"Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke." Joh 1,7-10.

En broder i Herren sendte meg ord som er aktuelle i dag, bl.a. følgende :

"Gud reiser opp menn og kvinner – Pionerer - som står fast i troen midt  iblant alle andre som er påvirket av vantro! De ser den nye veien som Gud rydder foran dem, til tross for at det ser umulig ut å gjennomføre i det naturlige.  Vi lever i tider av gjennombrudd og Gud har mange forløpere, men av de igjen er det noen få Han har salvet med ”gjennombruddsalvelse”. Gud har etterfølgere, Han har ledere og Han har pionerer – Pionerer er gitt en autoritet av gjennombrudd og de kan gjennomføre
det Gud sier i Jesaja 43.18:

”Tenk ikke på det som var, se – Jeg gjør noe nytt, nå skal det bryte fram.  Kjenner dere det ikke?”

Disse pionerne ”ser” dette nye med troens øyne, de ser hva Gud er i ferd med å gjøre.  Amos 3.7 sier at Gud gjør ingenting uten at Han forteller det til sine venner.  For å kunne ”se alt som skal bli nytt” – må vi leve i en nær relasjon til Jesus.  Amos sier at Han forteller det til sine venner – venner av Gud som kjenner Ham og vet at når Han har sagt at Han vil gjøre det, ja så gjør Han det! Deres overbevisning er ikke basert på hva de ser i det naturlige, men på hvem som forteller det til dem. Deres
overbevisning er på Gud selv, og de er gitt salvelsen til å være med å ”dra himmelen” ned til jorden, de har salvelsen til ta steget inn  og etablere Guds Rike i ”nytt land”.

Josva og Kaleb var to av 12 speidere/seere som Moses sendte av sted for å utforske "Løfteslandet" som lå foran dem.  Alle de 12 var kvalifiserte som pionerer – kvalifisert til å være de første som entrer inn i  en ny atmosfære. De var gitt ansvaret å utforske Kanaan, og de drog av sted og fant et land som fløt over av markens grøde, ett land med et stort potensial.
De kommer tilbake og avleverer fantastiske rapporter om landet Gud har lovt dem – de kunne vise til den enorme frukten de hadde med seg tilbake. 
Men i det de rapporterer om farene og hvor umulig det virker på grunn av alle menneskene og kjempene i landet, glemmer de Guds løfter og fokuserer på deres
egen dømmekraft – fokuserer på hvor umulig dette er for dem.  I stedet for at pioneren skulle forløse tro, entre inn i ett nytt land og etablere et sted som de kunne bo, forløser de en ånd av frykt over Israels barn. Med frukten i hånden, som symboliserte det fruktbare landet Gud hadde lovet, forløste de samtidig fryktens ånd.  

Gud hadde fortalt dem at Han skulle gjøre noe nytt for dem, føre dem ut av den tørre ørken og inn i et fruktbart land – og frukten de hadde med var et synlig bevis på Guds løfter.   Alle de 12 pionerne kunne fortelle det samme  ”Fruktbarheten var enorm, men farene var store – for store”. – jfr. 3.Mos 13."

Vi trenger voktere på "muren" i dag i vårt land. Voktere som står fast på Guds ord, som ikke viker tilbake når fienden kommer imot dem. Altfor mange av våre ledere har gitt etter for presset fra fienden, og har gått tilbake med "halen mellom bena".
Tør vi våge å stå på Guds løfter, når fienden kommer imot oss?