INNLEDNING
"Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod." (Hebreerne 12:22-24)
Vi lever i en tid hvor mennesker læres opp til å ikke tro på det overnaturlige. Dette er et resultat av vår tids sekulariserte rasjonalisme. Alt som ikke kan forklares eller bevises vitenskapelig, fornektes.
I løpet av de siste 150 år har dette også påvirket store deler av kristenheten. En har satt spørsmålstegn ved stadig flere sannheter i Bibelen, samtidig som det klassiske evangeliet har blitt mer og mer utvannet. Dette har ført til at overnaturlige inngrep, under, mirakler, syner og åpenbaringer har blitt fornektet. Dette har videre gjort at man også har bortforklart alt som Bibelen lærer om engler og demoner og deres eksistens.
Men dersom man tror på Jesus så må en slik fornektelse medføre en rekke problemer. Jesus snakket nemlig mye om engler og om Satan og hans demoner! Han visste at disse fantes og Han var i direkte konfrontasjon med både Satan og hans demoner. Jesus fikk også besøk og hjelp av engler.
Derfor er læren om engler og demoner viktig. Den understreker Bibelens undervisning om den usynlige åndeverdenen som eksisterer rundt oss, som består av både gode og onde englemakter.
Noen vil si at kristne ikke bør være opptatt av engler, da historien har gitt oss mange eksempler på menn og kvinner som har falt fra Den levende Gud og hengitt seg til såkalte engleåpenbaringer. Og hva demonene angår, så mener man at det å tale om dem er det samme som å gi dem oppmerksomhet, og det skal man ikke gjøre.
Men hvorfor snakket da Jesus så mye om slike ting? Og hvorfor sier Bibelen rett ut at vi ikke skal være uvitende om det djevelen driver med?
"...for at vi ikke skal bli overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om." (2 Korinter 2:11)
Vi skal derfor gå inn i Guds Ord og se litt på hva Bibelen lærer om både de gode og de onde englemaktene. Men vi starter med å se på de gode maktene.
1. HVA ER ENGLER?
La oss se litt på hva ordet engel betyr. Både det hebraiske ordet mal'akh (מלאך) og det greske ordet angelos (ἄγγελος) betyr "sendebud" eller "budbærer". Når det i Bibelen snakkes om sendebud fra åndeverdenen, oversettes dette med "engel". Herav har vi også ordet angelologi, som betyr "læren om englene".
Bibelen beskriver hvordan Gud i sin herlighet, er omgitt av myriarder av engler av ulike slag.
"Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler omkring tronen og de fire livsvesener og de eldste - tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen." (Åpenbaringen 5:11)
"Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg opp for dem fra Se’ir. Han strålte fram fra Parans fjell og kom med titusener av hellige. Ved hans høyre hånd lyste lovens ild for dem." (5 Mosebok 33:2)
De har mange ulike oppgaver og de har også ulik rang i den åndelige verden. Men felles for dem alle er at de er tjenende ånder.
"Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?" (Hebreerne 1:14)
Som åndsvesener er englene derfor usynlige for vårt øye, såframt ikke Gud velger å åpenbare dem for oss. Unntaket fra denne regel gjelder de onde englene, som kan manifistere seg og åpenbare seg for mennesker som åpner seg for de det okkulte og dermed for onde makter. Mer om dette senere.
"Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild." (Hebreerne 1:7)
Englene fantes allerede før skapelsen, slik vi leser om i Bibelens første kapittel. Likevel er de skapte vesener. De er åndelige skapninger, som både i intelligens, kraft og styrke overgår det naturlige menneske.
"For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham." (Kolosserne 1:16)
"Du alene er Herren, du har skapt himlene, himlenes himler og all deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du holder det alt sammen i live, og himmelens hær tilber deg." (Nehemja 9:6)
I Det Nye Testamente anvendes nesten alltid ordet ”engel” om himmelske sendebud i den mening det vanligvis blir brukt i vår Bibel. Samtlige bøker i Bibelen med unntak av Ruts og Esters bok i GT samt Johannes-brevene og Jakobs brev i NT omtaler engler i forskjellige situasjoner.
Bibelen forteller også at englene utstråler en spesiell lysglans, at deres klær er hvite og ansiktet skinnende hvit som snø.
"Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lyn å se til, og klærne hans var hvite som snø." (Matteus 28:2-3)
"Da får hun se to engler i skinnende hvite klær, som sitter der hvor Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene." (Johannes 20:12)
Bibelen åpenbarer også et hierarkisk rangsystem i den himmelske verden. Noen engler står over andre.
"Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende." (Efeserne 1:20-21)
"For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham." (Kolosserne 1:16)
Da en tredjedel av Guds engler falt, tok de med seg denne rangordenen, og la den under sin nye herre, som er Lucifer, Satan.
"For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod (mennesker), men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Efeserne 6:12)
2. ENGLENES OPPGAVER OG TJENESTE
Vi har allerede sett at englene kalles for "tjenende ånder". Deres oppgave er derfor først og fremst å tjene Gud. Men de har også flere oppgaver. Dersom våre øyne ble åpnet, slik at vi kunne se englene på samme måte som øynene til Elias' tjener Gehasi ble åpnet, ville vi bli overrasket over deres skjønnhet, utstråling, intelligens, styrke og variasjon.
"Og Elisa bad og sa: Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisa." (2 Kongebok 6:17)
Gjennom hele Bibelen finner vi engler som blir utsendt fra Gud, samarbeider med Gud og kjemper for Gud, slik at Guds frelsesplan blir fullført.
Englenes oppgaver er blandt annet:
- Å prise, love og gi ære til Gud (Jesaja 6:3) (Åpenbaringen 4:8)
- Å formidle Guds lover til menneskene (Ap gjerninger 7:53)
- Å utføre Guds dommer (2 Kongebok 19:35) (Ap gjerninger 12:23)
- Å følge Jesus under hele hans tjeneste her på jorden (Evangeliene er fulle av eksempler)
- Å beskytte mennesker mot fare (Salme 34:8) (Salme 91:11-12)
- Å oppmuntre, trøste og styrke (1 Kongebok 19:5) (Matteus 4.11) (Lukas 22:43)
- Å formidle budskap fra Gud (Matteus 1.20) (Ap gjerninger 8:26)
- Å beskytte og betjene de hellige (Ap gjerninger 12:11) (Hebreerne 1:14)
- Å føre de avdøde ånder til Gud (Lukas 16:22)
Englene følger utviklingen av Guds frelsesplan på jorden med største interesse. De gleder seg over hver eneste synder som omvender seg.
"På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg." (Lukas 15:10)
Vi kan ut fra noen skriftsteder også påvise at hvert menneske har fått en personlig og beskyttende engel.
"Se til at dere ikke forakter én av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn." (Matteus 18:10)
"Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. De sa til henne: Du er fra sans og samling! Men hun forsikret at slik var det. Da sa de: Det er hans engel!" (Ap gjerninger 12:14-15)
3. ULIKE TYPER ENGLER
La oss nå se på ulike typer engler som Bibelen nevner. I følge enkelte tradisjoner skal det finnes hele 9 ulike typer engler. Men siden dette bygger på skrifter som ikke er innlemmet i de kanoniske skrifter (Bibelen) skal vi la dette ligge nå og heller konsentrere oss om det bilde som Guds Ord gir oss. Vi kommer tilbake til noen apokryfiske skrifter senere i studiet.
Det første vi skal merke oss, er at englene er skapt av Gud og derfor kalles for Guds engler.
"Da hadde han en drøm. Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den." (1 Mosebok 28:12)
Guds engler er hellige. De er utsendt fra Gud og er Ham lydige i alle ting. Derfor kalles de hellige engler.
"De svarte: Høvedsmannen Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vitnesbyrd av hele det jødiske folk, fikk det budskapet fra en hellig engel at han skulle hente deg til sitt hus og høre et budskap fra deg." (Ap.gjerninger 10:22)
I blandt blir englene også kalt "Guds sønner".
