Mennesket har alltid vært fascinert av tall, og det har da også vært nødvendig å kunne en viss grad av elementær matematikk for å for eksempel kunne bygge et hus eller forme komplekse strukturer av ymse slag.

Et godt eksempel på dette er det tallet som vi kjenner som π (se illustrasjonen).

Vi kan spore historien til – eller snarere jakten på verdien av π tilbake til cirka 2000 FK. På dette punkt i historien beregnet babylonerne π til verdien 3, 125. På samme tidspunkt beregnet egypterne, knapt et par tusen kilometer unna verdien av π til 3,160.

Omkring 900 år senere beregnet kineserne π til verdien 3, og omkring 100 år senere kan man lese følgende i Bibelen:

«Havet laget han av støpt bronse. Det var ti alen fra den ene kanten til den andre. Det var helt rundt. Høyden på det var fem alen, og en snor på tretti alen målte omkretsen på det.»

Av Bibelens kritikere har det vært hevdet at Bibelen dermed antyder det samme som kineserne, nemlig at π = 3.

700 år senere brukte den greske filosofen Archimedes et 96-kantet polygon for å etablere at π tilsvare 3, 1408

Omkring ett århundre senere beregnet Claudius Ptolemaios 3, 1416. Så langt har man kommet fram til tre korrekte desimaler. Herfra må vi hoppe hele seks hundre år framover før vi finner den neste korrekte desimalen. Den ble beregnet av Tsu Ch’ung-Chih som beregnet at π tilsvarte 355/113 eller for å si det med desimaler 3, 14159. Han klarte altså ikke bare én korrekt desimal til, men hele tre.

Neste gang noe betydningsfullt skjer på π-fronten er i 1593, da Adriaen Ramanus beregner 15 desimaler korrekt. 

Pågrunn av plassmangelen må vi herfra gjengi en liste.

Årstall Navn Desimalplasser
1596 Ludolf van Ceulen 32
1699 Abraham Sharp 72
1706 John Machin 100
1718 Th. F. deLagny 127
1794 Georg Vega 140
1844 Stassnitsky/Dase 200
1855 Richter 500
1874 William Shanks 707
1947 D.F. Ferguson 808
1949 ENIAC 2037
1955 NORC 3089
1959 IBM 704 16 167
1966 ? 200 000
1973 ? 1 million
1983 Kanada/Tamura 16 millioner
1988 Kanada 201 326 000
1989 Kanada 536 millioner
1989 Chudnovsky 1 milliard
1995 Kanada 6 milliarder
1996 Chudnovsky 8 milliarder
1997 ? 51,5 milliarder

Uendeligheten ligger faretruende nær. Bibelen slår fast at Gud er evig og uendelig. Kan det bety at Gud kan ha noe med π å gjøre?

Rent akademisk holder naturligvis ikke argumentene, fordi det akademias oppgave er å stille spørsmål. Man kan naturlig nok spørre seg selv hvilken praktisk betydning dette har. Svaret må bli ingen. Når man i skolene skal regne med π, trykker man oftest på knappen som på kalkulatoren er merket π, og får opp 3,14159263. Vi andre greier oss godt med 3,14. Men også noe så enkelt har entydige teologiske aspekter. 

La oss derfor holde oss til det en stund.

Det blir hevdet at Bibelen definerer π som 3.0 i og med det ovennevnte verset, og grekerne, representert ved Archimedes, får som regel æren av å ha beregnet π med to desimaler i det tredje århundre før Kristus (FK).

Men stemmer egentlig dette med virkeligheten?

Det hebraiske språket er et meget logisk oppbygd språk. Det kan tenkes at dette har noe med det faktum at hver eneste bokstav har sitt tall, der man begynner med første bokstav og tallverdi 1. Deretter følger tallverdiene 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 90, 100, 200, 300 og 400.

Produksjonen av «Det støpte Havet» som stod utenfor Templet, er nevnt to steder i Bibelen. Det første stedet er som nevnt ovenfor 1Kong 7:23 og lyder:

"Havet laget han av støpt bronse. Det var ti alen fra den ene kanten til den andre. Det var helt rundt. Høyden på det var fem alen, og en snor på tretti alen målte omkretsen på det." 

