"Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg." Gal 2,20

I uken som gikk møtte vi en kristen mann som vi kjente og som vi visste hadde  det tøft i sitt hverdagsliv.  Han gikk bort til min medfølger og fortalte ham da om en oppglødende opplevelse han hadde hatt nylig.

Mannen var så deprimert at han visste ikke ut eller inn av seg, hva skulle han gjøre? 

Plutselig, utav intet ser han en voksfigur foran seg . Denne voksfiguren måtte være Jesus Kristus,  og så skjedde det at voksen flasset av litt og litt av figuren. Snart var alt voksen flasset av og der stod Jesus Kristus

og smilte til ham.

- Nei, nå tenkte mannen, jeg gir opp meg selv, jeg orker ikke lenger dette livet.

-Da sa Jesus, som stod helt levende foran mannen: « Takk for at du endelig ga opp, slik at jeg kan få komme til i livet ditt!»

Fra det øyeblikket skjedde det noe forvandlende med hans liv, alt ble så lett og han gledet seg virkelig i Herren. Nå var alt det negative i hans tankeliv borte, han var virkelig blitt «en ny mann» i Kristus.

Nå ville han bruke livet sitt i Herrens tjeneste framover.

Dette vitnesbyrdet glødet opp oss to også. Jesus lever, han er ikke en voksfigur, men han lever.  Vi har så lett for å ha Jesus som en «voksfigur» , en som ikke lever blant oss, men som vi leser om i Bibelen. La oss få bort alle tankebygninger som har så lett for å bygge seg opp i oss, da livets gjøremål og opplevelser kommer imot oss.

"For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." 2 Kor 10,4-5.