Denne artikkelen har jeg lenge gledet meg til å skrive, men samtidig også gruet meg til å publisere. Den handler om den kristne familien, slik den var ment å være fra Guds side. Om forholdet mellom mann og kone, og om underordning...

Dette er et vanskelig tema å skrive om, og ikke minst et kontroversielt tema. For mange opplever i dag at deres ekteskap går i stykker.

Likevel må vi våge å løfte frem Guds standard, Hans evige prinsipper og holde fast ved dem. Så får vi omvende oss og ved Guds nåde, gjenopprettelse og kraft gå videre om noe går i stykker. Denne artikkelen tar utgangspunkt i Bibelen. Jeg holder den for å være Guds autoritative ord, evig gyldig for liv og lære. Hva skulle ellers være normgivende og retningsgivende? Selv om tiden sier noe annet. Jeg tror at Guds ord er evig gyldig også når det gjelder ekteskapet, og forholdet mellom mann og kvinne. Det Bibelen sier om dette er ikke historisk eller kulturelt betinget, men evig gyldig. Det være seg også det Bibelen sier om underordning mellom mann og kvinne.

Det er mulig dette vil skape reaksjoner. Reaksjonene kom allerede i Edens hage: 'Har Gud virkelig sagt?'.

Det spørsmålet har fulgt menneskeheten gjennom hele dens historie. Så også i vår tid, ja, kanskje spesielt i vår tid. Dette gjelder ikke minst de ordninger Gud har gitt for ekteskapet.

Jesus forteller oss at den siste tid skal være preget av at 'lovløsheten skal ta overhånd' (Matteus 24:12). Det handler ikke om at kriminaliteten skal øke i omfang. Årsaken til det er det som Jesus føyer til: 'kjærligheten skal bli kald hos mange'.

Den lovløsheten det her er snakk om, er at menneskene vender seg bort fra Guds Ord, fra Guds standard. Da kjølner også kjærligheten. For det er Gud som er opphavet til den. Når enhver vil være sin egen konge, og ikke bøye seg for Guds ordning mellom mann og kvinne, da lever man lovløst i følge Guds eget Ord. Da mister man Guds velsignelse og dermed også Hans beskyttelse. For i de ordninger Gud har gitt finnes det beskyttelse. Vi skal se nærmere på dette litt senere.

I en bryllupspreken for en niese av seg, som Dietrich Bonhoeffer skrev mens han satt i sin celle i nazifengselet, skrev han blant annet:

'Ekteskap er mer enn deres kjærlighet til hverandre. Det har høyere mål og makt, for det er noe som Gud selv har innstiftet. Gjennom denne hellige institusjon vil han holde den menneskelige rase ved like til endens tid. I deres kjærlighet ser dere bare dere to i verden, men i ekteskapet er dere en lenke i en kjede av generasjoner, som Gud lar komme og gå inn i hans rike. I deres kjærlighet ser dere bare deres egen lykkes himmel, men i ekteskapet plasseres dere i et ansvarsforhold til verden og menneskeheten. Deres kjærlighet er en privat eiendom, men ekteskapet er mer enn noe personlig - det er en status, en tjeneste'.

Den lutherske presten Larry Christenson har skrevet følgende: 'Den kristne familien eksisterer ikke for sin egen skyld. Den er skapt for å bringe ære til Gud... Familien tilhører Gud. Han skapte den. Han bestemmer dens indre struktur. Han bestemte dens hensikt og mål. Etter guddommelig tillatelse kan en mann og en kvinne samarbeide med Guds hensikt og bli en del av den. Men det hjem de bygger blir Hans eiendom. "Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves" (Salme 127,1). Barna får sin egen status som familiemedlemmer etter Hans bestemmelse: "Gud gir de enslige hus" (Salme 68,7). Det er derfor ikke vårt ekteskap, men Hans ekteskap, ikke vårt hjem, men Hans hjem, ikke våre barn, men Hans barn, ikke vår familie, men Hans familie. Dette kan høres ut som gudfryktig snakk, men det viser seg på en meget jordnær måte. Hvis Jesus virkelig er Herre i vår familie, så vil det influere på alt, fra måten du pynter hjemmet til måten du tilbringer sommerferien på'. (Larry Christenson: Den kristne familien. Filadelfiaforlaget 1971, side 8-9).

Det kom en tid i mitt eget liv da Guds ord måtte bli bestemmende for alt, herunder også mitt syn på familien. Det avgjørende er nemlig ikke hva vi mener om ekteskapet, eller hva andre måtte mene om det, herunder ekteskapsrådgivere, og andre eksperter på området. Det avgjørende er hva Gud sier i sitt eget Ord. Vi kan like det eller ikke, bøye oss for det eller la være. Det er opp til den enkelte av oss. Men vi kan ikke regne med Guds velsignelse og beskyttelse om vi ikke gir Gud rett når Han taler om ekteskapet, og bøyer oss for det.