Det andre verset står i 2Krøn 4:2, og lyder:

"Så laget han havet av støpt bronse, det var ti alen fra den ene kanten til den andre. Det var helt rundt. Det var fem alen høyt, og en snor på tretti alen målte omkretsen på det."

Det er her hemmeligheten ligger i det hebraiske ordet for SNOR, altså den snoren som ble brukt til å måle omkretsen av karet. Snor på hebraisk heter Kavah og skrives qof-vav-heh. Men det er bare i 1Kong det skrives slik. I 2Krøn 2:4 er bokstaven heh utelatt og man sitter igjen med ordet Kava.

Tar man så tallverdien av Kavah (111) og dividerer den med tallverdien av ordet Kava (106) får man tallet 1,0471698113.

–Men det er da overhodet ikke i nærheten av π?

Neida, men dersom du ganger det med 30 (fordi snoren var tretti alen lang) og deler den på 10 (fordi diameteren på karet var 10 alen lang) får vi: 3,1415

Det vil si, π med 4 korrekte desimaler cirka 700 år før grekerne klarte å beregne to korrekt.

Men for å ta beregningen på en mer bibelsk måte, kan vi si det slik:

111 dividert på 106 ganger 3 til ære for den treene Gud... og svaret blir det samme..

Men for den kranglevorne kan vi ta med en tredje og mer matematisk måte og beregne oss fram til π på.

Det støpte havet hadde nemlig en kant som var «en håndsbredd» tykk. Dersom vi antar at diameteren på ti alen er ytre diameter og at den tretti alen lange snoren gikk fulgte den indre kanten, ville en snor rundt den ytre kanten være litt lengre. Dermed har man forklart den problemstillingen.

Vi skal for de virkelig matematikkinteressertes skyld nevne ytterligere to regnestykker... Hvor stor brøkdel av en alen var en håndsbredd? (en håndsbredd: cirka 17 cm; en alen: ca 50 cm)

Og....

Tenk deg at Jordkloden var helt rund – og at et tau lå rundt den. Tenk deg så at du hadde et tau som lå en halv meter lenger ut i luften i forhold til det første. Hvor langt ville det andre tauet ha vært i forhold? Du har helt rett når du svarer at det andre tauet ville ha vært 3,14 meter lengre enn det første...

Verden ble skapt på 7 dager.
Av hver art rene dyr og fugler ble det tatt inn 7 i arken.
Det ble gitt Noa 7 dagers varsel.
I Mosebøkenes offerlover og høytider forkommer 7 lamper, 7 usyrede brød som skulle nytes i 7 dager.
7 årlige høytider, 7 uker, 7 år, 7 ganger 7 år og 7 dagers atskillelse på grunn av urenhet.
Blodet ble stenket 7 ganger, og det var 7 altre og 7 lam. 

Dette fortsetter helt fram til Johannes Åpenbaring med de 7 sendebrevene til de 7 menighetene, de 7 ånder, de 7 gullysestaker, de 7 stjerner, de 7 øyne, de 7 basuner, de 7 tordener, de 7000 personer som ble slått i hjel, dragen med de 7 hoder og de 7 kroner, de 7 plager, de 7 skåler, de 7 fjell og de 7 konger....

Bibelen har noe med tallet 7 å gjøre. Forskere verden over regner tallet 7 for å symbolisere fullkommenhet. Men Guds fullkomne bok er mer forbundet med dette tallet enn de fleste regner med. I 1911 utkom en bok på Island, et lite uanselig skrift av misjonær Arthur Gook: ”Kan man stole på sin bibel?” Det ble utgitt på forfatterens eget forlag og er et forsvar for Guds ords troverdighet midt i en bibelkritisk tid. Det siste kapittel heter ”Bibelens matematikk”. Her omtales den tidligere religiøse fritenker, russeren dr. Ivan Panin, Grafton, Amerika.

Dr. Ivan Panin var matematiker. Han ga seg en dag til å studere Bibelen av litterær interesse. Da han behersket både gresk og hebraisk, besluttet han seg til å lese den på grunnspråket. Og dermed var faktisk hans store oppdagelse gjort. Bokstavene på hebraisk og gresk har nemlig også tallverdi – likesom på latin hvor man f. eks. kan skrive 1959 slik: MCMLIK. I det greske alfabetet er bokstaven ”alfa” 1, ”beta” 2, ”gamma” 3, osv.

