"For jeg unnså meg for å be kongen om krigsmakt og hestfolk til å hjelpe oss mot fiender på veien. Vi hadde jo sagt til kongen: Vår Gud holder sin hånd over alle dem som søker ham, og lar det gå dem vel, men hans makt og hans vrede er over alle dem som forlater ham. Så fastet vi og ba vår Gud om hjelp, og han bønnhørte oss. Esra  8,22-23.

"Hvilken mektig Gud vi har, hvilken mektig Gud vi har," lyder en sang. Nå var Esra på vei hjemover til Jerusalem med en stort følge av sine medborgere, de hadde fått lov å vende tilbake til landet sitt etter 70 år i fangensskap i Babel. Esra var en skriftlærd mann, vel kjent med Mose lov, den som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen ga ham alt det han ba om, for Herren hans Gud holdt sin hånd over ham. Kongen i Babel, kong Darius, ga en befaling til sine stattholdere på den andre siden av elven:
"La arbeidet på dette Guds hus foregå uhindret! La jødenes stattholder og deres eldste bygge dette Guds hus på dets rette sted! Jeg gir nå befaling om hvordan dere skal gå fram mot disse jødenes eldste, så dette Guds hus kan bli bygd: " Esra 6:7-8

Men dagens drypp forteller om Esra og hvilket utsagn han og hans folk hadde sagt til kongen før de skulle dra hjemover til sitt land. Normalt var det ikke helt ufarlig å dra så mange mann i samme følge uten vakthold med seg. Men Esra unnlot å be kongen om krigsmakt og hestfolk som kunne hjelpe dem imot fiender på veien, for de hadde sagt til kongen at deres Gud holdt sin hånd over alle dem som søker ham og lar det gå dem godt. For de som ikke søker Herren er hans makt og vrede over, de som forlater Gud. Derfor måtte Esra og hans folk faste og be Gud om hjelp og han hørte deres bønn.
Hvordan er det med oss kristne i dag ? Setter vi den samme lit til Guds allmakt som Esra og hans folk gjorde?  Tror vi slik som Esra og folket trodde, at
"Vår Gud holder sin hånd over alle dem som søker ham, og lar det gå dem vel, men hans makt og hans vrede er over alle dem som forlater ham."

Martin Anderson fra Moss, var i 1937 vitne til en profeti som kom i pinsemenigheten i Moss, og som lød så : "Når det kommer olje opp fra Nordsjøen og langs den norske kyst, vil ting begynne og skje og Jesu gjenkomst nærmer seg." Resultatet ble for den som kom med profetien, at vedkommende ble bedt om å sette seg ned og at slikt tøv måtte aldri bli tillatt å komme med.Gud holder sin hånd over alle dem som lyder ham og alle som bor i Norge vet at profetien var sann. Oljen er vårt skattekammer i dag.Men har vi satt vår lit til Herren i våre gjøremål etter at oljen kom opp? Nei, aldri på årtider har vårt land vært så langt fra Israels Gud, som vi er i dag.
Er vi kommet så langt på endetidsskalaen som profeten Daniel sier i kap 12,10:

"Mange skal rense seg og gjøre seg hvite og bli prøvd, men de ugudelige skal fortsette å være ugudelige. Og ingen ugudelig skal forstå det, men de forstandige skal forstå." eller fra Johannes Åpenbaring  kap 22,10-11:
"Så sa han til meg: «Sett ikke segl for de profetiske ord i denne boken! For tiden er nær. 11 La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse."