvinne i barnsnød vrir seg og skriker i sine veer når hun skal føde, slik gikk det oss for ditt åsyn, Herre. Vi var svangre, vi vred oss. Men da vi fødte, var det bare vind. Frelse ga vi ikke landet, og ingen ble født til å bo på jorden." Jes 26,13-18.
Denne erkjennelse må også vårt land og folk erkjenne overfor Herren den allmektige, så vil vi ha frihet i dobbel forstand, først landet og folket i det ytre og så friheten i vårt indre menneske. Vi heiser vårt korsmerkede flagg i dag for å markere vår frihet for kropp og sjel.