Da den matematiske vitenskapsmannen langsomt forsøkte å lese seg igjennom grunntekstene i Bibelen, for best mulig å forstå dens innhold, og for som fritenker å danne seg en mening om det kristne budskap, så opererte tallene hele tiden i hans hode. Ved bokstavenes tallverdi trådte ustanselig nye systemer frem for hans indre øye, og han ble mer og mer klar over at denne besynderlige bok som han satt med, hadde matematisk sammenheng. Han kunne enda ikke avgjøre om det var en Gud til eller ei. Og han visste enda ikke om denne Bibel som de kristne trodde på var Guds ord. Man han var klar over at denne bok ikke var forfattet og nedskrevet av alminnelige mennesker. En mektig matematiker sto bak.

En svak gudsfrykt kom over han da han litt etter litt begynte å se at det ikke bare var en besynderlig matematisk sammenheng i de hellige skrifter, men at taller 7 hele tiden dominerte. Han leste bibelens første setning: ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden”, og hans matematiske hjerne registrerte at denne setningen på hebraisk består av syv ord. I alt 28 bokstaver (4x7).

Plutselig var det som om han ikke så ordenes mening men bare deres tallverdi. Ordene Ordene ”Gud”, ”himmelen” og ”jorden” trådte frem for hans blikk som på et regnebrett. De hadde alle en tallverdi av 14 (2x7). Han prøvde å sette den hebraiske artikkelen til, men tallet kunne ikke slås i stykker. Det forble delelig med 7. Han la det til setningens verb og fikk tallverdien 203 (29x7). Så samlet han i blinde den første og den siste bokstaven i ordet og fikk tallet 133 (19x7).

Deretter ga han seg til å telle bokstaver. Bokstavene i det fjerde og femte ord ga 7. Han fortsatte med det til sjette og syvende ord, det ga også 7.Den matematiske fritenker Ivan Panin var nær ved å bli slått på sitt eget felt. Han visste at dette ikke kunne være tilfeldig. I følge matematikkens regler kunne en slik tilfeldighet bare forekomme én av 7 ganger 7 ganger 7 ganger7 ganger 7 ganger 7. Det vil si 823 543 ganger.

Panin leste videre. Det samme gjentok seg i vers 2: ”Og jorden var øde og tom”. Og videre i det tredje vers, ja hele kapittelet ut. Han så at Bibelen iberegnet alle dens slektsregistre var sammenvervet i et kjempemessig syvtallsmønster. Var dette menneskeverk? Var det i det hele tatt mulig? Dr. Ivan Panin kalte to venner til seg, som var kyndige i det hebraiske og greske språk. I 13 uker arbeid de møysommelig sammen for ved hjelp av leksikon og utregninger å bygge opp en eneste setning på de to språk etter syvtallsmønsteret.

Vitenskapsmannens offentlige utfordring


Dette første til den matematiske vitenskapsmannens omvendelse. Han visste nemlig at Bibelen ikke er fremkommet ved lærde menneskers kjennskap til gresk, hebraisk og matematikk. Men at den er skrevet av hellige menn fra forskjellige samfunslag, fra konger til bønder, hyrder og fiskere. Den er ikke blitt til ved et skrivebord ved hjelp av leksikon og utregninger, men er skrevet over 1600 år av ulærde folk av forskjellig nasjonalitet. Disse mennesker kjente ikke hverandre. De levde ofte langt fra hverandre, og hadde bare ett felles – de var Guds menn, drevet av den Hellige Ånd.

Dr Ivan Panin offentliggjorde sin oppdagelse i bladet ”New York Sun”, og han fremla sine beviser fra det første kapitlet i Den Nye Testamente. Dette var så meget mer bemerkelsesverdig ettersom det kapitlet begynner med en stamtavle med en lang oppramsing av navn, nemlig Jesu Kristi stamtavle som fra vers 1 til 11 går fra Abraham, det jødiske folks stamfar, til utlendigheten til Kristus. Var det mulig for den Store Matematiker som sto bak denne navnelisten å fastholde syvtallsmønsteret ved oppramsing av familier og fødsler gjennom generasjoner?

