"Når du løper sammen med fotgjengere, og de gjør deg trett, hvordan vil du da løpe om kapp med hester? Du kjenner deg nok trygg i et fredelig land, men hva vil du gjøre i krattskogen ved
Jordan?" Jer 12,5 

Om en følger dagens drypp så må en bare innrømme at kondisen er ikke god, om en klager på farten blant likesinnede, alle var jo fotgjengere. Hva har du da å komme med, om neste løp består i å løpe
om kapp med hester? Det sier seg selv du kommer til kort, du må gi opp å løpe for du har ikke kondis nok. Likedan kjenner vi oss trygge i vårt "lille fredlige land", men hva vil vi gjøre om vi kom inn i "de sterkt belastede områdene" i en av våre storbyer, på nattestid?
Om vi sammenligner vår kondisjon med trengsler vi møter i hverdag og helg som kristne,nå som
"fotgjengere", hva da med trengsler vi kan komme til å møte litt fram i tid, som kan sammenlignes med å løpe om kapp med hester. Det er derfor så viktig av vi er trofaste kristne nå.
 
"Mister du motet på trengselens dag, da har du liten styrke." Ords 24,10 (BM85)

Disippelen Johannes taler i Åp 1,vers 9, om å ha "del med dere i trengselen og riket og tålmodet i
Jesus" . Utholdenhet er en stor dyd som er forkynt gjennom hele Det nye testamentet. Jesus sier i Matt 24,9 og 13:
 
“Da skal de overgi dere til trengsel.....Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst!”

Vi vet at mange av våre brødre og søstre i Herren blir i dag forfulgt og torturert for sin tro i mange land, men allikevel tar ikke Jesus dem vekk fra denne jord. Men Jesus gjør de seirende midt i denne
trengselen,og noen kommer ut til friheten fra fengslene. Jesus er interessert i å redde oss fra det onde, selv om det kan koste oss trengsel. Jesus tillater at vi går gjennom trengsler , for han vet at det er den eneste måten vi kan bli åndelig sterke på. Du vet det sies alltid at "øvelse gjør mester". Skal vi bli sterke i Herren, så må vi være der Jesus vil bruke oss til en hver tid. Er vi bekvemme benkeslitere som søndag etter søndag, år etter år, ikke får høre annet enn søvndyssende ord, da vil vi få problemer om motganger kommer mot oss. Paulus og Barnabas styrket disiplenes sjeler, og formante dem til å holde fast ved troen og sa følgende:
 
"Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler" (Apgj 14,22).

Lydigheten mot Kristus må alltid være vår første prioritet. Vi skal ikke være bundet fast til åndelige
ledere - enten de kalles prester eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må hver og en våke - så vi oppfyller Guds ord for vår egen del:
 
"Forakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast på det gode. Hold dere borte fra all slags ondt. Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det"
1 Tess 5,20-24.