«Jeg vet om din trengsel og din fattigdom - men du er rik - og om spotten fra dem som sier de er jøder, men ikke er det, men er Satans synagoge.» Åp 2,9

Her er det to typer jøder som nevnes; de som er virkelige jøder, og de som bare kaller seg det i navnet, og ikke er det i gavnet.

En jøde er en som er lydig mot Gud, og rettferdig innenfor Guds lover, spesielt Moselovene (fra Mosebøkene i Det Gamle Testamente). De som tilhører Satans Synagoge har satt Talmud foran Torahen. Torahen (det gamle testamente) er ikke deres åndelige basis. Satans Synagoge følger en Babylonsk mysteriereligion, som i sin form er satanisk og svært fiendtlig mot alle andre enn de som tilhører Satans Synagoge, spesielt nedlatende og fiendtlig mot kristne. Deres hersker, som er Anti-Krist, vil komme til å sitte på sin trone i Jerusalem. Han som vil skjenke dem verdensherredømme.  Han blir den politiske hærfører som Kristus aldri ville være for dem. De mener at de er utvalgt og bedre. Det eneste de er utvalgt til er å vise oss er hvordan Guds barn overhodet ikke skal opptre, og hvordan Satans barn opptrer, slik at vi kan velge på fritt grunnlag, bevisst, om vi skal være med dem eller mot dem. Jesus sier til menigheten i Efesus at de har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og at den har funnet at de er løgnere.

Guds menighet i dag står overfor en ny utfordring , nemlig å prøve dem som sier de er flyktninger og ikke er det. Jeg avslutter dryppet med noen som lurte Josva og hans folk i sin tid:

«De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte, gjør nå en pakt med oss! Men Israels menn sa til hevittene: Kanskje bor dere her midt iblant oss, hvordan kan vi da gjøre noen pakt med dere? Da sa de til Josva: Vi er dine tjenere! Og Josva sa til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra? De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt, langt borte. Vi kommer for Herrens, din Guds navns skyld, for vi har hørt ryktet om ham og alt det han har gjort i Egypt, Her ser dere brødet vårt. Det var varmt da vi tok det med oss hjemmefra den dagen vi dro av sted til dere, men se hvor tørt og smuldret det er! Og her ser dere vinsekkene våre. De var nye da vi fylte dem, men nå er de sprukne. Og her ser dere klærne og skoene våre, de er blitt utslitt på denne lange, lange reisen. Da tok mennene og smakte på nisten deres. Men Herren spurte de ikke til råds. Josva tilsa dem så fred og gjorde pakt med dem om at de skulle få leve, og menighetens høvdinger avla ed på dette. Men tre dager etter at de hadde sluttet pakt med dem, fikk de høre at de var naboene deres og bodde midt iblant dem.» Josva 9,6-9,12-16