"For hvem i det høye kan lignes med Herren? Hvem blant Guds sønner er Herren lik?" (Salme 89:7)
"...mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd..." (Job 38:7)
Vi forstår at det finnes flere typer engler, og de er også ulike i størrelse og rang. Bibelen beskriver engler som er så store at de når til himmelen når de står på havet.
"Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen. Han var kledd i en sky, og regnbuen var over hodet hans. Hans ansikt var som solen, og føttene hans som ildsøyler. I hånden hadde han en liten, åpnet bok. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden. Og han ropte med veldig røst, som når en løve brøler. Da han hadde ropt ut, talte de sju tordnene med sine røster. Og da de sju tordnene hadde talt, ville jeg til å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: Sett segl for det som de sju tordnene talte, og skriv det ikke! Og engelen som jeg så, som sto på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen, og han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det: Nå er tiden omme!" (Åpenbaringen 10:1-6)
Noen engler kommer i ildvogner, mens andre rir på hester. Enkelte engler åpenbarer seg også i menneskelig skikkelse. Vi leser om engler som kom til Abraham og spiste med ham som et vanlig menneske. Andre viser seg i syner og visjoner. Vi leser også om engler som får fjell til å skjelve eller farer gjennom ild. En engel gikk gjennom murer og porter, vekket Peter i fengselet og løste ham fra de lenkene som bandt ham.
Det er interessant at de fleste ganger mennesker vitner om at de har sett engler, enten i syn eller i drøm, så fortelles det at disse englene var veldig lik et menneske i utseende. De fleste engler som har vist seg for mennesker har altså sett ut som en mann.
Dette er svært interessant på mange måter. Vi leser i den jødiske apokryfiske boken Tobit (en av de 7 deuterkanoniske bøkene) om engelen Rafael, som vandret sammen med jøden Tobit på hans reise til Media. Tobit trodde han hadde å gjøre med en israelitt, og først senere i boken åpenbarer engelen hvem han virkelig er. Det samme ser vi også med de englene som kom til Lot i Sodoma. De så ut som vanlige menn, og folkehopen i Sodoma tok dem også for å være vanlige menn.
Vi ser også at Daniel i sin bok beskriver engelen Gabriel med utseende som en mann. Vi kunne trekke fram flere eksempler på dette, men vi tar med et meget interessant skriftsted som viser at vi kan ha møtt engler uten å være klar over dette.
"Glem ikke gjestfrihet! For ved den har noen hatt engler til gjester uten å vite det." (Hebreerne 13:2)
Dette bør få oss til å tenke over hvordan vi ferdes blant mennesker og hvordan vi behandler fremmede. Jeg tror Gud kan prøve oss på vår gjestfrihet og på denne måten sende engler i vår vei uten at vi er klar over det.
Jeg kjenner personlig til en historie om en mann som kom til en gård hvor det bodde en fattig familie. Mannen hjalp de med å hogge ved og bære inn veden. Han gjorde også noe arbeid i fjøset. Etter flere timer kom tidspunktet da de ville be mannen inn i huset for en ordentlig matbit. Mens mannen og kona var opptatt med noe i et øyeblikk, og snudde seg bort fra "gjesten", så var han i neste øyeblikk borte fra dem!
Hva er dette for noe? Var det en engel? Jeg påstår ingenting, men nevner dette som en påminnelse om gjestfrihet og dette med å omgås fremmede med en viss verdighet.
Tilbake til det dette avsnittet handler om. Hva er engler? Bibelen nevner i utgangspunktet kun tre ulike typer engler. Disse er kjeruber, serafer og erkeengler. Utover dette kalles de kun for engler.
a) Kjeruber
Kjeruber er en type engler som er beskrevet hele 92 ganger i Bibelen. Vi møter dem allerede tidlig i Bibelens første bok.
"Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det luende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre." (1 Mosebok 3:24)
Det opprinnelige hebraiske ordet keruvim (כרובים) er et substantiv i flertall der den opprinnelige betydningen er usikker.
I Esekiel kapittel 1 leser vi om kjeruber med forskjellige ansikter, og i Esekiel kapittel 10 ser vi at kjerubene har vinger med menneskehender under.
"Midt i ilden viste det seg noe som lignet fire livsvesener. De så slik ut: De hadde et menneskes skikkelse, og hvert av dem hadde fire ansikter og hvert av dem fire vinger. Deres ben var rette, og føttene var som kloven på en kalv, de blinket som skinnende kobber. De hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire hadde ansikter og vinger. Deres vinger rørte ved hverandre. De vendte seg ikke når de gikk. Hvert av dem gikk rett fram. Ansiktene så slik ut: Alle hadde et menneskeansikt. Alle fire hadde et løveansikt på høyre side, og på venstre side hadde alle fire et okseansikt. Alle fire hadde også et ørneansikt. Slik var deres ansikter.
De øverste vingene var utstrakt slik at to og to livsvesener rørte ved hverandre, og to vinger dekket deres legemer. Hvert av dem gikk rett fram. Dit hvor Ånden ville gå, gikk de. De vendte seg ikke når de gikk. Livsvesenenes utseende var likt glør, som brant som fakler. Ilden for omkring mellom livsvesenene. Den hadde en strålende glans, og det gikk lyn ut av ilden. Og livsvesenene for fram og tilbake likesom lynglimt. Jeg så livsvesenene, og se, det var et hjul på jorden ved siden av hvert av livsvesenene, og de vendte ut mot fire sider.
Hjulene så ut som om de var gjort av noe som lignet krysolitt. De var alle fire lik hverandre, og det så ut som om de var gjort slik at det ene hjulet var inne i det andre. De gikk til alle fire sider, og de vendte seg ikke når de gikk. Hjulringene var høye og fryktinngytende. De var fulle av øyne rundt omkring på alle fire hjulene.
Når livsvesenene gikk, så gikk hjulene ved siden av dem. Og når livsvesenene hevet seg opp fra jorden, så hevet også hjulene seg. Dit hvor Ånden ville gå, gikk de, nettopp dit hvor Ånden ville gå. Og hjulene hevet seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene. Når livsvesenene gikk, så gikk også de. Og når de sto, så sto også de. Og når de hevet seg opp fra jorden, så hevet hjulene seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene. Over livsvesenenes hoder var det noe som lignet en hvelving, som blendende krystall å se til, utspent over hodene på dem. Under hvelvingen sto vingene rett ut, så de rørte ved hverandre. Hvert av dem hadde på begge sider to vinger som dekket deres legemer. Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres. Det var som lyden av store vann, som Den Allmektiges røst, en larm som larmen av en leir. Når de sto, senket de sine vinger.
Det lød en røst over hvelvingen som var over hodet på dem. Når de sto, senket de sine vinger. Og over hvelvingen som var over deres hode, var det noe som så ut til å være av safirsten, og som lignet en trone. Og på det som lignet en trone, var det en skikkelse, som et menneske å se til. Fra det som syntes å være hoftene og oppover, så jeg noe som lignet blankt metall, som ild å se til, med en ring av lys omkring. Fra det som syntes å være hoftene og nedover, så jeg noe som lignet ild. Den var omgitt av strålende glans. Som synet av buen i skyen på en regnværsdag, slik var synet av glansen rundt omkring. Slik så Herrens herlighet ut, slik den viste seg for meg. Og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt. Og jeg hørte røsten av en som talte."(Esekiel 1:5-28)
"Og jeg så, og se: På den hvelvingen som var over kjerubenes hode, var det noe som syntes å være en safirsten, og noe som lignet en trone, kom til syne over dem. Han sa til den mannen som var kledd i linklærne: Gå inn mellom hjulene, inn under kjerubene, og fyll dine hender med glør av dem som er mellom kjerubene, og strø dem ut over byen! Og han gikk inn mens jeg så på det. Kjerubene sto på høyre side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården. Og Herrens herlighet løftet seg opp fra kjerubene og flyttet seg til husets dørterskel. Og huset ble fylt av skyen, og forgården ble full av glansen fra Herrens herlighet.
