"Da sa Kain til Herren: Min skyld er større enn at jeg kan bære den. Se, du har i dag drevet meg ut av landet, og jeg må skjule meg for ditt åsyn. Jeg blir en flyktning og en vandrer på jorden, og det vil gå slik at hvem som helst som finner meg, kommer til å slå meg i hjel. Men Herren sa til ham: Dersom noen slår Kain i hjel, skal det hevnes sjufold. Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel. Så dro Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte seg i landet Nod, øst for Eden. " 1 Mos 4,13-16.
Foreldrene til Kain var Adam og Eva. De fikk først Kain og Abel, siden fikk de Set, men da hadde Kain slått Abel ihjel av missunnelse. Kain var nå merket for livet. Han var fredløs, men Gud satte et merke på ham, som skulle berge livet hans. Vi hører mange ganger mennesker som sier at den og den er merket for livet. De mener da
at den opplevelsen disse har hatt, ikke kan gjøres ugjort igjen, de er merket for livet.
Vi som lever i dette århundre opplever å få mer og mer viten om oss selv. Å være en arvtaker kan i de fleste tilfeller være positivt. Men om arven er negativ, dvs du arver bare gjeld, da har du anledning til å fraskrive deg arven. Arvelateren hadde ikke skrevet hvem som skulle arve ham, men vår arvelov forteller oss hvem som kan regnes som arvtaker.Men hva med å ufrivillig arve gener som kan føre til sykdom med dødelig utgang fra våre foreldre, som igjen arvet dem fra sine forfedre? Er vi
nødt til å ta imot den arven? Har vi noe valg?
"Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. "1 Mos 1,27.
Orginalutgaven av mennesket var altså skapt i Guds bilde og alle gener var positive og oppbyggende, for Gud er kjærlighet.Når tid kom nedbrytene gener inn i mennesket? Fra dag en etter syndefallet i Edens hage. Da ble Guds advarende ord til Adam utløst, jfr.1 Mos 2,16-17:
"Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig dø."
Historien viser at Adam og Eva spiste av kunnskapens tre, men de døde ikke med det samme, men levedagene på jorden var nå tellbare. Synden, fallet fra Gud, var nå et faktum, vi var arveberettiget til å motta synden. Men heldigvis for oss mennesker, så kom Gud oss til hjelp, han sendte en redningsmann til verdens folk, hans egen Sønn. Han ofret sitt dyrebare blod for våre feil, slik at Gud ser oss feilfrie gjennom Jesus, hans Sønn. Så alle som tar imot ham ikke skal fortapes, men de skal arve et evigt liv. Alle våre arvelige gener er feilfrie pga Jesus.
Så da har Jesu ord i Joh 11,25-26 gått i oppfyllelse :
"Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
Ja, tror vi Jesu ord? Vi tar også med et viktig ord som Jesus har gjort for oss, nemlig ordene fra Jesaia 53,5:
" Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom."