"Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort noen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd. Og du, menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg." Esek 33,6-7.

Vi er startet på en ny uke og hva husker en fra uken som gikk?  Det som huskes best er de nære ting, så strekker en seg lenger og lenger ut i verden. Spesielt barna som lider under krig, en krig som ondskapen i menneskene har startet. Det finnes ikke ord for alt det en ser og hører, som kan uttrykke det menneskene opplever.

Dagens drypp omhandler vekteren som Herren hadde satt inn til å overvåke landets sikkerhet. Profeten Esekiel var en sådan vekter, han ropte ut til folket de ord
Herren sa til ham.Har vi i vårt land sånne vektere i dag?  Ja, vi har nok det, men gjør de jobben sin ? Roper de et varsko når de får en advarsel fra Herren til folket?

Ja, vi har de som er trofaste i jobben som vektere for Herren, men det sørgelige er at de blir ikke tatt alvorlig av de som styrer landet, og de som leder de kristne menigheter .

Etter krigen i 1945 ble det sagt av de som da styrte vårt land, - aldri mer nedrustning i vårt land, slik at vi er uforberedt på fiender, slik vi var i 1940. Men hva har skjedd på de årene som er gått?  Jo, vi har jo ingen fiender og da bruker vi ikke mer enn minium på forsvaret vårt.  Da er det ordene fra 1 Tess 5,3 lyder i mine ører:

"Når de sier: Fred og ingen fare! - da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. "

Hvilke tanker gjør en så på det åndelige plan, når biskoper og prester går imot Guds ord i dag? Når en vakthund settes inn til å passe på at uvedkommende ikke trenger seg inn på et området, ikke bjeffer når ukjente folk kommer, men i stedet  logrer den bare med halen. Er det en vakthund? Nei, men hva da med våre biskoper og prester i vårt land.  Sier de ifra til de som kommer imot dem og vil forandre Guds ord til sin egen tolkning? Nei, de logrer med "halen" og samtykker i motstanderens
oppfatninger. Jesus opplevet dette selv med å se på oppførselen av de skriftlærde og prestene :

"Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde." Matt 9, 36.

Vi trenger å være lydhøre overfor den Hellige Ånds stemme i våre hjerter, for tidene framover vil bare hardne til for oss som kalles for Guds folk. Måtte vil aldri la oss friste som Demas , som forlot flokken , " fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden,...." (Jfr 2 Tim 4,10 ).

"Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort?  Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige! "Joh 6,67-69.