"Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort. Mine øyne er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.  Vend deg til meg og vær meg nådig! For jeg er ensom og elendig. Mitt hjertes angst har de gjort stor. Før meg ut av mine trengsler!  Se min nød og min plage, og forlat meg alle mine synder!" Salme 25,1-18.
 

"Jeg får røre ved kanten av hans kappe og  han setter meg virkelig fri.  Jeg får røre ved kanten av hans kappe , vil han sette meg virkelig fri. Ja, jeg rørte ved kanten av hans kappe, og han satte meg virkelig fri," synger Borgesøskene.

Å ha et fortrolig samfunn med Jesus, det innebærer en nærhet til ham. som en ikke kan få bare ved å knipse med fingrene. Nei, det må opparbeides litt etter litt. Det som er det unike med et fellesskap med Jesus er at om vi mennesker faller " i tanker, ord eller gjerninger" , så er handa til Jesus alltid utrakt for å reise oss opp igjen om vi vil. Han tvinger aldri noen, slik som vi mennesker kan gjøre mot noen. "Vil du ikke, så  skal du" metoden er ukjend for Jesus, han vil ha alle frivillig med seg i sitt fellesskap.
Salmisten og kongen David hadde et fortrolig samfunn med Herren, hans øyne var alltid vendt til Herren. Salmisten David oppdaget at han var fanget i et garn, som han satt fast i. Han gjorde en synd som Herren ikke likte. Han tok en gift kvinne til ekte og satte hennes mann i fronten i krigen, slik at han ble drept. David var jo konge og hadde således full råderett over sine folk, men han glemte kongen over alle konger, Gud. Gud sendte sin profet Natan til David og han avslørte for ham at Gud hadde sett alle hans onde gjerninger. Da sa David til Natan: "Jeg har syndet mot Herren." Og Natan sa til David: "Så har også Herren tatt bort din synd. Du skal ikke dø." 2 Sam 12,13.
David var klok nok til å innse at han var avslørt av sin Herre og Mester, og han angret på det onde han hadde gjort og bad Herren om tilgivelse, jfr salme 51,3 :

"Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet!  Vask meg vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens meg fra min synd! For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg. Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort - for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer."

David ble utfridd fra garnet (synden) som hadde fanget ham. Han ropte på sin Herre:  "Før meg ut av mine trengsler! Se min nød og min plage og forlat meg alle mine synder!" og Gud og han hørte hans rop. Slike rop lyder ut ifra mennesker også i dag. Da er det godt å vite at Jesus, Guds sønn, er i blant oss og hører hvert sukk ifra oss mennesker. Han lengter etter oss og hans ord til oss lyder :

"Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! " Matt 11,28