«Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Joh 14,6
Et menneske som ikke har liv i seg, er et dødt menneske. Livet blir holdt i live av en blodpumpe som pumper ut blod til kroppens organer. Stopper blodpumpen i et menneske, så er livet på jorden over. Men med samme livet ebber ut, stivner menneskekroppen til, og ånden og sjelen forlater kroppen. De som hører Jesus til er alt transportert av engler til Guds paradis i himmelen, der begynner et åndsliv i Jesus nærhet. Forfatteren av Hebreerbrevet uttrykker seg slik i kapitel 12,22-24:
«Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod." Hebr 12,22-24
Jeg forstår ikke at menneskene ikke vil tro på Jesus som var synlig iblant verdens folk i den tiden, og viser seg synlig for mange lengtende mennesker. De fleste tror i sitt hjerte at Jesus var en mann som gjorde gode ting for menneskeslekten, men de tør ikke å tro på ham i dag som en verdens frelser. Å være en Jesu disippel i dag er så stort at ingen av oss kan fatte og forstå det med våre tanker. Jesus er kjærlighet og derfor er vi nødt til elske hverandre om vi skal være Guds tjenere. Vi må ta opp vårt kors hver dag og følge i Jesu fotspor. Det kan koste oss livet, men hva gjør det når Jesus gir oss livet for evig.