INNLEDNING
Vi leser i Bibelen at Gud søker etter menn og kvinner som vil be, og når han finner noen griper Han inn med sin makt. Gjennom våre forbønner, vil Gud "høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land..."
“…og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.” (2 Krøniker 7:14)
Hvem var det som skulle be? Jo, det står de som er kalt med Guds navn! Hvem er det som er kalt med Guds navn? Jo, det er jo menigheten - de kristne!
Ordet kristen betyr ”Kristus lik”. Det var menigheten i Antiokia som var det første sted hvor Jesu etterfølgere ble kalt for kristne, fordi folk mente at de ”ligna på Jesus”.
“Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.”
(Ap Gjerninger 11:26)
Verset i Andre Krønikerbok ber oss om å ydmyke oss, omvende oss og så be.
”Ja men, jeg ER jo omvendt!”, sier du kanskje? Mange av oss husker jo sin egen frelsesopplevelse, og tenker fort: ”Jeg er jo frelst, og har jo både ydmyket meg og omvendt meg. Dette kan da ikke være myntet på meg?”
Jo. Det er myntet på deg, fordi vi må gjøre jobben på vegne av de som ikke gjør jobben selv! Det er altså menigheten og de kristne som må bære nasjonens åndelige byrde. Og vi må komme fram for Gud med denne byrden – I BØNN PÅ VEGNE AV DEM SOM IKKE BER SELV!!”
Ordet forbønn betyr å stille seg i gapet, i bønn, på vegne av de som ikke gjør det selv!
“Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. Be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt. Dette er rett og godt for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.” (1 Timoteus 2:1-4)
1. BØNNENS TIME
"Peter og Johannes gikk en dag opp til tempelet ved den niende time, som er bønnens time." (Ap gjerninger 3:1)
Vi leser flere steder i Det Nye Testamente om Bønnens time. Det er tydelig at dette var et bestemt tidspunkt på dagen hvor de troende pleide å komme sammen i bønn. Dette verset i Apostlenes gjerninger viser oss at det var den niende time på dagen, som etter jødenes kalender var mellom kl 15:00 - 16:00 på ettermiddagen. Vi finner flere vers i Bibelen som omtaler denne bønnes time, og kan dermed se at både jødene og de første kristne hadde for vane å bruke en time om dagen i bønn.
"Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og til bønnene (bønnetimene)." (Ap gjerninger 2:42)
Ordet som er oversatt til "bønnene" kan også fra grunnteksten oversettes til bønnetimene.
Mye tyder på at dersom man ikke hadde anledning til å være i fellesskap med andre, så ba man hjemme ved denne Bønnens time, som vi leser var den niende time.
"Kornelius sa da: På denne tid for fire dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og ba." (Ap gjerninger 10:30)
Når vi så leser om hvilken kraft som var over den første menighet, bør vi studere dette litt nærmere. Kan det tenkes at disse bønnetimene var en nøkkel til at de opererte i en så sterk kraft, at så mange ble frelst og at det skjedde så mange tegn og under i og gjennom den første menighet? Har vi kristne mistet noe her? Har vi mistet en av grunnpilarene til vekst og framgang i Guds menighet? For hvor er det blitt av denne "bønnens time" som vi leser om? De første kristne ba hver dag. Gjør vi det samme?
"Han kommer så og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én eneste time? Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig." (Markus 14:37-38)
2. EN TIME DAGLIG MED DEN MAN ELSKER
Ville det ikke vært fint å kunne ta seg tid til 10 ukers bønn, alene sammen med Herren, hvert år?
"Men det kan jeg jo ikke", sier du kanskje.
Joda, det kan du. Alle kristne kan det, og det er mange som gjør det også.
"Men hvordan skal jeg da passe jobben min?", spør du kanskje igjen.
Jo, du kan bruke minst én time daglig, i bønn og samfunn med Gud. Dersom du ber én time hver dag, gjennom hele året, blir det 365 timer på et helt år. Det tilsvarer cirka 10 arbeidsuker i bønn, á 7 timer per dag! Dette kan faktisk alle kristne få til.
Tenk om noen giftet seg, men ikke ville tilbringe så mye som en eneste liten time om dagen sammen med sin ektefelle? Ville ikke det bli et underlig ekteskap? Et slikt ekteskap vitner ikke om kjærlighet, varme og hengivenhet. Det er jo soleklart for alle som gifter seg at man regner med å tilbringe minst én time sammen daglig - ja, helst mye mer!
