«Vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.» 1 Mos 50,21

Dagens drypp handler om en familie, en stor familie som kom til Egypt. Familiens far hette Jakob og alle av hans hus, sytti sjeler, som kom til Egypt. Den ene sønnen, Josef, var bosatt der fra før. Han hadde hans brødre solgt som slave til noen kjøpmenn som kom forbi marken der de gjette feet til far sin , Jakob. De løy til sin far og sa at Josef var blitt tatt av rovdyr.

Men Josef opplevet nedturer og oppturer i Egypt, men til sist ble han nest etter farao i Egypt. Herren hadde vært med ham hele tiden og gitt ham visdom og forstand. Etter en drøm som farao hadde, og der ingen av hans spåmenn kunne tyde den, ble Josef hentet til farao’s hus. Josef fikk tydningen fra Herren og resultatet av tydningen gjorde Josef til nestleder etter farao. Josef tok inn 1/5 av avlingen fra alle i landet i de 7 gode årene, og lagret dem i byene, slik at når de 7 dårlige årene kom, kunne de ta fra lagrene med korn.

Jakob hans far hadde hørt om at i Egypt var der mat nok, men han visste ikke om sønnen Josef da, men det fikk han vite da sønnene kom hjem med korn fra Egypt. De måtte fortelle sannheten til sin far om Josef og nå ville Josef at hans far Jakob skulle komme til ham med hele sin familie. Slik gikk det til at hele storfamilien til Jakob slo seg ned i Gosen i Egypt. Jakob døde i Egypt, men hans sønner førte ham til Kana’ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den marken som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendomsgravsted, midt imot Mamre.

Nå var brødrene til Josef redde for at han ville ta hevn over dem, men dette hadde faren Jakob sagt til dem før han døde:

"Så skal dere si til Josef: Kjære, tilgi dine brødre deres misgjerning og deres synd, da de handlet så ille mot deg! Nå ber vi, tilgi oss vår misgjerning, vi som også tjener din fars Gud. Og Josef gråt da de talte slik til ham. Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere. Da sa Josef til dem: Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker. Vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem." 1 Mos 50,17-21.

Hva lærer dette oss som lever i dag? Jo, at om vi har vært stygge mot en av våre søsken, så er Herren rettferdig og holder sin hånd over den som blir urettferdig behandlet av sine egne. Siden vil Gud bruke den som er urettferdig behandlet til å «redde» sine søsken fra farer.

"Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle." Sal 34,20