Lyden av kjerubenes vinger hørtes helt til den ytre forgården, likesom røsten av Den Allmektige Gud når han taler. Da han nå bød mannen som var kledd i linklærne: Ta av den ilden som er mellom hjulene, mellom kjerubene! - da gikk han inn og stilte seg ved siden av hjulet. Den ene kjeruben rakte ut sin hånd fra kjerubene til ilden som var mellom kjerubene, og tok av den og la i hendene på ham som var kledd i linklærne. Han tok den og gikk ut. Under vingene på kjerubene kunne en se noe som lignet en menneskehånd.
Og jeg så, og se: det var fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved hver kjerub, og hjulene var å se til som krysolitt. I utseende var de alle fire helt lik hverandre. Det var som om det ene hjulet var inne i det andre. Når de gikk, gikk de til alle fire sider. De vendte seg ikke når de gikk, men til den kanten som den forreste var vendt imot, dit gikk de. De vendte seg ikke når de gikk. Hele deres legeme, ryggen, hendene, vingene og hjulene var fulle av øyne rundt omkring - alle deres fire hjul. Jeg hørte hjulene ble kalt virvel. Hver av dem hadde fire ansikter. Det første var et kjerubansikt, det andre et menneskeansikt, det tredje et løveansikt og det fjerde et ørneansikt. Og kjerubene løftet seg.
Det var de livsvesenene jeg hadde sett ved elven Kebar. Når kjerubene gikk, da gikk hjulene ved siden av dem. Når kjerubene løftet vingene for å heve seg opp fra jorden, skilte hjulene seg ikke fra dem. Når kjerubene sto, da sto også de, og når kjerubene hevet seg, hevet de seg med dem. For livsvesenenes ånd var i dem. Herrens herlighet flyttet seg bort fra husets dørterskel og ble stående over kjerubene. Jeg så hvordan kjerubene løftet vingene og hevet seg fra jorden da de gikk ut, og hjulene ved siden av dem. De ble stående ved inngangen til den østre porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var der oppe over dem.
Det var de livsvesenene jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg skjønte at det var kjeruber. Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger, og noe som lignet menneskehender, var det under deres vinger. Deres ansikter var lik de ansiktene jeg hadde sett ved elven Kebar. Slik så de ut, og slik var de. Hver av dem gikk rett fram."(Esekiel 10)
Vi ser av sammenhengen at de livsvesener som er nevnt i kapittel 1, er de samme som kalles kjeruber i kapittel 10. De er underlige skapninger, med menneskelige trekk. Likevel er det også svært annerledes enn menneskene. De ganger Bibelen nevner kjeruber, så forbindes de med visdom, kjærlighet, skjønnhet og prakt.
La oss se litt på beskrivelsen av disse kjerubene:
- De har utseende som mennesker
- De har ansikter (hele fire stykker)
- De har vinger (fire stykker)
- De har menneskehender (under sine vinger)
- De har føtter som ligner på kalveklover
- De stråler som skinnende bronse
Kjeruber blir også nevnt i forbindelse med utsmykkingen av nådestolen i Tabernaklet.
"Så laget han en nådestol av rent gull, to og en halv alen lang og halvannen alen bred. Og han laget to kjeruber av gull. I hamret arbeid laget han dem og satte dem ved begge endene av nådestolen, en kjerub ved den ene enden og en kjerub ved den andre enden. Han laget kjerubene i ett med nådestolen, en på hver ende av den. Kjerubene holdt vingene utspent og oppløftet, så de dekket over nådestolen med vingene. De vendte ansiktet mot hverandre, mot nådestolen vendte kjerubene sitt ansikt." (2 Mosebok 37:6-9)
Vi leser også at Satan var en salvet kjerub, før han falt. Han var en av de høyeste Guds engler, med navnet Lucifer - som betyr "Morgenrødens sønn".
"Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus’ konge, og si til ham: Så sier Herren Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet! I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare steiner dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Tamburiner og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dagen du ble skapt, sto de rede. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende steiner. Ustraffelig var du i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg." (Esekiel 28:12-15)
b) Serafer
En annen gruppe engler som Bibelen nevner, er serafer. Ordet seraf betyr "en som brenner",så de utstråler sannsynligvis et brennende lys.Det hebraiske ordet serafim (שרפים) er et substantiv i flertall som er avledet av verbet saraf som betyr «å brenne».
Vi møter disse i forbindelse med profeten Jesajas kall og åpenbaring av den levende Gud. Bibelen sier ikke noe om antallet på serafene. I det synet som er nedskrevet hos Jesaja ser vi at serafene ropte til hverandre, noe som tyder på at de stod på hver side av tronen. De ropte «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. All jorden er full av hans herlighet.», noe som tyder på at de har som oppgave å kunngjøre Guds hellighet overalt i universet, også på jorden.
"I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet. Serafer sto omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet. Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk. Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud. Da fløy en av serafene bort til meg. Han hadde en glødende stein i hånden. Med en tang hadde han tatt den fra alteret. Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet. Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!" (Jesaja 6:1-8)
Flere bibelforskere mener at serafene har en mer opphøyet stilling enn de andre englene, ettersom de befinner seg i Guds umiddelbare nærhet. Dette kan være riktig, men vi må ikke glemme at Lucifer var en av de aller mektigste og største englene - og han er ikke en seraf, men en kjerub. Men om vi ser bort fra de 7 erkeenglene (vi kommer tilbake til dem) så kan det likevel tyde på at serafene har den høyeste rangen. Vi kan likevel ikke bygge en lære på dette.
La oss se på serafenes utseende:
- De har ansikter
- De har føtter
- De har seks vinger
- De utstråler et brennende lys
c) Erkeengler
Både jødedommen og eldre kristne tradisjoner lærer at det finnes hele 7 erkeengler. Men i Bibelen finner vi bare navnet på to av dem.
Ordet "erkeengel" forekommer likevel kun to ganger i Bibelen, og ordet står kun i entall. Det er kun Mikael som får denne benevnelsen. Likevel mener flertallet av kristne teologer at vi har belegg for å mene at Gabriel og 5 engler til, også er erkeengler. Man må da vektlegge apokryfiske skrifter og andre kilder som var anerkjente blandt jødene og i oldkirken.
4. DE SYV OVERENGLENE (ERKEENGLENE)
Vi finner ikke stort mere om englene i vår Bibel enn det vi til nå har sett. Derimot finnes det noen skrifter som kalles forapokryfer ellerdeuterkanoniske bøker. Disse er i hovedsak blitt til ved slutten av gammeltestamentlig tid og begynnelsen av nytestamentlig tid. De står derfor i fortsettelsen av gammeltestamentlig tradisjon.
Ordet "apokryf" betyr "skjult". Hieronymus (levde omkring 400 e.Kr.) brukte ordet apokryf om skrifter som ikke fantes i det hebraiske GT, men var med i oversettelser av Det Gamle Testamente i gresk oversettelse, kalt Septuaginta. I reformerte kretser regner man ikke apokryfiske skrifter som en del av GT, men tilkjenner dem likevel åndelig verdi. Man har derfor også utgitt flere bibeloversettelser hvor de apokryfiske bøker er med. Man har da valgt å plassere dem mellom Det Gamle og Det Nye Testamente.
