"Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg! Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften. Og hele folket så dette. De falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud! " 1 Kong 18,37-39

I dagens drypp har profeten Elias fått Israel og alle Baals profeter til å møte opp på Karmel-fjellet for å ofre til sine guder. Det kom fire hundre og femti Ba’als profeter og de fire hundre Astartes profeter som spiste ved Jesabels bord!
- Elias fikk nå tak i to okser. Han bad Ba’als profetene om å velge seg den ene oksen og hogge den i stykker og legge den på veden, men de skulle ikke tenne ild på. Elias skulle så stelle til den andre oksen og legge den på veden, men han ville ikke tenne ild på. Så bad Elias Ba’als profetene påkalle deres guds navn, og så ville han påkalle Herrens navn. Den gud som svarte med ild, han er Gud, sa Elias. Hele folket var enige i det. Ba’als profeter fikk begynne å velge ut den ene oksen og stelle den til først, siden de var flest, og så kunne de påkalle deres guds navn først! Men de skulle ikke tenne ild på. De så gjorde og påkalte Ba’als navn fra morgen til
middag og ropte: "Svar oss, Ba’al!" Men det var ingen røst å høre, og det var ingen som svarte. Og de hinket omkring det alteret de hadde reist. Men da det var blitt midt på dagen, spottet Elias dem og sa: "Rop høyere! Han er jo Gud. Han er vel falt i tanker. Eller han er gått på do eller er ute på reise. Kanskje han sover - så vil han vel våkne."
Da ropte de enda høyere og flengte seg med sverd og spyd, slik som de hadde for skikk, til blodet rant ned over dem. Det led over middagstiden, og de holdt på å profetere til bort imot den tiden da matofferet blir båret fram. Men det var ingen røst å høre, og det var ingen som svarte, og ingen som aktet på dem. Da ropte Elias til folkemengden og bad dem komme hit til ham! Hele folket kom da bort til ham. Og han satte i stand Herrens alter, som var revet ned. Og Elias tok tolv steiner etter tallet på Jakobs barns stammer - han som Herrens ord var kommet til, og det lød slik: " Israel skal være ditt navn."
Og han bygde av steinene et alter i Herrens navn. Og han gjorde en grøft rundt om alteret så stor som omkring to måls utsæd. Så la han veden til rette og hogg oksen i stykker og la den oppå veden. Han bad dem fylle fire krukker med vann og øse det ut over brennofferet og over veden! Dette ble gjort tre ganger. Og vannet fløt rundt om alteret. Også grøften fylte han med vann. Men ved den tiden da matofferet ble båret fram, trådte profeten Elias fram og sa: "Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette."

Resultatet ble dagens drypp. Hadde det norske folk blitt stillet ovenfor en slik utfordring som Elias gjorde mot Ba’als profeter, ville de da sagt som Israel:
"Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!"

Nylig hørte jeg om en pastor fra USA som fortalte om en menighet der borte som hadde fått en "brennevinsjapp" til nabo rett over gaten for deres menighetslokale. Dette likte de ikke og de ble enige om å be Gud fjerne dette utsalget. Det gikk ikke lenge før lynet slo ned i "sjappa" og alt brant opp. Menigheten takket Gud for bønnesvar.
Men eieren av "sjappa" gikk til retten med en anklage mot menigheten. Han la skylden for brannen på menigheten som hadde trodd på en allmektig Gud og  mente da at de var skyld i brannen på "sjappa" hans. Menigheten nektet for at de var skyld i brannen, men eieren av "sjappa" stevnet de for retten. Hver av partene stod på
sitt.
Dommeren ble da litt i et delemma i saken, for som han sa : "Jeg har et problem . På den ene siden har jeg eieren av  "sjappa" som tror på en allmektig Gud som brant ned "sjappa" hans, på den andre siden har jeg en menighet som benekter dette."

Vi husker Jakob og Johannes sine ord til Jesus, da folket i en samaritansk by ikke ville ta imot dem:

"Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde? Men han vendte seg om og talte strengt til dem og sa:
Dere vet ikke hva ånd dere er av. 56For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de dro til en annen by." Luk 9,54-56.