"For din miskunnhet er bedre enn livet. Mine lepper priser deg. Slik vil jeg love deg hele mitt liv, i ditt navn vil jeg oppløfte mine hender. Min sjel skal bli mettet som med fete retter. Med jublende lepper skal min munn lovprise deg. Når jeg kommer deg i hu på mitt leie, tenker jeg på deg gjennom nattevaktene. For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg. Min sjel henger fast ved deg, din høyre hånd holder meg oppe." Salme 63, 4-9.
Der er et sangkor som lyder : "Jeg er din, o Jesus, Jeg er din, bare din , Kjøpt til din å være, Helt og holdent din." Dette koret uttrykker en proklamasjon . Jeg vil tjene Herren Jesus med hele mitt liv . Det er lettere sagt enn gjort. Men leser en Salme 46,2 så bekrefter det verset at Gud er god , verset lyder: "Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor." Når det står i salmeverset "hjelp i trengsler" så betyr det at han alltid er tilgjengelig, øyeblikkelig. Troen min må hvile i den visshet at Guds Ånd alltid bor i meg til alle døgnets timer, dag og natt. Og da jeg tok imot Jesus i mitt hjerte, flyttet han inn og tok seg en bolig i meg, så da vet jeg at han lytter til alle mine  tanker og rop. Vi vet at dersom han hører oss så vil han gi oss det vi ber om. Jfr.1 Joh 5,15.
Den Hellige Ånd vil bevege himmel og jord for ethvert Guds barn som tar seg tid til å utøse sitt hjerte til Faderen uten å ha det travelt i hans nærvær.
Om vi leser videre Salme 62,6-8 så ser en at dette er en bønn av David som rørte ved Guds hjerte. Det David uttrykker er i korthet: -Vent kun på Gud. Ikke forvent hjelp fra noen annen kilde. Han alene må være vår kilde, vårt eneste håp og vern. Bare han kan gi oss styrken til å holde ut inntil svaret kommer. Da blir vi helt og fullt avhengige av Herren alene - da slutter vi med å se til mennesker etter hjelp,nei, da setter vi vår lit til Guds overnaturlige hjelp. Ingenting skal være i stand til å rokke oss og ingenting kan føre oss inn i fortvilelsens mørke.  "Jeg skal ikke rokkes," sier David .(Sal. 62,7).
Kjernen i det hele, hemmeligheten til å holde ut i bønn ,er det som de hellige opp gjennom tidene har lært seg, nemlig - å utøse sitt hjerte for Gud.

"Sett deres lit til ham til enhver tid, dere folk! Utøs deres hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt." (Salme 62,9).

Gud vil høre og svare oss når han ser at vi er villige til å stenge ute all media for en tid, slik at vi kan utøse våre hjerter. Vi tømmer alt ut foran ham, og stoler på at han vil svare oss. Et sønderknust hjerte foran Herren, av en tro som er født ut av forbønn fra et sønderknust hjerte, det tror jeg Herren vil svare  på. .
Et ord til slutt:
"Til deg, Herre, setter jeg min lit. La meg aldri i evighet bli til skamme!" Sal 71,1.