De mest kjente av de gammeltestamentlige apokryfene er syv bøker og to tillegg til bøker som var med i den greske Septuaginta. Septuaginta er en gresk oversettelse av Det Gamle Testamente. Det var gresktalende jøder som bodde i Aleksandria i Egypt som sto for denne oversettelsen. Disse 7 bøkene kalles i katolsk terminologi for de deuterokanoniske bøker. Dette er bøker som er anerkjendt i jødedommen og også i flere kristne tradisjoner. Disse tradisjoner har siden oldkirken lært at det finnes syv overengler (erkeengler) som står for Guds trone. La oss se litt på disse erkeenglene:
1) Mikael
"Men ikke engang overengelen Mikael våget å felle en spottende dom da han trettet med djevelen om Moses’ legeme, men sa: Må Herren straffe deg!" (Judas brev vers 9)
"På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som verner om ditt folks barn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dagen noe folkeslag ble til og til den tiden. Men på den tiden skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken." (Daniel 12:1)
Ut fra dette, ser vi at Mikael er en overengel, eller erkeengel. Han kalles også for fyrsten over Israel. Og nettopp her kommer en av grunnene til at vi kan tale om flere erkeengler. Mikaels hovedoppgave ser ut til å være en general over Guds armeer. Han er høvding for de englehærer som strider for Israels barn og beskytter dem.
Navnet Mikael betyr "Hvem er som Gud".
Vi finner noen flere omtaler av Mikael i Bibelen, som får dette bildet til å stemme godt.
"Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia. Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal hende ditt folk ved dagenes ende. For dette er igjen et syn om de dagene." (Daniel 10:13-14)
Her er det engelen Gabriel (som høyst sannsynligvis også er en erkeengel) som kommer med et budskap fra Gud til profeten Daniel. Dette er et svar på Daniels forbønner for sitt folk. Gabriel nevner Mikael som "en av de fremste fyrstene", hvilket får oss til å tenke at det kan være flere enn én erkeengel.
"Men jeg vil kunngjøre deg hva som er skrevet i sannhetens bok. Det er ikke en eneste som står sterkt med meg mot disse, uten Mikael, han som er fyrste for dere." (Daniel 10:20)
Her ser vi igjen at Mikael er fyrste for Israel og dermed er han Israels spesielle vokter. Ut fra dette skriftstedet er det flere som mener at Mikael også var den engelen som ledet Israels barn gjennom sin ørkenvandring og inn i det lovede Kana'ans land.
"Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler. Og de kunne ikke stå seg, og det ble ikke lenger funnet sted for dem i himmelen. Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham." (Åpenbaringen 12:7-9)
Her får Johannes i et syn se det som skjedde etter at djevelen, med navnet Lucifer (som nok også var en erkeengel) fristet en tredjedel av Himmelens engler til å gjøre opprør mot Gud. Disse englene falt og ble kastet ut av Himmelen. Det er interessant at det står "Mikael og hans engler". Dette viser oss at Mikael er selveste generalen over Guds stridende engler.
2) Gabriel
Det er liten tvil om at også Gabriel er en spesiell engel. Han fungerer som en spesiell budbærer. Vi finner ham beskrevet flere steder i Bibelen, og da i forbindelse med at Gud kunngjør store profetiske begivenheter eller åpenbarer sitt råd.
"Da jeg, Daniel, hadde sett dette synet og søkte å forstå det, se, da sto det med ett foran meg en skikkelse som så ut som en mann. Og jeg hørte et menneskes røst mellom Ulais bredder. Han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham! Så kom han til det stedet hvor jeg sto. Og da han kom, ble jeg forferdet og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: Gi akt, menneskebarn! For synet sikter til endens tid. Mens han talte til meg, sank jeg sanseløs ned med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp. Og han sa: Se, jeg vil nå kunngjøre deg hva som skal skje i vredens siste tid. For synet sikter til den tiden som er fastsatt for enden." (Daniel 8:15-19)
"Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min egen og mitt folk Israels synd, og bar fram min bønn for min Guds hellige berg for Herrens, min Guds åsyn - mens jeg ennå talte i bønnen, da kom Gabriel, den mannen som jeg før hadde sett i synet, og rørte ved meg i min store avmakt. Det var ved tiden for kveldsofferet. Han lærte meg, talte til meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet hit for å lære deg å forstå. Med det samme du begynte å bære fram dine ydmyke bønner, gikk det ut et ord, og nå er jeg kommet for å kunngjøre deg det. For du er høyt elsket. Så merk deg ordet og gi akt på synet." (Daniel 9:20-23)
Vi finner Gabriel omtalt flere ganger i forbindelse med Jesu fødsel. Han åpenbarer seg for både Josef og Maria, og tilmed for presten Sakarias, far til Johannes døperen.
"Da viste en Herrens engel seg for ham, han sto på høyre side av røkofferalteret. Sakarja ble forferdet da han så ham, og frykt falt på ham. Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarja! For din bønn er hørt. Din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel. For han skal være stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv, og mange av Israels barn skal han omvende til Herren deres Gud. Han skal gå foran ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag. Han skal forberede et folk vel skikket for Herren. Sakarja sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min kone er kommet langt opp i årene. Engelen svarte og sa til ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudet." (Lukas 1:11-19)
Her er det interessant å legge merke til at Gabriel sier at han står for Guds åsyn. Med andre ord har vi her å gjøre med en mektig engel, som er en spesiell utsending og budbærer.
"Men i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var forlovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned. For ingenting er umulig for Gud. Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord! - Og engelen forlot henne."(Lukas 1:26-38)
Igjen; det kan ikke være noen hvemsomhelst som får oppdraget å bringe historiens og universets viktigste budskap til et menneske.
Det er meget mulig at det også er Gabriel som åpenbarer seg for Josef og ber henne ta Maria til hustru og ikke engste seg for at hun er gravid. Vi leser om dette i Matteus 1:20-23. Videre leser vi i Matteus 2:13 at en Herrens engel viser seg for Josef og advarer ham mot kong Herodes. Josef blir bedt om å ta med seg Maria og barnet og flykte til Egypt. Til slutt viser en engel seg for Josef i gjen i vers 19-20 og ber ham dra tilbake til Nasaret.
Matteus forteller ikke om det er Gabriel som åpenbarer for Josef ved disse tilfellene, men det er i hvert fall ikke usannsynlig at det er det.
Ut fra de skriftsteder vi har sett på, er Gabriel en engel med høy rang som står i nær forbindelse med Guds trone. Han blir sendt ut av Gud for å overbringe spesielle budskaper til Guds tjenere på jorden. Når denne engelen viser seg for mennesker blir han beskrevet som «en skikkelse som så ut som en mann». Det hebraiske ordet gever som blir oversatt med «mann» har betydningen «ung og sterk mann». Dette passer godt til betydningen av hans navn (der elementet gabr er en form av gever).
3) Rafael
Rafael er en engel som ikke nevnes med navn i vår Bibel. Likevel er han anerkjent både i jødedommen og i kristen tradisjon som en av de syv englene som står for Guds trone.
I den jødiske apokryfiske boken Tobit, nevnes Rafael flere ganger. Han ledsager Tobit på hans reise, uten å gi til kjenne at han er en engel.
"Så dro Tobit av sted for å finne noen som var villig til å reise sammen med ham til Media, og som kjente veien dit. Plutselig sto han ansikt til ansikt med engelen Rafael, men han visste ikke at han hadde møtt en Guds engel." (Tobit 5:4)
Så leser vi senere i boken at Rafael åpenbarer for Tobit hvem han er.
"Tobit, både da du og Sara ba, var det jeg som brakte deres bønner fram for herlighetens Gud, så han ble minnet om dem. Slik også hver gang du gravla de døde. Den dagen du ikke drygde, men brøt opp fra måltidet uten å ha smakt på maten og gikk og gravla den døde, var det jeg som ble sendt fra Gud for å sette deg på prøve. Gud sendte meg også for å gjøre deg og din svigerdatter frisk. Jeg er Rafael, en av de sju engler som trer fram for Herren i hans herlighet og tjener ham." (Tobit 12:12-15)
Navnet Rafael betyr «Gud har helbredet». Ut fra dette navnet har enkelte kristne tradisjoner hevdet at Rafael er den engelen som er omtalt i Johannes 5.
"For en engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av." (Johannes 5:4)
Erkeengelen Rafael omtales også i de såkalte Enoksbøkene.
