«Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.» Joh 10,16

Vi vet at Jesus kom til sine egne -jødene, for han var av Judas ætt. I hele Bibelen refererer Gud til Israels folk som hans sauer eller får. Husk derfor at vi var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, dvs jødene, de som med hånd er omskåret på kjødet. På den tid var vi uten Kristus, ja, vi var faktisk utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Vi var uten håp og uten Gud i denne verden, jfr Ef 2,11-22.

Men Jesus sier også til jødene, sine egne : «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.» Joh10,27. Jesus kom slektsmessig fra Juda, og ble regnet som en jøde, men ikke alle jødene ble regnet som hans får. I et ordskifte med dem sier Jesus: "Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får. Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.." Joh 10,25 . De som hører Jesu røst, er de som er født på ny. Her er ikke jøde eller greker, trell eller fri, nei, for Jesus er vår fred, han som gjorde de to (uomskårne og omskårne) til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet. Og han kom og forkynte evangeliet om fred for oss som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er vi da ikke lenger fremmede og utlendinger, men vi er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også vi hedninger, sammen med de jødene, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.

Så de som er født på nytt hører Jesu røst, det være seg, uomskårne eller omskårne, jøde eller hedning. Alle dem som tok imot ham regnes som Guds barn, de som tok imot hans navn.

Dette er bruden og brudgommen, som da er «én hjord og én hyrde». Men hva da med eiendomsfolket Israel? Paulus gir oss svaret i Rom 11, 24-32.

"Du ble avhogd av det oljetreet som av naturen er vilt, og mot naturen innpodet i et edelt oljetre. Hvor mye mer skal da de naturlige greinene bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører! For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet - for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder. Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. Dere var jo en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige. På samme måte har nå de vært ulydige, men ved den miskunn dere har fått, skal også de få miskunn. For Gud har innesluttet dem alle under ulydigheten, for at han kunne vise miskunn mot dem alle."