"Med begge hender arbeider de på å få det onde til å synes godt. Fyrsten krever, og dommeren er villig mot betaling, og stormannen sier hva han ønsker, og slik vrir de det til. Den beste av dem er som en tornebusk, den ærligste verre enn en tornehekk. Dine vekteres dag kommer, da du blir hjemsøkt. Da blir de rådville." Mika 7:3-4
Om 22 dager er Stortingsvalget 2017 i gang. Dette valget er mer enn et stortingsvalg, det er vår avgjørelse om framtiden vår. Om vi ser oss tilbake til 1945, da ble landet og folket fritt for Hitlers rike. Folket var i seiers rus i flere dager, ja, uker etter 8. mai 1945. Det var lenge uvisst hva tyskerne i resten av Norge ville gjøre i sluttfasen, men det endte med at de overga seg natten mellom 8. og 9. mai 1945. Norge var nå et fritt land igjen og alle de som hadde flyktet fra landet under krigen, kom nå tilbake , de som ikke hadde mistet livet.
72 år er passert siden freden kom. Vårt land har ikke hatt krig på hjemlig grunn, men som Nato-medlem har vi stillet våre folk til disposisjon for deltakelse i krig i utlandet. I dette valgåret er vi opptatt med flyktninger som har økt i vårt land også. Som en kristen nasjon har vi alltid vært åpne for å hjelpe nødlidende, det være som u-hjelp eller å motta flyktninger fra krigsherjede land. Vår tro er tuftet på Bibelens lære, selv om vårt land har fått en økning i den humanistiske tanken, men de fleste flyktninger har sin tro tuftet på Koranen.
I disse dager opplever Europa en voldelig utvikling innen «flyktninger» som dreper uskyldige mennesker med å påberope seg Korans tro og lære. Som kristne regnes vi av dem som vantroende mennesker og de kan drepes etter Koranens bok. Dette har skapt en frykt i folket i Europa og det slår ut i det praktiske liv. Derfor er dette stortingsvalget et avgjørende valg; for hvordan vil de politiske partiene takle dagens flyktningspolitikk. Kan vi ikke lenger gå fredelig rundt på gater og streder uten å bli antastet ?
Dagens drypp peker på en sannhet, nemlig at «Med begge hender arbeider de på å få det onde til å synes godt.»