«For jeg frykter for at jeg kanskje ikke skal finne dere slik jeg ønsker, når jeg kommer - og at dere skal finne meg slik dere ikke ønsker, at det skal være strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet, uorden.» 2 Kor 12,20.

Paulus var apostel som reiste rundt til de forskjellige menighetene som han hadde grunnlagt i Lille-Asia m.fl.og lærte disippelflokkene åssen de skulle holde seg på «veien med Herren».

Han hadde skrevet brev til korinterne og påpekt ting som han hadde sett i deres menighetsliv . Nå skriver Paulus et brev til dem for å minne dem om ting som han hadde påpekt før hos dem, og han har en liten anelse om at han vil møte menigheten litt uforberedt. Han frykter for at han ikke vil finne dem slik som han hadde ønsket og de samme tanker har menigheten om ham. Ønsket Paulus hadde var at han ikke skulle finne menigheten i strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet og uorden. Alle disse punktene er like aktuelle for våre menigheter hos oss i dag. Du finner vel ikke en menighet i vårt land, som ikke kjemper med disse problemene. Pastorene passer på sine får , slik at de fyller sine liv med gode ord om hverandre og til hverandre. Peter var også apostel, utnevnt av Jesus selv til tjenesten, og i 1. Pet 1,1-2 skriver han:

"Peter, Jesu Kristi apostel - til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål!"

I samme brev formaner han de eldste til å vokte, passe på den Guds hjord som de har hos seg, idet dem har tilsyn med den. Men dette skal ikke være av tvang, men frivillig uten baktanker for ussel vinning skyld. Nei, dette må gjøres med et villig hjerte uten å herske over menighetene som er betrodd dem. Han bød dem å bli forbilder for flokkene de skulle vokte.

Det samme gjelder for de som i dag er satt til å vokte en menighet som de er betrodd. En god sauebonde gir sine sauer gode beiteforhold om sommeren, slik at de er fete og godt i hold om høsten. Vinterforingen er det bonden som må tilpasse, slik at hver sau får nok mat og vann i seg. Dette gjør han av glede, ikke av tvang, for dette er hans levebrød. Slik også med hyrder over menigheter i dag. De som leder hjorden sin etter Guds ord og lærer dem å leve sitt liv rent etter Guds ord, de vil oppleve å få et rikt og sant menighetsliv.

«Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Av dine befalinger får jeg forstand, derfor hater jeg all løgnens sti.» Sal119,104-105