"Rafael, en av de hellige engler, som er over menneskenes ånder." (1 Enoks bok 20:3)
4) Uriel
Engelen Uriel nevnes i en apokryfisk bok som har fått navnet «Esras Apokalypse» eller «Fjerde Esra» hvor det fortelles at Uriel har blitt sendt til jorden for å gi Esra åpenbarelser.
Uriel (אוּרִיאֵל) er et hebraisk navn, som betyr «Guds flamme» eller «Guds lys». Både jødiske og kristne tradisjoner plasserer ham som en av de 7 erkeenglene.
"Uriel, engelen som var sendt til meg, svarte da: Du som står rådløs overfor denne verden, vil du nå forstå Den Allmektiges veier? Da svarte jeg: Ja, Herre. Han sa: Jeg er blitt sendt hit for å vise deg tre veier, legge fram for deg tre lignelser. Dersom du kan tolke en av dem for meg, skal jeg forklare deg den vei du ønsker å kjenne og si deg hvorfor menneskets hjerte er ondt." (4 Esras 4:1-4)
Enkelte eldre kristne tradisjoner mener at Uriel er en av de to kjerubene som ble satt for å vokte inngangen til Edens hage, etter at Adam og Eva ble forvist. Dette bygger på opplysninger som er å finne i visse apokryfiske skrifter, som bl.a. Enoksbøkene.
"Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det luende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre." (1 Mosebok 3:24)
Uriel er også nevnt flere ganger i de såkalte Enoksbøkene, som også er bøker som er godt kjent i jødedommen. Det er interessant at Judas brev viser direkte til en hendelse som er beskrevet i Enoks bok. Dette er med og viser Enoksbøkenes pålitelighet og autentitet. Det er verdt å nevne at arkeologer fant eksemplarer av Enoks bok ved utgravingene av Dødehavsrullene i ruinene ved Qumran.
"Dette er navnene på de hellige engler som våker: Uriel, en av de hellige engler, som er over verden og Tartarus (avgrunnen)." (1 Enoks bok 20:1-2)
5) Jeremiel (Remiel)
Erkeengelen Jeremiel er omtalt i 4. Esras bok (også kalt Esras Apokalypse).
"Erkeengelen Jeremiel svarte dem slik: Det skal skje når tallet på dem som er lik dere, er fullt. For Gud har veid verden på vekten, han har målt og talt tidene. Han vil ikke rokke eller endre noe inntil det fastsatte mål er fullt." (4 Esra 4:36-37)
Dette er den samme engelen som også er omtalt i Enoks bok, under navnet Remiel.
"Remiel, en av de hellige engler, som Gud har satt over dem som oppstår." (1 Enoks bok 20:8)
6) Saraqael
"Saraqael, en av de hellige engler, som er satt over menneskebarnas ånder, som synder mot Ånden." (1 Enoks bok 20:6)
7) Raguel
"Raguel, en av de hellige engler som tar hevn over lysenes verden." (1 Enoks bok 20:4)
Raguel kalles også for Barachiel (på hebraisk ברכיאל «Guds velsignelse») og er en av de syv erkeenglene i enkelte kristne tradisjoner.
For sammenhengens skyld tar vi med at den ortodokse kirke opererer med følgende navn på de 7 erkeenglene: Mikael, Gabriel, Rafael, Uriel, Selafiel, Jegudiel og Barakiel.
Nå er ikke navnene på de 7 erkeenglene det viktigste temaet å utgrunne for oss kristne. Det er også tilfelle at enkelte kristne tradisjoner anerkjenner disse, mens andre ikke gjør det. De 3 siste av de syv som er nevnt her, forekommer også under andre navn. Vi må derfor understreke at vi her beveger oss litt på tynn is. Jeg har likevel valgt å ta utgangspunkt i de apokryfiske bøkene 4 Esras bok og 1 Enoks bok, da disse englene nevnes der.
5. GUDS ORD ADVARER OSS MOT ENGLEDYRKELSE
Englene fremstilles som den troendes forbillede i ydmykhet og i full hengivelse til Guds vilje, men det betyr ikke på noen måte at de skal tilbes. Det er viktig når vi leser Bibelen, at vi merker oss at de som ville tilbe engler ble nektet dette. Det finnes kun en mellommann mellom Gud og mennesker, og det er menneskesønnen - Jesus Kristus!
"For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus..." (1 Timoteus 2:5)
Dersom vi blir mer opptatt av engler enn av Jesus, blir vi tilbedere av disse. Dette er særdeles farlig.
"La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver det ved ydmykhet og engledyrkelse...." (Kolosserne 2:18)
"Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Han sier til meg: Dette er Guds sanne ord. Da falt jeg ned for hans føtter for å tilbe ham, men han sier til meg: Vokt deg for det! Jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd." (Åpenbaringen 19:9-10)
6. SATAN OG HANS OPPRØR - DE ENGLER SOM FALT
La oss nå se på de falne englene. Vi har allerede nevnt at det skjedde et opprør i himmelen, hvor Satan tok med seg en tredjedel av Himmelens engleskarer i et mektig opprør mot den hellige Gud. Satan var en strålende kjerub, en mektig engel som bar navnet Lucifer.
"Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler. Og de kunne ikke stå seg, og det ble ikke lenger funnet sted for dem i himmelen. Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham." (Åpenbaringen 12:7-9)
Men hvor har vi det fra at Satan tok med seg en tredjedel av englene? Jo, les vers 3 og 4:
"Og et annet tegn ble sett i himmelen - og se: En stor ildrød drage som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner. Med sin hale dro den med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Og den stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født." (Åpenbaringen 12:3-4)
Jesus selv viser til denne hendelsen i Lukas 10:
"De sytti kom glade tilbake og sa: Herre, til og med de onde åndene adlyder oss i ditt navn! Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere. Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen!" (Lukas 10:17-20)
Vi finner to lengre avsnitt i Bibelen, som beskriver Satans fall mer detaljert. Det ene avsnittet er fra Esekiel 28 og det andre fra Jesaja 14:
"Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus’ konge, og si til ham: Så sier Herren Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet! I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare steiner dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Tamburiner og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dagen du ble skapt, sto de rede. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende steiner. Ustraffelig var du i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg. Ved din store handel ble ditt indre fylt med urett, og du syndet. Så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra Guds fjell. Jeg gjorde deg til intet, du salvede kjerub, så du ikke mer fikk være blant de skinnende steiner. Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg ned for kongers ansikt, slik at de kunne se på deg med lyst." (Esekiel 28:12-17)
"Dødsriket der nede kommer i uro for din skyld, når det skal ta imot deg. For din skyld vekker det opp dødninger, alle jordens fyrster. Det får alle folkenes konger til å stå opp fra sine troner. De tar til orde og sier til deg: Også du er blitt kraftløs som vi! Du er blitt lik oss. Nedstøtt til dødsriket er din herlighet, dine harpers klang. Under deg er det redet et leie av ormer, og ditt dekke er makk. Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag! Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste. Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn." (Jesaja 14:9-15)
Uttrykket "Morgenrødens sønn" er en direkte oversettelse av navnet Lucifer. Dette er det navn som Satan bar da han var en strålende kjerub - en av de høyeste Guds engler. Vi leser at han ble fylt av hovmod og urettferdighet. Han ble misunnelig på den ære og tilbedelse Gud fikk og ville derfor gjøre seg lik Ham og ta den høyestes plass.
Disse egenskapene, hovmod og griskhet, har gjennom alle tider vært djevelens fremste redskap til å friste mennesker til å synde.
Det er en del interessante opplysninger vi får her. Vi leser at Satan var meget vakker. Ja, han var kanskje den mest praktfulle skapningen av alle (bortsett fra Guddommen, men den er heller ikke skapt, men evig). Vi leser at hans skikkelse var dekket med gull og de mest kostbare stener. Esekiel skriver tilmed at han var "fullkommen i skjønnhet".
Esekiel 28:13 inneholder en hentydning til musikkinstrumenter - både trommer og fløyter. Vi leser at "Tamburiner og fløyter var i fullt arbeid hos deg..."
