"Og David sa: Så sant Herren lever: Herren skal selv slå ham, enten når dagen hans kommer og han dør, eller han drar i krig og blir rykket bort. 1 Sam 26,10.

David var forfulgt av kong Saul , og en natt gikk David og en medhjelper ned til leiren hvor Saul og hans krigsfolk lå og sov. De gikk helt opp til Saul, som sov med spydet ved sin side. Nå mente hans medstrider at nå kunne de drepe Saul, men da kommer dagens drypp inn med Davids sitt svar. Ved å lese dette dryppet, så kommer til til å tenke på salme 139,16 som også er skrevet av David, nemlig:
"Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet." Sal 139,16
Vil ikke disse ordene i salmen si at våre livsdager er fastsatt allerede før vi ble til? Eller er det anledning til å bestemme sine levedager selv? Jesus sier i Luk 12,25:

"Og hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?"

Så her har vi ingen innflyelse på våre levedager med å bekymre oss, men leser vi det 4.budet, så kan en trekke den konklusjonen at om du ærer din far og din mor, så lover Gud oss , at vi skal få bo lenge i landet. Om vi ikke gjør det, så gjelder ikke garantien? Vi snakker i dag om "aktiv dødshjelp" , dvs si at man skal selv få velg dødsdatoen. Hva da med våre fastsatte levedager? Når vi vet at Gud er allmektig, så vet han også at Kari og Ola valgte å bestemme dødsdagen sin selv. I Guds bok står allerede oppført våre levedager og da blir det de dagene som gjelder for oss. Mange har prøvd aktivt med å ta sitt eget liv, men har mislykket forsøket. - Men David sier noe i dagens drypp om vår livslengd, han har to utganger på livet . Utgang 1 er : "når dagen hans kommer og han dør." Utgang 2 er : "eller han drar i krig og blir rykket bort."
Utgang 1 er fastlagt av Gud, mens utgang 2 er indirekte selvvalgt. Kong Hiskia fikk denne beskjeden av Gud : "Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger."
Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren. Og han sa: "Å, Herre! kom i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i troskap og med helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne!" - Og Hiskia gråt høyt. Da kom Herrens ord til profeten Jesaja, og det lød så: "Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg legger femten år til din alder." (Jes 38,1-5)

Vi som hører Herren til skal ikke frykte, for Paulus sier i Rom 14,8: "For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til."

Et sangkor lyder : "Frykt da ei, stol på meg. Jeg skal deg bevare, til du står på himmelens strand blant den frelste skare."