Da du møtte Jesus, og Han frelste deg og ble Herre i ditt liv, regnet du det da ikke som en selvfølge at du skulle tilbringe minst en time per dag sammen med Ham?
Eller handler du slik som mange "moderne kristne" gjør? Ut fra følelser og tilfeldige innfall gir de Gud kun noen få flyktige minutter per dag. Er du en av dem?
Kunne du tenke deg å ofre én time daglig av din tid, til den Gud som har skapt deg og frelst deg? Denne daglige timen skulle være ditt kjærlighetsoffer til Ham som du elsker. Alle kristne burde gi Jesus minst én time hver dag, som en kjærlighetsgave.
I dag går det igjen et kall ut fra Den Hellige Ånd, til kristne over hele verden, om å gjenreise bønnens time, og våke og be sammen med Jesus minst én time hver dag.
3. KORTERE ARBEIDSDAG, MER FRITID MEN MINDRE BØNN
For et par generasjoner siden, hadde folk en arbeidsdag på 12 timer. Likevel forteller historien av kristne den gang brukte mere tid til bønn! Om vi leser om den store vekkelsen i Wales, om haugianervekkelsen i Norge eller om pinsevekkelsens utbrudd ved starten av det forrige århundre, så var disse mektige vekkelser drevet fram av mye bønn.
Vi kan også lese at alle Guds tjenere, som har vært med på å forandre historiens gang i bygder, byer, nasjoner og generasjoner, har vært menn og kvinner som har tilbragt mye tid med Herren i bønn. Det er nok å trekke fram navn som Luther, Wesley, Carrey, Taylor, Finney, Spurgeon, Boot - bare for å nevne noen få. Disse var alle bønnens menn.
Nå arbeider de fleste av oss bare syv og en halv time daglig, 5 dager i uken. Vi arbeider ikke lenger i lange og slitsomme 12 timers arbeidsdager. Hva bruker vi så disse 4-5 timene daglig med redusert arbeidstid til? Kjeder vi oss? Ser vi på TV?
Hva med å sette av en av disse timene daglig, til bønn og bibellesning? Enhver sann kristen burde i det minste sette seg dette som et mål...
4. FADER VÅR - VÅR BØNNEGUIDE
Da disiplene kom til Jesus og ba Ham lære dem å be, lærte Han dem en bønn som har blitt til den mest kjente av alle Bibelens bønner - nemlig "Fader Vår".
"Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden.Gi oss i dag vårt daglige brød.Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.La oss ikke komme i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen." (Matteus 6:9-13)
Legg merke til at vi har 8 setninger i denne bønnen. La oss sette den opp slik:
1. Fader vår, du som er i himmelen.
2. Helliget vorde ditt navn / La ditt navn holdes hellig.
3. Komme ditt rike / La ditt rike komme.
4. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.
5. Gi oss i dag vårt daglige brød.
6. Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
7. La oss ikke komme i fristelse, men fri oss fra det onde.
8. For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Det er interessant å oppdage at ved å bruke denne bønnen som grunnlag for en time i bønn, så får man også dekket alt man trenger å be om og takke Gud for. Videre ser vi at dersom vi deler opp en time, som jo er 60 minutter, i 8 like deler, så får vi 7 og et halvt minutt for hver del.
Dette er kun et forslag og hjelpemiddel for deg som vil komme igang med Bønnens time, men ikke vet hvordan du skal begynne. Ved å bruke 7,5 minutter på hver av de 8 delene i Fader Vår, er du faktisk igjennom en hel bønnetime!
Vi skal se nærmere på innholdet i denne bønnen, som også blir kalt for Herrens bønn.
a) Fader vår, du som er i Himmelen...
Herrens egen bønn lærer oss først og fremst at hver bønnestund bør begynne med tilbedelse og takk til Gud. Gud er først og fremst vår Far. Han sitter på sin trone i Himmelen. Han har all makt og kontroll og blir ikke nervøs over det som skjer her nede på jorden. Midt i en kaotisk verden er det godt å ta sin tilflukt i en Gud som er stabil.
Begynn gjerne med å prise Ham som skapte himmel og jord, Han som fyller alt i alle og som er alle steds nærværende.
Takk Gud for at Han er din Far. Han er en god Far, som vil det beste for sine barn. Han er en Far som elsker deg. Her kan du bruke noen minutter til å fokusere på Golgata og Frelsesverket. Takk Gud for at du kan kalle Ham Far på grunn av Jesu blod. Takk Ham for at vi har fått barnekår.
"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." (Johannes 1:12)
"Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!" (Romerne 8:15)
"Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, 15han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden." (Efeserne 3:14-15)
b) La ditt navn holdes hellig...
