"Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. " 2 Tim 3,14-15.

Timoteus var ifølge Bibelen en av Paulus' nære medarbeidere. Han sies å ha hatt en gresk far og en judeisk mor. Paulus må ha kjent til Timoteus familie for i 2 Tim 1,5 sier han:

-"For jeg er blitt minnet om din oppriktige tro, den som bodde først i din mormor Lois og i din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i deg."

 

Av erfaring så er det mye du kan lære, men en helt annen ting er om du er overbevist om at "dette tror jeg på?" Jeg gikk på søndagsskolen fra tidlig alder og opp til 12-13 års alderen. Jeg hørte om mannen Jesus som var Guds sønn, og som var barnas beste venn. Dette og mye mer hadde jeg lært om Jesus, men trodde jeg på det at dette var sannhet? Barnetroen min var det. Så fulgte tenåringstiden med konfirmasjonen. Vi gikk i kirken hver søndag og hadde konfirmantundervisning av presten midt i uka, for så å stadfeste sin dåp ved å konfirmere seg i kirken med overhøring i Guds ord. Det hele gikk etter et fastsett program og så etter kirketiden ble det privat fest for hver av konfirmantene. Dåpsfadderne og slekta var gjestene og gavene var konfirmantens høydepunkt.
- Fra den dagen ble vi nesten regnet som voksne, men Jesus ble ikke lenger en som jeg hadde med meg i hverdagen. Men så gikk årene og en dag fikk jeg høre fra mine kamerater, at en av mine brødre var blitt en kristen. Han trodde på Jesus, som frelseren for syndene hans. Det skulle gå flere år før jeg kom til den konklusjonen at jeg trengte Jesus som min frelser. Da ble jeg overbevist om det jeg hadde lært om Jesus, at det var sannheten. Nå var jeg blitt en personlig kristen, en som bekjente at Jesus var min frelser og herre. Jeg var blitt født på nytt. Jfr.Joh 3,3.
Men det var noe jeg hadde lært på søndagsskolen, som jeg ikke var blitt overbevist om, og det var barnedåpen. Jeg hadde jo lest i Bibelen og særlig i det nye testamentet, hvor der stod om dåpen. Apostelen Peter forklarer dette med dåpen slik i 1 Pet 3,20b-21:
", mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann,det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,"

Arken ble redningen for Noah og hustru,og deres tre sønner med sine hustruer. Ingen barn var med i arken. Åtte mennesker ble frelst (reddet) fra døden ved vann, noe  som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen, sier Peter. Jeg så da arken for meg flytende på vannet, og likeledes så jeg dåpen som et motbilde av arken. - Da innebar dette døden (drukning) for meg og da gikk det hele opp for meg. Jeg ble begravet med Jesus Kristus og oppstod med ham til et nytt liv sammen med Jesus. Her ble jeg lært av Den Hellige Ånd og da ble jeg overbevist om at dette var sannheten for meg.
Dåpen i Den Hellige Ånd hadde jeg opplevet tidligere, noe som vi kan lese at andre også fikk før de ble døpt , jfr. Apgj 10,44,46:

 

"Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet....Da sa Peter: Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi?"