1. Ekteskapet er en del av Guds skaperordning

Skal vi komme rett ut til slutt må vi begynne med begynnelsen! Med skaperordningen. Det er her familien og ekteskapet har sin opprinnelse.

'Så sa Gud: La Oss gjøre mennesker i Vårt bilde, etter Vår lignelse...Så skapte Gud mennesker i sitt bilde. I Guds bilde skapte Han det. Til mann og kvinne skapte Han dem.' (1.Mosebok 1:26-27)

De to første menneskene ble skapt i den treenige Guds bilde - både mann og kvinne. Det er dette som gjør mennesket unikt i skaperverket. Og Han skaper mennesket som mann og kvinne. Deres utgangspunkt er det samme: begge er skapt i Guds bilde, begge ligner de på Gud, Han har etterlatt noe av seg selv i dem. Likevel er de forskjellige. For å kunne utfylle hverandre.

Dette ser vi av teksten i 1.Mosebok 2:18....:

'Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like'.

Gud skaper altså kvinnen for å være en medhjelper for mannen. Det må jo bety at Adam ikke var fullstendig og hel, dersom han skulle måtte leve alene, uten en kvinne ved hans side! Adams kraft til å gjøre alt Gud kalte ham til å gjøre var utilstrekkelig. En annen oversettelse bruker uttrykket 'en hjelper som svarer til ham'. Legg merke til ordlyden her: 'som svarer til ham'. Den det her er snakk om at kvinnen utfyller denne utilstrekkeligheten.

Første Mosebok forteller oss videre at denne medhjelper skapes av en del av mannen, fra hans ribben, og det understreker hvor uatskillelige mann og kvinne er. Mannen er ikke hel uten kvinnen, og kvinnen er så knyttet til mannen at hun er en del av ham. Det er derfor Gud fører disse to sammen og innstifter ekteskapet:

'Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød'. (1.Mosebok 2:24). 

Ekteskapet innstiftes altså ikke som en fornuftig ordning en eller annen gang i menneskehetens historie, men har sin opprinnelse og sin begynnelse i Skapelsen. Dette er viktig å understreke i en tid hvor det står en slik kamp om ekteskapets hellighet. Ekteskapet er ikke menneskets oppfinnelse, men hører med i Guds tanke - fra begynnelsen av.

Jesus selv henviser til denne skaperordningen når Han taler om ekteskapet:

'Har dere ikke lest at Han som gjorde dem i begynnelsen gjorde dem til mann og kvinne'. (Matteus 19:4)

Man skal gjøre store akrobatiske øvelser teologisk for å skape illusjonen om at Gud sanksjonerer et 'ekteskap' mellom to av samme kjønn. Det er å gjøre vold mot Skriftens eget vitnesbyrd. Det Gud skaper i begynnelsen, er en mann og en kvinne, og disse to er skapt på en slik måte at de er helt avhengige av hverandre, og nettopp derfor skaper Gud den pakten som ekteskapet er.

Den vil føre disse to sammen på en slik måte at de blir ett kjød, eller ett legeme. Dette skjer i den seksuelle foreningen mellom èn mann og èn kvinne. Da blir de ett.

Apostelen Paulus taler om dette i 1.Korinterbrev. Han skriver om de som bedriver hor, og advarer mot konsekvensen av det:

'Eller vet dere ikke at den som holder seg til en horkvinne, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød'. (1.Korinter 6:16)

Paulus tar også frem skaperordningen når han skriver om underordningen mellom mann og kvinne:

'For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen. Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld'. (1.Korinter 11:8-9)

Hva er dette? Dette er Bibelens syn på mann og kvinne. Stemmer  så dette med dagens syn? Neppe. Men det er likevel det Guds Ord sier. Så kan vi velge om vi vil ha Bibelen som eneste autoritative kilde for liv og lære - eller ikke. Jeg velger å bøye meg for Guds Ords autoritet. Og Gud sier i sitt eget ord at 'kvinnen ble skapt for mannens skyld'.

Hvilke konsekvenser får så dette? Det skal vi komme tilbake til...

2. Fundamentet for et gudfryktig hjem?

Hva er så fundamentet for et gudfryktig hjem? Det er et viktig spørsmål å stille, og svaret på det spørsmålet er avgjørende for hele den paktinngåelse som skjer når èn mann og èn kvinne gifter seg.