I bladet New York Sun la dr. Panin sitt materiale frem for leserne: ”Den første del av stamtavlen”, skrev han, ”inneholder 49 ord (7x7) Disse består av 266 bokstaver (38x7). Det finnes 42 substantiver (6x7). Av disse er 35 egennavn (5x7) og de resterende 7 er alminnelige substantiver. Av de 35 egennavn er 28 mannlige (4x7). De øvrige 7 er kvinnelige."

Men dr. Panin lot det ikke være med dette. Han gikk videre enn til kapitlets innledende stamtavle, og tok også beretningen om Jesu fødsel med, som står skrevet i versene 18-25.

Disse versene inneholder 161 ord (23x7). Hele ordforrådet teller 77 ord (11x7), som forekommer i 105 former (15x7). I det engelen taler til Josef, benyttes 28 ord (4x7). Av de 105 former anvender engelen 35 (5x7). Summen av ordenes tallverdi er delelig med 7.

- Prøv å konstruere en slik beretning på 160 ord på Deres eget språk etter samme matematiske skjema, utfordret Panin. Han visste det var umulig.

”Og tenk så”, skriver han videre ”at det samme gjør seg gjeldende i de øvrige kapitler helt frem til Matteus siste kapittel, hvor evangelisten slutter med å bruke 7 ord som ikke har vært brukt før. Fenomenet gjentar seg hos Markus, Lukas og Johannes." Dr. Ivan Panin var grepet av Gud. Han så de hellige skrifter gjentrengt av klarhet og en styrende Ånd som hvilte over all inspirasjon.

I flygeskrifter og artikler ble han nå en fortaler og forsvarer for Guds ord sannheter. En gang utfordret han offentlig kjente rasjonalister i teologi, tre prester fra forskjellige kirkesamfunn og en redaktør til å tilbakevise hans fakta. Det er visst fra denne feide at hans oppstilling fra Jesu yppersteprestlige bønn i John 17 finnes. Etter hans opptegnelser inneholder dette kapitlet i den greske grunnteksten følgende: 490 ord (70x7), 49 setninger (7x7), 1162 vokaler (166x7), 917 konsonanter (131x7), 98 verb (14x7), 77 navneord (11x7), 77 konjunksjoner (11x7), 49 preposisjoner (7x7), 126 pronomener (18x7), 70 adverb og artikler (10x7), 49 pronomener som refererer til Kristus (7x7), 91 som viser hen til personer i guddommen (13x7), 7 som refererer til Gud Fader, 7 som viser til verden.

Ingen av Panins motstandere kunne tilbakevise hans matematiske grundighet. De innrømmet at det var 7 bønner i Fader Vår, at Jesus talte 7 ord på korset, at han gjorde 35 undergjerninger og talte 35 lignelser. De bøyde seg for at Bibelens bøker etter grunnteksten ikke er 66 men 63 (9x7), fordi Samules- konge- og Krønikebøkene ikke regnes for to i den hebraiske bibel.

 ”Og ikke glem”, lød Panins siste ord, ”at 7 personer er oppreist fra de døde, to i GT og fem i NT”.

Det vil uten tvil være mennesker som leser dette som vil finne det interessant. Men derved et intet vunnet. At noen finner Bibelen interessant hjelper ikke deres sjel til frelse. Men i det øyeblikk et menneske fatter tillit til Gud, så er grunnlaget gitt for varig hjelp. Det er noe i dette univers som er sant. Guds ord er sant. Bibelen er troverdig. Aldri er noen blitt skuffet ved å sette sin lit til dette sterke ord som taler om de evige ting, og som er inspirert av Gud selv. Det er et fullkomment ord som kan frelse fullkomment. 

Som solstråler er sammensatt av 7 farger, slik bringer dette ord sollys i fortapte og håpløse hjerter og sinn. Og som all musikk er basert på det innbyrdes forhold mellom 7 toner, slik gir dette ord en ny lovsang til alle dem som trodde at sangens tid var opphørt, og at det ikke var noe å synge for mer, og som hadde oppgitt og tapt motet.

”Dine ords åpenbaring opplyser, den gjør enfoldige forstandige.”  (Salme 119:130)