«Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.» Sal 139,8
Livet her på jorden kan for mange virke helt meningsløst. De finner aldri fred i sitt indre, men må stadig flykte fra sted til sted. Men hva flykter de fra? Jo, mange flykter fra Gud. Jesus kaller på dem dag og natt og ber dem komme til Ham, som er Veien, Sannheten og Livet. De er som oftes bønnebarn og da blir det hardt å stå imot kallet fra Jesus : Kom til meg!
En skriver på Internett:
«Tenkte å ta sitt eget liv, for å slippe mer ondt i livet. Men da jeg stod klar til å ta mitt liv, møtte Gud meg og viste meg at jeg ble ikke kvitt problemet mitt i dødsrike heller, det ville bli bare verre.» Da forstod han at han hadde møtt Gud . «Jeg gir meg over til deg,» sa mannen, og så begynte en vandring med ham, ikke med et helt hjerte, men han visste at utenom Gud kom han ikke.
I dag er han født på ny og har funnet Jesus Guds sønn i sitt liv.
En trofast bedende kvinne sa følgende: «Har et menneske det ikke rent utenfor seg, så har det menneske heller ikke det rent innvendig.»
Det hun mente var at menneskene måtte ha det i orden utvendig om vedkommende skulle ha et hellig og godt liv innvendig. Hun ville snart oppdage om det utvendige bare var «fasadebelysning», for innenfor var det bare rot i hele sjels- og åndslivet. Da hjelper det lite i lengden med et alfa-kurs i god moral eller en fariseerisk bokstavtro som viser at det er forordninger og systemer i ditt indre som styrer livet ditt.