"Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet." Salme 139,16

 

Tilfeldigvis 19. mai 2006 fikk evangelist Emanuel Minos inn en kristen tv-kanal direkte fra De forente Stater (USA), hvor en meget kjent kvinnelig kristen personlighet ble intervjuvet og hun kunne fortelle følgende:

-  Hun  ble oppsøkt av en ung kvinne, som ville bekjenne sin synd og bli frelst . Den unge kvinnen fortalte  evangelisten at hun hadde levd et lettsindig liv, i den tilstanden var hun blitt gravid og hun tok abort. Hun fortsatte å leve det samme livet. 2 år etter ble hun igjen gravid og igjen tok hun abort. Men denne gangen skapte det samvittighetsbebreidelse i hennes indre. For ikke lenge siden fortalte denne kvinnen til den troende kvinnen, falt hun i dyp søvn. Hun drømte , men det var
ikke drøm, det påminnet henne om en åpenbarelse, som hun aldri har vært vitne til i sitt liv. Hun ble ført til en stor slette, hun hadde aldri sett noe så vakkert. Gresset var grønt, men med en grønnfarge hun aldri hadde sett maken til. Slettene var dekket  med blomster, hun hadde aldri sett så vakre blomster og på sletten var det fullt av barn. De lekte på en måte hun aldri hadde vært vitne til før i sitt liv. Barna var uendelig vakre, de representerte alle nasjonaliteter og alle etniske grupper og en røst sa til henne:

- Dette er barn av fostrer som ikke fikk leve. Noen av dem vil aldri møte sine foreldre fordi de går fortapt, men vi tar vare på barna her i det evige. Og det ble sagt til henne, at når en mann og en kvinne kommer sammen og skaper et liv så er det med det samme evig.

- På en liten høyde så hun to små gutter.
De var så vakre , en røst sa til henne : " Det er dine to små fostre som du tok livet av".

Hun gikk bort til dem, omfavnet dem og gråt. Hun bad om tilgivelse  for det hun hadde gjort , samtidig ga hun dem hvert sitt navn, som hun ville gitt dem om de hadde levd her på jorden. Og disse navnene fikk de lov til å ha i den evige verden. Så ble hun ført tilbake i legemet og våknet. Hun gikk til evangelisten og bekjente hva hun hadde gjort og søkte frelse. (Gjengitt fra et møte i Evangeliesalen Berøa, Oslo -12.09.2006)

 

Guds plan fører folket til omvendelse. Herren vil ha alle med til sitt hjem i Himmelen, men på grunn av vår selvråderett over våre
liv her på jorden, avslår flertallet fra vårt folk Guds tilbud om tilgivelse fra skyld.

Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til
omvendelse." 2 Pet 3,9