Dette viser at Satan hadde evne til å skape herlig musikk! Flere bibelforskere tror at Satan før sitt fall ledet lovprisningen til Gud med musikk fra himmelske instrumenter. Det er i hvert fall åpenbart at djevelen har peiling på musikk! Idag ser vi at han anvender musikk på en svært inflytelsesrik og destruktiv måte.
Men vi leser videre at Satan var ikke tilfreds med å være en vakker og intelligent skapning i Guds skaperverk, og å tilhøre den høyeste kategorien av engler. Han ble misunnelig på all den ære og tilbedelse som Gud fikk, og begynte dermed å strebe etter en posisjon lik Guds.
Dette var et stort og alvorlig fall, og Guds dom var klar. Lucifer (Satan) ble kastet ut av himmelen og ned på jorden. Da Satan falt, etablerte han sitt hovedkvarter i himmelrommet (må ikke forveksles med Guds himmel). Derfra opererer Satan og hans faltne engler over nasjoner, over byer og over individer.
"I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn."(Efeserne 2:2)
Det finnes altså onde, usynlige englemakter. Dette er onde ånder, som virker både i himmelrommet og på jorden. De influerer, påvirker, bedrar, forfører og trellbinder mennesker, slik at de følger Satan. Satan kalles derfor også for "denne verdens gud".
"For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde." (2 Korinter 4:4)
Disse åndefyrstene har ulike funksjoner, oppgaver og områder som de hersker over.
"For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Efeserne 6:10-12)
I Daniels bok beskrives flere av disse onde englefyrstene. En kalles for "Perserrikets fyrste", og en annen kalles for "Grekenlands fyrste". Dette er intet annet enn onde englefyrster, engler som falt sammen med Satan.
"Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet. Perserrikets fyrste* sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia. Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal hende ditt folk ved dagenes ende. For dette er igjen et syn om de dagene." (Daniel 10:12-14)
"Da sa han: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste*. Når jeg er gått ut, se, da kommer Grekenlands fyrste. Men jeg vil kunngjøre deg hva som er skrevet i sannhetens bok. Det er ikke en eneste som står sterkt med meg mot disse, uten Mikael, han som er fyrste for dere." (Daniel 10:19-20)
Det er ikke akkurat "smådemoner" vi leser om her! Disse fyrstene var så mektige at Guds eget sendebud, erkeengelen Gabriel, ikke klarte å komme igjennom til Daniel med Guds svar på Daniels bønner! Djevelen ville for all del ikke at Daniel skulle få skue inn i framtiden og motta åpenbaring om det politiske verdensbilde som ville prege Israels folk og den kommende verdenshistorien. Men Daniel holdt ut i bønn, og Gud måtte sende selveste Mikael, Israels store beskytter og stridsengel, for å hjelpe Gabriel i striden.
Vi leser også om en annen fallen engel, som kalles for "avgrunnens engel". Hans navn er Abaddon. Også han har andre fallne engler under seg, og fungerer som en hærfører for disse.
"Den femte engelen blåste i basun. Jeg så da en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt til den. Den åpnet avgrunnens brønn, og en røk steg opp av brønnen som røken av en stor ovn. Solen og luften ble formørket av røken fra brønnen. Ut av røken kom det gresshopper på jorden. Det ble gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har. Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe annet grønt, heller ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke hadde Guds segl på sine panner. Det ble ikke gitt gresshoppene å drepe dem, men å pine dem i fem måneder. Og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske. I de dager skal folk søke døden, men de skal ikke finne den. De skal lengte etter å få dø, men døden skal fly fra dem. Gresshoppene var av utseende lik hester, som var gjort klare til kamp. På hodene deres var det kroner av noe som lignet gull, og ansiktene deres var som menneskers ansikter. De hadde hår som kvinnehår, og tennene deres var som løvers tenner. De hadde brynjer likesom jernbrynjer. Og lyden av vingene deres var som lyden av vogner når mange hester løper til strid. De har haler med brodder som skorpioner, og i halene ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder. Til konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er på hebraisk Abaddon, på gresk har han navnet Apollyon." (Åpenbaringen 9:1-11)
Her beveger vi oss forsiktig inn i et tema som kan være skjult for mange bibellesere. Det er grunn til å tro at der har vært flere enn bare ett fall i himmelen. Dersom vi leser i 1 Mosebok 6:1-4 ; 2 Peter 2:4 og Judas brev vers 6, vil vi se at det har vært et englefall, hvor de syndende engler er satt i forvaring av Gud. Vi leser at disse englene er bundet i mørke huler inn til dommen. Dermed kan det neppe være Satans engler det her er snakk om. Dersom Satan og hans engler er bundet i mørke huler inn til dommen, hvem er det da som står bak all ondskapen vi er vitne til? Man kan jo ikke forårsake ondskap i en stilling hvor man er bundet av Gud i mørke huler.
Det er enda et skriftsted som taler imot at Satans engler allerede har fått sin dom og nå sitter ivaretekt. Paulus taler nemlig om at vi (de hellige) skal være med og dømme engler!
"Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor meget mer da i saker som angår dette livet!" (1 Korinter 6:2-3)
I dette avsnittet advarer Paulus korinterne imot å ta sine personlige konflikter til hedenske og verdslige domstoler. Korinterne hadde bragt uløste saker inn for romerske domstoler. På denne måten latterliggjorde de kristendommen, ved å ligge i offentlig strid med hverandre.
Så sier han da at de troende skal være med og dømme engler. Det er tydelig at det må være de falne engler Paulus sikter til, ettersom vi ikke finner noe i Bibelen som taler om at Guds hellige engler skal inn for noen domstol.
Det tyder på at det er disse englene, som blir sluppet løs for en kort tid i dette avsnittet fra Johannes Åpenbaring som omhandler den femte basun.
En ting til som kan være greit å nevne, er at Esekiel 28 antyder at djevelen hadde et slags rike i nord. Herfra drev han med handel. Man kan vel virkelig lure på hva slags handel dette var, og hva dette Lucifers rike besto i?
"Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende steiner. Ustraffelig var du i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg. Ved din store handel ble ditt indre fylt med urett, og du syndet. Så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra Guds fjell..." (Esekiel 28:14-16)
Ut fra dette avsnittet, samt avsnittet i Jesaja 14, har noen bibelforskere konstruert en lære om en slags "preadamittisk skapelse", dvs at det fantes en skapning før den skapelsesberetning vi finner i 1 Mosebok 1 og 2. Man mener videre at Satan da hadde et rike på jorden, og at demonene var de som han drev handel med. Man mener videre at dette riket må ha vært en gang før Gud skapte mennesket. Teorien åpner dermed opp for den såkalte "Gap-teorien", dvs. at det kan ha vært millioner av år mellom vers 1 og 2 i 1 Mosebok, kapittel 1. Djevelen kan da, ifølge denne teorien, ha hatt et rike på jorden, som ble dømt av Gud og ødelagt - før skapelsen av dyrene og menneskene.
Jeg må advare klart imot slike teorier, da Bibelen er svært klar på at "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden", som den første setningen i Bibelen lyder. Vi vet også at alle ting er skapt av Gud og ved Ham. Hvorfor skulle Gud skape onde ånder? Alt Gud har skapt er jo godt. Tilmed Satan (Lucifer) var en vakker engel før han falt.
Men hva da med det "riket" som Satan hadde?
Her har vi få holdepunkter, så vi får holde oss til de få glimt som Guds Ord gir oss. For det første vet vi at jorden var øde og tom, slik 1 Mosebok 1:2 forteller oss. Så Satan kan ikke ha hatt noe rike her på jorden før Adam og Eva ble skapt. Det ville stride imot selve skapesesberetningen.
Men det man ofte ikke tenker over, er følgende spørsmål: Hvor lenge var Adam og Eva i Edens hage før syndefallet fant sted?
