"Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger - så sant dere har hørt om husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere. Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.
Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristus-mysteriet. Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet." Ef 3,1-6.

Paulus kaller oss som ikke er jøder, for hedninger. Når vi i dag bruker ordet hedning, så tenker vi på en person som ikke kjenner Jesus som sin frelser.
Med andre ord ,som er en hedning en som ikke tilber Gud i himmelen. Jødene ble uttatt av Gud selv til hans eiendomsfolk. Det var faktisk bare jødefolket som Gud kjentes ved før Jesus kom til jorden. En jøde hadde ikke fellesskap med hedningene, men holdt seg stort sett innenfor sitt eget folk. Men vi vet jo at kjærligheten ikke alltid kjente disse grensene, så en jødisk kvinne kunne gjerne bli glad i en hedning eller omvendt. Men var du barn fra en jødisk mor, men far var greker, dvs hedning,så ble dette barnet regnet som jøde. Slik var situasjonen den gang han Peter fikk beskjed om å komme til Kornelius sitt hus. Peter måtte ha overbevisning at dette var etter Herrens vilje, for han omgikk ikke hedninger, som de skulle være jøder. Derfor sier han dette til Kornelius :

"Da nå Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham. Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske.
Og han samtalte med ham mens han gikk inn i huset. Der fant han mange samlet. Han sa til dem: Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent. Derfor kom jeg også uten innvendinger da jeg ble budsendt." Agj 10,25-29.

Vi er heldige vi som lever i denne nådetiden i Jesus Kristus. De som levde i tidligere tidsaldre var Kristus-mysteriet ikke gjort kjent for menneskenes barn, slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: " At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet."

Men vi kristne som har fått Jesus inn i våre hjerter, vi skulle så gjerne hatt alle våre medmennesker med oss på denne veien. Derfor må en bruke enhver anledning som Herren legger åpen for oss til å vitne for våre ufrelste brødre og søstre, at Jesus er Herre og frelser for tid og evighet. Denne arven om "Kristus-mysteriet" har Paulus gitt oss slik at vi kan bli innlemmet på Jesus Kristus kropp. Dette er en så verdifull opplysning for oss hedninger, at vi har fått del i Jesu legeme, at vi er lemmer på hans kropp og dermed hører Guds rike til. Ikke bare det, men at alt dette er gitt oss av nåde, ikke av gjerninger.

"For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde." Joh 1,16