«Og han sa: Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du min styrke! Herren er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.» Sal 18,2-3

David har vært i nærkamp med sine fiender, men Herren hadde fridd ham fra alle hans fienders hånd, og fra Sauls hånd. Hva gjør en da om man opplever en slik situasjon som David?

En som ikke har møtt Jesus som sin frelser ville kanskje ha seg en skikkelig fest med alkohol og sine venner, men en som har Jesus til sin frelser ville nok ha takket ham for redningen.

David sier at han har sin Herre hjertelig kjær, ja, han er styrken hans. David slår fast at Herren er også hans klippe, hans festning og frelseren hans. Kan vi bruker samme sikkerhet i våre ord, når vi skal beskrive vår indre trosglede.

«Min Gud er min klippe,

  som jeg setter min lit til,

  mitt skjold og

  min frelses horn,

  min borg.»

Vi i vårt land trenger som et samlet kristent folk å lære denne salmestrofen av han kong David. Da vil vi bli ydmyke av hjerte og eie Kristi sinnelag, slik at vi kan gå ut å proklamere Jesus som herre og frelser i våre hjerter. Om fienden kommer imot oss, så må han vike tilbake slik som Jesaja 59,9 sier:

«I Vesterland skal de frykte Herrens navn, og i Østerland hans herlighet. Når fienden kommer som en flod, skal Herrens Ånd drive ham tilbake.»

Ord til å ha på minne ved høstens stortingsvalg. Husker fra et valg, at når de som talte opp stemmene i stemmelokalet, så fant de en stemmeseddel hvor vedkommende stemmegiver sitertefra Jesaja 41,24 (N78BM):

«Se, dere er slett ingenting, og det deregjør, er ingenting verd. Avskyelig er det åvelge dere.»  P.S.Stemmeseddelen ble forkastet som ugyldig og lagt til side D.S.