"De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de
stilte henne fram for ham. Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden. Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! "

Da Jesus hadde sagt disse ordene til de som anklaget kvinnen for hor, bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. Men da de skriftlærde og fariseerne hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først og til sist ble Jesus alene tilbake med kvinnen som sto der. Da rettet Jesus seg opp og spurte kvinnen om hvor anklagerne ble av? Om ingen hadde fordømt henne?
Hun sa at ingen hadde gjort det. Da sa Jesus til kvinnen:
 
"Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!" Joh 8,11 b.
 
Kvinnen fikk begynne på nytt med livet sitt. Nå var hun fri for lovens dom. Jesus hadde satt henne fri med sine ord til anklagerne. Lovens bokstav var klar, hor skulle straffes med døden, men Jesus ville ha
barmhjertighet framfor et offer. Jesus traff "spikeren på hode" på de som anklaget kvinnen. De fikk nemlig et motspørsmål av Jesus : "Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! "

De som følte seg mest skitten var de eldste, de gikk bort fra kvinnen først, siden kom de andre etter. De visste alle at de hadde gjort noe imot loven uten at de var blitt oppdaget. De var med andre
ord ikke rene innfor Herren.
Hvordan er det med oss som lever i dag som troende kristne. Er vi med i anklagergjengen som bare finner "offer" rundt oss? Husk som en predikant sa det:
"Hver gang du peker en finger imot din neste, så er der tre fingrer som peker imot deg selv. Vi husker også Jesu ord om "bjelken" i ditt eget øye, mens din søster/bror bare hadde en "flis" i sine
øyne. (Matteus 7,3)
Har vi noe imot noen, da ligger vi tynt an for himmelens rike. Vi blir nektet adgang om vi ikke tilgir den som har voldt oss ondt. Jesu ord lyder slik:
"For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt. " Matt 6,14-15.

Jakob spør og gir svar i kap 4, 1 og 6 :"Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant
dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?...Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde."
 
Jeg tror vi må ransake oss selv , før vi går løs på andre. Da kan vi ta samme stilling til vår prektighet som tolleren i Lukas 18,13 :
 
"Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig!"