Fundamentet for et gudfryktig hjem er en tydelig omvendelse. En livsforvandlende erfaring av frelsen - av å bli født på ny. Et forsøk på å skape et gudfryktig hjem uten at de som skaper det virkelig er født på ny, hvilket elendig liv er ikke det! Da blir ekteskapet bare krav, lov og et ytre religiøst liv. Det er nok av mennesker som har levd i slike familier og som er blitt vaksinert for livet av bud og regler. Spørsmålet vi alle må stille oss - det viktigste av dem alle - er om vi virkelig er født på ny?

David Pawson, en internasjonalt anerkjent bibellærer, har skrevet en svært interessant bok: The Normal Christian Birth, hvor han hevder at mange kristne får problemer fordi de starter kristenlivet i feil ende. Den nye fødselen innebærer følgende:

a) At man omvender seg fra sine synder 

Omvendelsen innebærer at du snur deg i motsatt retning av hvor du har gått til nå, 180 grader, og vender ansiktet mot Gud. En sann omvendelse innebærer at man får et annet sinn:

'Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet...' (Ap gjerninger 3:19)

En sann omvendelse innebærer at man holder Guds Ord for å være sant, og bøyer seg for det, om man liker det eller ikke, om man forstår det eller ikke. Er man sant omvendt vil man leve slik Guds Ord sier man skal leve, også hva ekteskapet angår.

b) Et gudfryktig hjem er et hjem som bygges på fjellgrunn!

'Derfor, hver den som hører disse Mine Ord og gjør etter dem, ham vil Jeg sammenligne med en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Og regnet øste ned og slo mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men hver den som som hører disse Mine Ord og ikke gjør etter dem, han er lik en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Og regnet øste ned, vannflommene kom, og vinden blåste og slo mot dette huset. Og det falt, Og fallet var stort'. (Matteus 7:24-27)

Ordet hus - oikos på gresk - betyr også hushold, familie.

Skal man bygge huset eller familien på noe som holder, så må det bygges på fjellgrunn. Det betyr at man ikke bare leser det som står og så finner ut om man vil lyde dette eller ikke. Man bygger ikke et gudfryktig hjem etter eget forgodtbefinnende. Man må gjøre - det vil si handle- på det Guds Ord sier. Man må sette det man leser ut i praksis.

Første steg er å bøye seg for Guds eget Ord. Andre steg er å gjøre hva Guds Ord sier.

Dette er ganske grunnleggende, er det ikke? Men i praksis viser det seg at mange ektepar gjerne vil bygge et gudfryktig hjem, men de vegrer seg for å gjøre det Guds Ord sier og forholde seg til at det er Guds Ord som er sant. Dermed skapes en mengde frustrasjoner.

Har man begynt i feil ende og levd som ektepar i mange år, men ikke startet rett, så må man ta konsekvensene av det, og komme til et punkt hvor man bøyer sine knær - gjerne bokstavelig - sammen og bekjenner sine synder og starter på nytt med bestemmelsen om at man vil bøye seg for hva Guds Ord sier. Også det ubehagelige. Også det som man ikke synes passer seg. Det er ikke vår vilje vi bøyer oss for, eller konas eller mannens vilje, men Guds vilje. Ekteskapet er ikke en menneskelig oppfinnelse, men Guds.

La oss følge det apostoliske rådet i 2. Korinter 13:5:

'Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Kjenner dere ikke selv at Jesus Kristus er i dere? Det må da være at dere ikke består prøven'.

Vi får en gudfryktig familie bare dersom vi gjør det på Guds måte. Gud er veldig sta. Sier Han noe i sitt Ord så kan du være sikker på at det er slik. Advarer Han om noe i sitt Ord, og du ikke hører på det, så vil det ikke gå deg vel. Gud fører oss ofte til et punkt hvor vi blir trengt opp i et hjørne, og vi må velge. Om du vil ha et gudfryktig hjem, må du bli enig - ikke med tidsånden - men med Gud og Hans Ord. Gi Gud ditt hjerte.

Lisa Bevere sier: 'Det er frihet i underkastelse, og trelldom i opprør'.

Et gudfryktig hjem er et hjem under Guds beskyttelse, men den som

er under Guds beskyttelse er  er samtidig en som er under Guds myndighet.

3. Forholdet mellom mann og kvinne

Vi kan ikke sette oss over Guds Ord - heller ikke hva angår vårt ekteskap - og våre hjem - og tro at Gud sanksjonerer det og velsigner oss. Skal vi regne med Guds velsignelse må vi være villige til å bøye oss for Guds Ords autoritet.

Og det koker ned til noe veldig praktisk!

