«Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve.» Joh 14,19
Jesus forteller sine disipler om en hemmelighet som skulle skje med ham. Han ville nå dra hjem til sin Far i himmelen og da ville verden ikke se han lenger synlig, men om noen elsker han, da holder de fast på Jesu ord, og hans Far skal elske dem. Derfor kommer Jesus og Faderen til dem og tar bolig hos dem. For den som ikke elsker Jesus, holder ikke fast på hans ord. «Det ordet som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg», sa Jesus til disiplene og det gjelder også i dag. For Jesus er den samme i dag, som i går, ja, til evig tid.»
Det spisser seg til for alle mennesker som ikke vil høre, eller tro på Guds ord. Mange kloke og høyt aktede mennesker lever i visshet at døden kommer for alle en dag, derfor gjelder det å bruke dagen i dag til å nyte den på beste måte. For en vet jo aldri hvor lenge en skal leve på denne jord, sier de. Lev livet og nyt det, er parolen fra verdens mennesker. Derfor er det godt å meddele disse menneskene, at ennå er det håp for dem etter dette jordelivet, for Jesus lever og tar vi imot hans frelse, ja, da skal også vi få leve, selv om døden kommer. Denne nyheten er mer enn en lottogevinst, nemlig at Jesus lever og vi skal leve i ham for tid og evighet.
Men det haster for de ufrelste menneskene å ta imot Jesu frelsetilbud. For tiden er kort og snart skal Jesus komme igjen for å hente sin menighet, sin brud. Disse ord er ikke svada, men en alvorlig påminnelse, at snart kommer Jesus for å hente alle dem som har tatt imot ham og som venter på ham. Hver morgen ser en mennesker på bussholdeplassen som venter på at bussen skal komme, og når den kommer stiger de på og drar imot reisemålet. Just slik må også vi stå ventende på Jesus, for han kommer, bombesikkert.