Gud er en hellig Gud. Derfor er også Hans navn hellig. Guds navn viser oss hvem Gud er. I Guds Ord er flere navn på Gud nevnt, og det gjør det lettere å forstå hvem Han er:
Gud åpenbarer seg over 2500 ganger i Skriften som Elohim. Navnet betyr Skaper og Livgiver. Oftest oversettes det med”skaperen". Dette er det første av Guds allminnelige navn som kommer til syne i Skriften. Det brukes allerede i Bibelens åpningsvers. Dette navnet på Gud gjentas svært ofte i Skriften, og det er kun Guds paktsnavn, YHWH, som forekommer oftere. Det er bemerkelsesverdig at navnet Elohim er en flertallsform.
Vi vet også at Israels folk, Hebreerne omtalte Ham som Adonai, som betyr Herren (eller også ”den herskende Herre”). Ordet er et flertallsord, og det bekrefter læren om en treenig Gud. Dette var det mest alminnelige navnet på Gud blant jødene.
Gud blir ofte omtalt i Bibelen som "den sterke". Dette kommer fra det hebraiske ordet El, som betyr "makt" eller "styrke". Ut fra dette finner vi en rekke benevnelser i GT, som viser oss mere av Guds navn.
El Elyon – hebraisk og betyr ”Den høyeste Gud”.
Gud er høyt hevet over alle andre. Han har absolutt kontroll over både himmel og jord. Intet og ingen er høyere enn Ham.
El Shaddai - hebraisk og betyr "Den allmektige Gud".
El Olam – hebraisk og betyr ”den evige Gud”.
Det betyr også ”den Gud som er tilgjengelig”. Vi kan aldri komme i den situasjon at vi overrasker Gud. Gud ser enden helt fra begynnelsen. Han mister ikke kontrollen, men er i stand til å håndtere enhver situasjon.
El Roi – hebraisk og betyr ”den Gud som ser”.
Gud ser alt. Det nytter ikke å gjøre noe bak Hans rygg. For den ulydige er Guds nærvær en dom, men for den utstøtte er det et tilbud om nåde.
El Rechum – hebraisk og betyr “den barmhjertige Gud” eller“den Gud som viser medlidenhet”
El Nose – hebraisk og betyr “den Gud som tilgir”. Gud er en tilgivende Gud.
El Channum – hebraisk og betyr “den nådige Gud”. Gud er full av nåde.
Guds egennavn er YHWH (mest sannsynligvis Yahweh, men skrives også som Jehovah). Navnet er hebraisk og betyr "Jeg er". Gud ER i går, i dag og til evig tid. Han er uforanderlig Gud. Dette er Guds spesifikke paktsnavn, og det ble ofte uttalt sammen med et tilleggsnavn, som omtaler en bestemt side ved Guds karakter.
- Yahweh Tsidkenu: Herren min rettferdighet
- Yahweh m'Kaddesh: Herren som helliggjør
- Yahweh Shalom: Herren er fred
- Yahweh Shammah: Herren er der
- Yahweh Rapha: Herren som helbreder
- Yahweh Jireh: Herren som forsørger
- Yahweh Nissi: Herren mitt banner
- Yahweh Rohi: Herren min hyrde
- Yahweh Sebaot: Hærskarenes Gud
Vi kan ikke be en bønn som fokuserer på Guds navn uten å nevne navnet Jesus! Jesus har vist oss hvem Faderen er.
Navnet Jesus betyr Frelse.
"Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder." (Matteus 1:21)
"Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." (Ap gjerninger 4:12)
Når vi så ber om at Guds navn skal holdes hellig, skal vi prise navnet Jesus - navnet over alle navn!
"Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Filipperne 2:9-11)
Alt hva du trenger, i himmel og på jord, finnes i dette navnet - JESUS!
c) La ditt rike komme...
Når jeg ber om at Guds rike må komme, er det godt å starte med å be om at det må åpenbare seg i mitt eget liv. Derfor ber jeg om at Guds rike må komme i meg, og at Kristus må vinne skikkelse i meg. Jeg ber om at min vilje må bli bøyd under Guds vilje, slik at Hans rike kan bli synlig i og gjennom mitt liv.
Deretter kan du be om at Guds rike må komme i ditt hus og hjem. At Gud får sin vei i din familie og med dine kjære. Her kan du nevne dem alle ved navn og be om at Gud må røre ved dem. Her er det også naturlig å be om frelse for alle dine kjære som ennå ikke er frelst. Nevn dem ved navn, en for en, og løft dem fram for Guds åsyn.