Her tror jeg vi finner en nøkkel til dette mysteriet. Jeg tror nemlig at Adam og Eva kan ha vært nokså lenge i Eden. Jeg tror også at Satan og hans engler falt på et tidspunkt etter at Gud hadde skapt verden med alt som er i den. Altså falt Lucifer en eller annen gang mens Adam og Eva vandret i Edens hage!
Om dette stemmer, så kan Satan faktisk ha hatt et rike på jorden mellom skapelsen og syndefallet, og det er mulig at Esekiel 28:14-16 viser til nettopp dette tidsrommet. Mere kan vi ikke vite om dette, for Bibelen gir oss svært sparsommelige opplysninger. Riktignok kan vi finne hentydninger til mere i enkelte apokryfiske skrifter, men dette blir dunkelt og vi må også være klar over at noen apokryfer er mer tvilsomme i forhold til sin autentitet.
7. SATAN ER VÅR MOTSTANDER
I Bibelen er Satan direkte omtalt mer enn 200 ganger. Satan kom inn i menneskets verden i forbindelse med Syndefallet, som vi leser om i 1 Mosebok kapittel 3. I første kapittel av Jobs bok finner vi ham som en som flakker rundt på jorden og undertrykker mennesker. I Matteus 4 blir Jesus frekt og freidig fristet av denne onde engelen. Og til sist finner vi hans endelige dom beskrevet i Åpenbaringen kapittel 20.
Satan kalles for "høvdingen over luftens makter" og "denne verdens gud". Disse begrepene finner vi i Efeserne 2:2 og 2 Korinter 4:4.
Det er viktig å forstå at det pågår en konstant kamp i den åndelige verden, en kamp mellom det gode og det onde. Guds engler er i strid mot Satans falne engler og demoner, og menneskene er slagmarken som hele kampen handler om! Det er en kamp om sjelene! Derfor kaller også Bibelen djevelen for sjelefienden.
Dette betyr også at enhver pånyttfødt kristen er i direkte strid mot djevelen og hans demoner! Fra å være Stans treller, på grunn av synden, er vi nå blitt hans motstandere i kraft av Jesu forsoning.
Den troende har nemlig:
- Seier over Satan fordi Jesus vant en fullkommen seier over ham på Golgata. (Kolosserne 2:15)
- Autoritet over Satan og hans undersåtter i kraft av navnet Jesus. (Lukas 10:17-19)
- Ordre om å stå djevelen imot, slik at han flykter fra oss. (1 Peter 5:8-9) (Jakob 4:7)
- Ordre om å ikle seg Guds fulle rustning for å kunne holde stand mot alle Satans listige angrep. (Efeserne 6:10-18)
- Ordre om å drive ut onde ånder. (Matteus 10:1) (Markus 16:17) (Lukas 9:1)
- Løfte om å seire over djevelen i kraft av Lammets blod og det Ord vi vitner. (Åpenbaringen 12:11)
La oss se litt på ulike navn og titler på djevelen, som vi finner i Bibelen:
a) Satan (1 Korinter 7:5) Navnet Satan er hebraisk, og betyr motstander
Satan har vært Guds motstander helt siden han falt fra sin høye stilling i himmelen. Etter at Gud skapte menneskene er han også en motstander av oss. Han står imot alt som har å gjøre med Guds plan for oss mennesker.
b) Lucifer (Jesaja 14:12 - engelsk oversettelse). Navnet er latinsk og betyr "lysbærer" eller også "morgenrødens sønn".
Dette har vi allerede sett på. Satan var en vernende kjerub, en av de høyest rangerte Guds engler.
c) Be'elsebul (Matteus 12:24-27) Betyr Zebubs herre, eller "herre over det som kan fly".
Satan opererer i luftrommet. Herfra gir han sine ordre til sine undersotter, som har i oppgave å utføre ondskap på jorden.
d) Djevelen (Matteus 4:1) Ordet stammer fra det greske diabolos, og betyr "bakvaskeren".
Satan er en bakvasker og forfører.
e) Anklageren (Åpenbaringen 12:10)
Satan kalles for anklageren, og dette er et av hans hovedanliggender. Han anklager og sprer fordømmelse. Klarer han å sette oss ut av spill på grunn av anklager og fordømmelse, gjør han oss handlingslammet.
f) Slangen (Åpenbaringen 12:9)
Satan er den gamle slange, som fristet Eva i Edens hage. Dette har også en symbolsk betydning, da Satan er ekspert på å være sleip og slu.
g) Dragen (Åpenbaringen 12:9)
Denne betegnelsen røper litt av Satans karakter, som er å skremme og spre frykt.
h) Denne verdens gud (2 Korinter 4:4)
Dette har vi også sett på. Satan har herredømmet over denne verden, som ligger i det onde. Menneskene adlød djevelen og ble slaver under synden. Dermed er Satan også denne verdens gud.
i) Belial (2 Korinter 6:15) Hebraisk, og betyr "den onde".
Satan er selve opphavet til all ondskap. Han er den onde i egen person.
j) Denne verdens fyrste (Johannes 12:31)
Satan er fyrste over denne verden, som ligger i det onde.
k) Høvdingen over luftens makter (Efeserne 2:2)
Dette har vi også vært inne på. Satan leder sine armeer fra himmelrommet. Han har et hierarki av onde engler under seg.
l) Fristeren (1 Tessaloniker 3:5)
Satan er en mester i å friste og forføre.
m) Den onde (Matteus 13:19)
Dette har vi sett på.
n) Tyven (Johannes 10:10)
Satan kommer som en tyv. Han ønsker å stjele vår frelse, vår fred, vår helse og til slutt hele vårt liv.
o) Motstanderen (1 Peter 5:8)
Dette har vi sett på. Satan er vår motstander i kampen mellom det gode og det onde. Men først og fremst er han Guds og Jesu motstander.
p) Drapsmann og løgner (Johannes 8:44)
Satan er en løgner, ja løgnens far. Til syvende og sist ønsker han å drepe oss og ta våre liv.
8. HVA ER DEMONER?
Vi leser mye om demoner i Bibelen, særlig i evangeliene. Jesus møtte til stadighet på onde ånder, som enten hadde besatt mennesker, eller holdt dem plaget og underkuet av ulike sykdommer og annen trelldom.
Vi tar med oss et par historier fra evangeliene:
Så seilte de inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea. Da han var steget i land, kom det imot ham en mann der fra byen. Han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på seg. Han bodde ikke i hus, men holdt til i gravene. Han satte i et skrik da han fikk se Jesus. Han falt ned for ham og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pin meg ikke! For han befalte den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den hatt tak på ham. Han hadde vært under bevoktning, bundet med lenker og fotjern. Men han hadde sprengt lenkene, og den onde ånden hadde drevet ham ut i ørkenen. Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var fart inn i ham. Og de ba ham at han ikke skulle befale dem å fare ned i avgrunnen. Men der i fjellet gikk det en stor svineflokk og beitet. Åndene ba ham om at han skulle la dem fare inn i svinene. Og det tillot han dem. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i svinene. Og hele flokken styrtet utfor stupet, ned i sjøen og druknet. Men da gjeterne så det som skjedde, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygdene omkring. Folk gikk da ut for å se hva som var hendt. De kom til Jesus og fant mannen som de onde åndene var fart ut av. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Og de ble forferdet. De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt frelst. Hele folkemengden i Gerasener-landet ba da Jesus om å dra bort fra dem. For stor frykt hadde grepet dem. Da gikk han i båten og vendte tilbake. Mannen som de onde åndene var fart ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: Gå hjem til ditt hus og fortell alt det Gud har gjort imot deg! Han gikk da av sted og forkynte i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham."(Lukas 8:26-39)
Her befridde Jesus en mann fra en hel legion med demoner. Flere bibelforskere mener at ordet legion viser at mannen var intatt av hele 6000 demoner! Denne mannen var direkte besatt og overtatt av demoner! Det finnes også slike mennesker i verden i dag, faktisk mange flere enn vi er klar over. Men vi går ikke nærmere inn på dette her.
