"Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen." Salme 25,5.

Vi sier mange ganger til hverandre : Ja, vi kan aldri bli utlært! - Da mener vi at der er alltid noe nytt å lære, selv om du har lært ganske mye innenfor ditt fagområdet, så kommer der alltid noe nytt til. I dagens drypp ber salmisten om at Herren må lede ham i hans sannhet og lære ham. Jesus kom til oss og alle som har tatt imot ham leder han inn på veien, sannheten og livet, for Jesus er de tre ordene. Når vi daglig ber og legger alle ting i Herrens hånd, slik at vi stoler på ham, så griper Jesus inn i våre situasjoner. Jfr. Salme 37,5.
Når en kjenner at kroppen ikke vil fungere som normalt, så må en undersøke hos legen hva som kan være i ulaget. Da tar han flere forskjellige blodprøver, blodtrykk og puls etc. Viser  da resultatet at alle prøvene var gode, så er konklusjonen til legen, at det er ok med meg. Da var det bare en dårlig dag for kroppen min. Skulle det senere vise seg at kroppen begynner å "fyske", ja, da er det på an igjen. Oppsøke legen til ny sjekk. Det er som med bilen, den utsettes for slitasje og rust, men så lenge den går gjør en ikke så mye med det. Men så kommer EU-kontrollen og da avdekkes alt som ikke er i orden. Du får mangellapp med datofrist for å utbedre feilene. Gjør du ikke noe mer med bilen, så kommer de å avskilter den.
Hva gjør vi med kroppen vår? Vi kjører den etter hva  vår vilje gitter å gjøre, om du ikke har lært å lytte til Den Hellige Ånd som bor i ditt indre. Jeg synes salmisten uttrykker mine tanker også, ikke bare hans, når du leser salme 51,12-14:
"Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg! Gi meg igjen din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd!"
Ja, å kjenne den daglige frelsesfryden i Jesus Kristus gir balsam i våre sjeler og vi fryder oss over dagen som Herren har gitt oss.  Men å være en kristen gir oss mange opplevelser, noen gode, andre onde, det kommer an på hvor du bor i verden. Vi som bor i Norge har ikke noen forfølgelser fra myndighetene, unntatt de som ikke har statsborgerskap i vårt land. De blir "kastet" ut og sendt tilbake hvor de startet reisen. Våre myndigheter bryr seg ikke om du er en kristen, selv om du har flyktet fra hjemlandet på grunn av din kristne tro. Nylig ble en hel familie sendt ut til sitt hjemland Iran, og der møtte politiet opp og mannen ble tatt fra kone og barna. Siden har kona ikke hørt noe fra mannen sin og de selv måtte søke dekning for trussler som ble gitt dem. Så det som kommer opp i min hukommelse er "profetien" som kvinnen fra Valdres kom med til evangelist Minos i 1968 hvor hun sa bl.a. :

"Folk fra fattige land strømmer til de rike landene. De kommer til Europa, til Skandinavia, og også til Norge. Det blir mange av dem. Og folk begynner å mislike dem, og de blir hårde imot dem. (+ Minos sin tilleggskommentar: Da hun sa det begynte hun å gråte). De blir mer og mer behandlet som jødene under krigen. Da er målet for våre synder fullt. Krigen bryter ut. Først som en liten konflikt, en ubetydelig konflikt. Men den slutter ikke. Den tiltar og brer seg. Til slutt utvikler det seg til en stor krig. Mot slutten av den store krigen blir fryktelige våpen tatt i bruk, bl.a. atomvåpen. Luft, jord og vann blir forgiftet og ødelagt. Folk fra de industrialiserte land, Amerika, Europa, Australia, Japan og andre liknende områder, må flykte. De kan ikke bo der lenger. De forsøker å komme til de fattigste land som har unngått det verste. Men de vil ikke være villige til å ta imot dem."

"Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Må din gode Ånd lede meg på jevnt land!"  Salmene 143,10