"Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. - For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus." Rom 3,21-24.

Paulus begynner dette kapittel med spørsmålet :  "Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen?""Mye på alle vis!" sier  Paulus. Først og fremst at Guds ord ble betrodd jødene. For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort.  Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. Hvor er så vår ros? spør Paulus videre. Svaret hans er at den er utelukket. Ved hvilken lov da? Gjerningenes lov? Nei, sier Paulus, det er ved troens lov. For vi er overbevist
om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. I begynnelsen etter Jesu himmelfart så gikk det ikke opp for apostlene at nå var deres Gud også hedningenes Gud. Vi husker Peters uttalelse til Kornelius hus :

"Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske
vanhellig eller urent." Agj 10,28.

"Det er fullbrakt, "sa Jesus på korset, og fra da av ble vi hedninger også regnet med av Gud. Han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.
Blir da loven opphevet ved troen? Nei, sier Paulus , "langt derifra! Vi stadfester loven."Vi lever i en spennende tid. Menneskene på jorden er blitt mer og mer kunnskapsrike, og det varier fra verdensdel til verdensdel. Der hvor kunnskapen øker så skjer det som oftes,at menneskenes forstand fraskriver seg en allmektig Gud. Men Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde, sier Jakob 4,6.

- "Den røffe snekkeren fra Lista hadde vært ute i hardt vær hele sitt liv - på mange måter. Gud hadde sannelig ikke vært mye synlig på livets hav. Å forbanne Gud hadde han gjort mer enn én gang. Aldri hadde Han der oppe hjulpet gjennom livets stormer. Den Gud som hans elskede kone ba til hver dag, kunne han godt klare seg foruten. Han visste ikke at Gud gjorde mye i hans liv gjennom konas inderlige bønn om frelse for sin ektemann. Han ba:
«Jesus, du som er allmektig, vis din allmektighet ved å stille havet!» Men nei, som han hadde erfart fra så mange ganger tidligere i livet, så kom det ingen svar fra det høye. Sjøen var like vill og voldsom. Da hørte han plutselig en høy røst som sa til ham : «Bare ro!» Odd Gunnar var ikke i tvil om at stemmen var Herren.
«Men jeg tør ikke ro», argumenterte Kjølleberg. Men stemmen kom igjen; «Bare ro!»
 «Jesus, hvis du sier det, skal jeg gjøre det,» responderte Kjølleberg - og gikk for å ta på seg tørrdrakta han hadde hengende i båthuset. Da kom stemmen igjen for tredje gang: «Nei, bare ro!» Han var ikke redd da han satte seg i båten, selv om bølgene gikk mye høyere enn jolla.
«Men går ikke dette bra, er det din feil Jesus. Da er det game over,» sa snekkeren før han tok spenntak for å møte de kolossale bølgene. «Nå vil det hoppe å sprette,» tenkte han.Etter noen få åretak merket han at noe var galt. Han dro vekk regnjakka som han hadde hatt godt trukket rundt
ansiktet.
 Båten lå helt stille i vannet - som om den skulle stått på land. Vannet helt ut til der årene sluttet lå speilblankt, men bølgene stod som en vegg, høyt over båten utenfor der årene rakk. Snekkeren kunne ro over som om det var den stilleste sommerdag. Hele veien var det en sterk frelsesvisshet i ham som bare eksploderte. Da han nærmet seg land, stoppet båten opp, snudde seg 90 grader og la seg inntil moloen. Kjølleberg hadde ikke tenkt på hvor han var skulle komme i land. Han gikk i land uten å bli våt på støvlene. «Han er min, Han er min!» sang det gjennom Kjølleberg. (Klipp fra NorgeIdag 30.12.2012)

"Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde." Ordsp 3,34