Deretter kan du fortsette å be om at Guds rike må komme blandt dine naboer, i din menighet, i bygda eller byen der du bor. La Den Hellige Ånd lede deg mens du ber.
Så kan du be om spesielle saker som angår ditt land. Be for styresmaktene, for lovgivningen, for skoler, arbeidsplasser, storting og regjering. Og be for "de tusen hjem". Be om vekkelse i nasjonen!
Deretter kan du be om at Guds rike må gå frem over hele jorden. Her kan du be for spesielle land og misjonsfelt som Gud legger på ditt hjerte. Be om vekkelse og innhøstning for Guds rike.
Be også om at Gud må sende ut arbeidere til sin høst.
"Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!" (Lukas 10:2)
d) La din vilje skje, som i himmelen, så og på jorden....
Jesus ba oss om å be om at Guds vilje må skje her på jorden som i himmelen!
Spør deg selv: Hvordan er Guds vilje i himmelen?
- Er det noen lidelse i himmelen?
- Er det noen krig og vold i himmelen?
- Er det sykdom og smerte i himmelen?
- Er det ensomme mennesker som er fulle av frykt i himmelen?
- Er det mangel på mat og klær i himmelen?
- Blir små barn drept i himmelen?
Tenk på det. Hvordan er det egentlig i himmelen?
Bibelen forteller oss at det er glede, lykke, helse, liv, kjærlighet, fred og godhet i himmelen. Alt er i perfekt harmoni der.
Så ser vi altså at Gud vil at det skal være på samme måte her nede! Men Jesus sier at vi må be om at dette skal skje her på jorden!
Gud sørger over denne verden og de mennesker som bor her. Det er ikke godt i Guds øyne at folk sulter, lider og har det vondt. Fordi Gud er en god Gud!
“Ta ikke feil, mine kjære brødre!
All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke.” (Jakob 1:17)
Ville du straffe dine egne barn med sykdom, smerte, sult og lidelse - bare for å tukte deres stolthet?
“Eller er det noen av dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham.” (Matteus 7:9-11)
Mange kristne tror at "det som skjer, det skjer. Jeg kan ikke si deg mer". Dette var en populær sang for noen tiår tilbake, Men dette er ikke riktig i henhold til Bibelen.
Det ville jo være det samme som å si at man kan legge ned hvert møte, slutte å be og ikke gjøre noe i det hele tatt! Vi kan jo ikke forandre noe uansett, for det som skjer det skjer…
Men dette er nøyaktig det motsatte av hva Gud har sagt i sitt Ord! Bibelen sier at "den som ber, han får ..."
“Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.” (Matteus 7:7-8)
Mange kristne har en forestilling om at Gud har en mening med alt som skjer - uansett. Men dette er ikke kristen tro i det hele tatt, det er ren fatalisme! Bibelen sier at bønn kan forandre alt!
e) Gi oss i dag vårt daglige brød...
Det daglige brød er i Guds Ord et symbol for alt det daglige et menneske trenger for å eksistere. Gud er skaper av alle ressurser omkring oss. Derfor inviterer Han oss til å be Ham om alt det daglige som vi trenger for å leve.
Det er ingen selvfølge at vi har nok mat, vann, søvn, klima og luft å puste i. Det er heller ingen selvfølge at vi har klær å kle oss med, eller hus og hjem å bo i. Alt dette er Guds gave og et resultat av Hans velsignelse. Derfor vil Han også at vi skal takke Ham for alle disse velsignelser, og enda mer at vi skal ta vår tilflukt i Ham og ha tillitt til at Han er vår forsørger.
Vi har mange løfter om forsørgelse i Guds Ord.
"Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus." (Filipperne 4:19)
Men her er det viktig å ha det rette fokus. Jesus maner oss til å alltid søke først Guds rike og ikke være for opptatt med våre materielle behov. Gud vet hva vi trenger til.
"Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere - dere lite troende? Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!" (Matteus 6:25-33)
Men Jesus ber oss likevel om å be enkle tillitsfulle bønner om det vi trenger til å mette våre daglige behov i livet, som mat, klær, hus, jobb, penger.
Her kan vi også be for våre kjære og for hvem som helst som Gud legger på våre hjerter - om at Gud gir dem det daglige brød slik at også de må få det de trenger for å leve.
f) Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere...
Alt hva en kristen er og har, er bygd på Jesu død og oppstandelse. Derfor bør også en del av din bønnetime inneholde en bønn om tilgivelse og en bekjennelse av våre synder. Dette er selve grunnlaget i Jesu forsoningsverk.
"Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." (1 Johannes 1:9)
Uansett hvor gode kristne vi er og uansett hvor langt vi er kommet på helliggjørelsens vei, så snubler vi i så mangt. Vi synder mot Gud både i Ord og gjerning. Noen mere og andre mindre, men synder - det gjør vi. Det er derfor viktig at vi har såpass respekt for den tre ganger hellige Gud at vi nevner dette i våre bønner.
Når det gjelder dette med å bekjenne synder, så er det også viktig at vi tilgir dem som har forbrutt seg mot oss. "Som vi og forlater våre skyldnere..." taler om at vi ber Gud om å tilgi oss på samme måte som vi har tilgitt vår neste. Dersom vi da ikke tilgir, hvordan kan vi da rope til Gud om at Han må tilgi oss?
Her ser vi at det med å bekjenne våre synder og gjøre opp overfor våre medmennesker også får konsekvenser i vårt forhold til Gud. Dersom vi ikke bekjenner våre synder, får vi heller ikke tilgivelse fra vår Gud!
”For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.” (Matteus 6:14-15)
Her ser vi at vår egen tilgivelse avhenger av at vi evner å tilgi andre. Jesus sier det ganske klart: Dersom vi tilgir, så skal også vår himmelske Far tilgi oss! Dette er altså nøkkelen: Tilgi og du skal selv bli tilgitt!
”Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.” (Lukas 6:37)
Å tilgi andre er selvsagt ikke et prestasjonsverk for å gjøre oss fortjent til frelse. Likevel er det slik at det å leve i samfunn med Gud krever omvendelse fra synder som vi begår i hverdagen. Bibelen sier klart at vi må bekjenne våre synder og dermed få tilgivelse.
g) La oss ikke komme i fristelse, men fri oss fra det onde.
Bibelen forteller oss at Gud frister ingen, og selv fristes Han heller ikke av det onde.
"Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen." (Jakob 1:13)
Gud vil av og til teste oss. Det er dette vi kaller prøvelser. Merk at prøvelser og fristelser ikke er det samme. Gud frister ikke noen. Fristeren er Satan, som vil friste oss bort fra Gud.
Men Gud prøver oss. Han vil vi skal vokse i modenhet som kristne. For å vite om du har det grunnlag du trenger for å gå videre, og bli betrodd mere i Guds Rike, så tester Gud deg. Hvis du i denne prøvelsen er lydig mot Gud, vil du oppleve stor vekst og modning i kristenlivet. Gud prøver oss ikke for at vi skal falle, men for at vi skal vokse og bli sterke. Gud tester oss om vi vil være lydige i ulike situasjoner. Men Han står alltid klar til å hjelpe oss gjennom en prøvelse, slik at det blir seier.
Fristelser er noe helt annet. Her er det djevelen som dukker opp for å friste oss til fall. Men Jesus oppfordrer oss altså til å be om å bli bevart fra djevelens fristelser og listige angrep. Vi trenger å be om at vi ikke skal gå i de lumske feller som sjelefienden legger ut for oss.
Jeg tror at ved å daglig be denne bønnen, vil Gud lede oss utenom farlige situasjoner der vi ellers ville ha falt.
Når vi ber denne bønnen kan vi tale ut med Gud om de svakeste sidene i våre liv. Bare du og Gud kjenner til disse svake punktene. Derfor er er også Gud den eneste som ved sin Hellige Ånd kan lede oss til å styre unna og seire over djevelens fristelser.
Når du ber denne bønnen, kan du legge deg selv, din ektefelle, dine barn og andre som er deg nær og kjær, i Herrens beskyttende hender. Når vi legger våre liv i Herrens hender og ber om Hans beskyttelse fra det onde, da er vi trygge. Hva som enn møter oss, så er vi i Herrens hender.
"For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." (Romerne 8:38-39)
h) For riket er ditt, og makten og æren i evighet....
All bønn bør begynnes og avsluttes med lovprisning og tilbedelse til Gud. Tilbe og lovpris Ham fordi Himlenes kongerike er Hans. Han er herskeren. Han er majesteten. Opphøy og tilbe Ham fordi all ære og beundring tilhører Ham.
Han har makten og denne makt settes nå i sving for at Hans løfter om bønnesvar skal gå i oppfyllelse.
For Gud er en Gud som både hører og svarer når vi ber...
Til slutt fokuserer jeg litt på ordet amen. Det betyr nemlig "Det skal skje"!
"Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham." (1 Johannes 5:14-15)