"Da disse var gått ut, se, da førte de til ham en stum mann som var besatt. Og da den onde ånden var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret seg og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel." (Matteus 9:32-33)
Her leser vi om en stum ånd. Andre steder i evangeliene leser vi om døvstumme ånder, blinde ånder og vanmaktsånder. Det er dermed tydelig at onde ånder kan forårsake sykdommer.
Men slett ikke all sykdom er demoners verk, langt derifra! Dette er viktig, for vi må ikke falle i den grøften at vi kaller all sykdom for demoner. Men noen sykdomstilfeller er virkelig forårsaket av demoner.
"Da de var kommet til folkemengden, kom en mann fram til ham, falt på kne for ham og sa: Herre, forbarm deg over sønnen min! Han er månesyk og lider ille, for ofte faller han i ilden og ofte i vannet. Jeg brakte ham til disiplene dine, men de var ikke i stand til å helbrede ham. Da svarte Jesus og sa: Å du vantro og fordervede slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg! Og Jesus truet ham, og den onde ånden for ut av ham. Og gutten ble helbredet fra samme stund." (Matteus 17:14-18)
Vi kunne trukket fram mange andre eksempler fra Jesu liv og tjeneste, hvor han konfronterer demoner (onde ånder). Vi leser også at apostlene flere ganger støtte på onde ånder. Men la oss nå stille et par meget viktige spørsmål:
Hva er demoner? Hva er onde ånder? Er demoner og falne engler det samme?
Ordet demonkommer fra det greske ordet daimon,som betyr ond ånd. Ut fra Bibelen forstår vi at et stort antall onde ånder beveger seg på jorden og i lufthimmelen. Ettersom de ikke dør, har de vært i verden helt siden det Satan ble kastet ned på jorden.
Og her kommer vi også til det som må være den mest sannsynlige forklaringen på hva demoner er og hvor de har sin opprinnelse fra. Selv om det er flere som spikulerer i andre teorier vedrørende demoenenes opphav, viser summen av Guds Ord at falne engler og demoner må være det samme.
Da Satan og hans engler falt, mistet de sin himmelske glans og herlighet. Disse englevesene er derfor onde personligheter uten kropper. I egenskap av falne ånder, søker de å bo i en kropp, for å kunne manifestere seg selv. De er sinte på Gud på grunn av sin falne tilstand. Deres fremste hensikt er derfor å ødelegge det som Gud elsker og skaper - og da framfor alt, mennesket.
Når noen som er besatt av en demon dør, så søker den onde ånden (demonen) umiddelbart bolig i et annet menneske. Det samme gjelder demoner som er drevet ut av mennesker som er blitt befridd fra dem ved forbønn.
Men demonen kan ikke bare krype inn i et hvilket som helst menneske. Demonen må finne et menneske med et liv som er som en åpen dør. Om demonen er en utuktsånd, så leter han etter mennesker som er fulle av utukt. Om demonen er en vredesånd, så søker han å besette et menneske som har dårlig kontroll over sitt temperament. En galskapsånd vil forøke å komme inn i et menneskes sinn og fornuft.
Jesus beskriver selv hvordan dette foregår:
"Når den urene ånden har forlatt et menneske, flakker den om i tørre trakter og leter etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av. Når den så kommer dit, finner den det ledig, feid og pyntet. Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første..." (Matteus 12:43-45)
Nå er det noen som hevder at det er forskjell på falne engler og demoner. Daniels bok nevner både "Persias fyrste" og "Grekenlands fyrste". Disse er falne engler, som er høyere i rang, og demonene er deres undersotter. Man viser også til flere av Guds tjenere som har sett falne engler manifestert seg som høyreiste sorte skapninger, gjerne med en sort kappe osv. Demoner derimot, åpenbarer seg oftest som stygge apelignende vesener, korte og lutrygget. (En kan virkelig begynne å lure på hvor Steven Spielberg har disse Gremlins figurene fra? Har han sett noe? Det samme gjelder diverse platecovere i Hardrock-sjangeren.)
Og opp gjennom historien er det faktisk et betydelig antall Guds tjenere som har sett disse onde åndene og englemaktene.
Hvordan kan så begge kategorier være falne engler?
Her tror jeg vi lett kan bedra oss selv. Først og fremst må vi være klar over at på samme måte som Gud har mange ulike typer engler (serafer, kjeruber og andre livsvessener) så er det grunn til å tro at også de onde engler er forskjellige både i utseende og rang.
En annen ting vi ikke må glemme, er at djevelen er en bedrager og forfører. De samme egenskapene har også hans undersotter. Dermed kan vi lett bedra oss selv dersom vi blir for meget opptatt av utseendet på disse onde åndsskapningene.
Vi må heller ikke glemme at Skriften sier at selv djevelen kan omdanne seg til en lysets engel. Dette gjør han for å forføre og bedra.
"For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler.Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel! Da er det ikke noe stort om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere. Men for dem skal enden svare til deres gjerninger."(2 Korinter 11:13-15)
9. KAN KRISTNE HA DEMONER?
Før vi besvarer dette spørsmålet, er det greit å stille spørsmålet: Hva er en kristen?
Når man benytter seg av definisjoner, får man fort problemer fordi det finnes så mange definisjoner. Men la oss slå fast at en kristen er en person som har overgitt hele sitt liv til Jesus og lever et liv i samsvar med Guds Ord i Det Nye Testamente. Dette betyr ikke at man lever et liv som er fullstendig feilfritt, men man lever et liv som er under blodet og ledet av Den Hellige Ånd.
En slik person kan ikke bli inntatt av demoner. Bibelen underviser svært tydelig om den kristnes sikkerhet og vern. Ingen demon ville noensinne klart å komme inn i Paulus f.eks. De ville heller fly bort fra ham så fort de bare kunne. Bibelen sier heller ingen steder at vi skal gå rundt og være redde for djevelen og hans demoner. Derimot sier Bibelen at vi skal stå djevelen imot, så skal han fly fra oss.
"Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen!"(1 Peter 5:8-9)
"Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." (Jakob 4:7)
Likevel kan en person tilhøre et visst kirkesamfunn og dermed gå rundt og tro at han ikke kan bli inntatt av demoner. Men dette har ingen ting med saken å gjøre. Det er ikke våre etiketter som avgjør om vi er kristne, men om vi lar Jesus leve i oss.
Det finnes derfor ikke noe som heter for "en demonbesatt kristen". Å være demonbesatt vil si å være fullstendig inntatt av demoner, både i ånd, sjel og legeme. Det var dette som var tilfellet med den sinnsyke mannen fra Gerasener landet, som vi leser om i Markus 5.
Dersom en kristen faller fra, vil han/hun gli gradvis inn på djevelens område. Ved å vedvarende gi etter for djevelen vil en slik person kunne risikere å bli inntatt av demoner etter en tid.
En kristen kan ikke besettes av demoner, selv om man ikke vandrer så nært Herren som man burde. Til dette er Jesu blod og Den Hellige Ånds beskyttelse for stor for den onde makt. La oss derfor ikke lures inn i fordømmelse og tvangstanker selv om vi ikke leser så mye i Bibelen som vi burde og ikke ber så mye som vi burde osv. Dette blir kun trelldom og "gjerningskristendom". Lovtrelldom og gjerningskristendom er forresten saker som djevelen liker veldig godt, fordi det ligger mye forførelse og bedrag i dette.
Men en kristen kan likevel være plaget av demoner. De kan påvirke vårt sinn og våre tanker. En mann sa: "Du kan ikke hindre en fugl å fly rundt hodet på deg, men du kan hindre den i å bygge et rede der." Dette gir oss en god pekepinn på hvordan det forholder seg med demoners angrep på kristne.
Det er derfor Paulus sier at vi må ikke gi djevelen rom.
"Og gi ikke djevelen rom." (Efeserne 4:27)