Som forholdet mellom mann og kone.

a) Mannens ansvar – å elske sin hustru

Det finnes sterke kritiske røster til Bibelens lære om underordning. Den hevdes å være kvinneundertrykkende. Da kan man ikke ha lest hva Bibelen sier om Guds bestemmelse for ektemenn særlig grundig. Et eneste bibelsted punkterer fullstendig myten som sier at påbudet om at kvinnen skal underordne seg sin mann er undertrykkende og kvinnefiendtlig.

Det verset er dette:

'Dere ektemenn, elsk deres koner, slik også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.' (Efeserne 5:25)

Vi kan ta med et vers til i samme sammenheng: 'På samme måte skylder ektemennene å elske sine egne hustruer som sin egen kropp. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv'.

Det er ikke mulig å undertrykke noen, snakke nedsettende om noen, utøve noen form for vold, om man elsker slik Kristus elsket! Kristi kjærlighet gav alt, seg selv, sitt liv, for den menighet Han vant seg med sitt blod. Han la ned sitt eget for å kunne elske menigheten. Slik skal en mann elske sin kone!

Så hjelp oss Gud! For dette er mer enn vi kan i oss selv. Her må det en radikal overgivelse til hos mannen, hvor han ydmyker seg for Guds ansikt, og legger ned sitt eget - for sin kone. I Kolosserne 3:19 heter det: 'Dere ektemenn, elsk deres koner og vær ikke bitre mot dem'.

'En mann som elsker sin hustru etter Skriftens ord, vil først og fremst se til hennes åndelige behov', skriver den lutherske presten Larry Christenson, og legger til: 'Hans første omsorg gjelder dette at hun står i et rett forhold til Herren. Han er klar over at virkelig lykke for henne som kvinne, hustru og mor ligger i dette at hun har bygd på den solide grunnvoll som forholdet til Jesus gir. Dette er ikke bare å nikke gudfryktig til snakket om 'religiøst behov' eller 'åndelig utsyn'. Dette er en praktisk erkjennelse av den primære betydning av å ha Jesus Kristus som Herre i sitt liv'. (Larry Christenson: Den kristne familien. Filadelfiaforlaget 1971, side 135)

Mannens fremste oppgave i sitt hjem er å være prest for sin familie! Det betyr at han har et ansvar for å be! Hans kall er å be for sin familie og bære sin kone i bønn og på den måten gi støtte til hennes åndelige liv.

Her svikter mange menn! Da er det bare en vei å gå: korsets vei. Bøye oss, erkjenne at vi har sviktet, be om tilgivelse, og innvie oss til den store oppgaven som er oss betrodd.

En mann som elsker sin kone går korsveien!

Om Jesus er mannens eksempel så vil en mann som elsker sin kone gå korsets vei. Det er praktisk: når det blir uoverensstemmelser i ekteskapet, så må da mannen først ydmyke seg og be om tilgivelse for det han har gjort som var galt. Dette er i praksis døden over vårt selvliv! Hva sier Guds Ord?

'For jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg...' (Galaterne 2:20)

Det kan godt henne at konas skyld er større. Det har ingenting med saken å gjøre! Mannens kall er å 'elske sin kone, slik Kristus elsket menigheten'. Om det er slik at konas skyld er større, så dømmer ikke en mann som elsker sin kone, slik Kristus elsket menigheten. En som elsker sin kone på denne måten, ydmyker seg selv og går korsets vei. Han fornekter seg selv, og gir opp sine egne rettigheter.

Men stopp nå litt! Det finnes de menn som gjør dette, og som sier: Nå har jeg bekjent min synd. Nå bør du bekjenne din!

Men går man korsets vei har man ikke slike motiver! Da legger man ned sitt liv for den man elsker, og som Gud har gitt mannen gjennom en pakt de inngikk da de lot seg vie for Guds ansikt.

b) Kvinnens ansvar – å underordne seg sin mann

'En god kone, hvem finner vel henne? For langt mer enn perler er hun verd'. (Ordspråkene 31:10)

Det er få ting som har vakt sterkere reaksjoner enn Bibelens tekster om at kvinnen skal underordne seg sin mann.

En av disse tekstene finner vi i Efeserne 5:22-24......:

'Dere koner, underordne dere deres egne menn, som under Herren. For mannen er kvinnens hode, slik også Kristus er menighetens hode - Han som er sitt legemes frelser. Slik menigheten underordner seg Kristus, slik skal derfor konene underordne seg sine egne menn i alle ting'.

Nei, ordene er ikke kulturelt betinget, ei heller tidsbegrensede. Dette er Bibelens undervisning om kvinnens rolle, slik det er Bibelens undervisning om at mannen skal elske sin kone, som Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den.

Så er spørsmålet om vi vil holde Guds Ord for å være sant og bøye oss for Bibelens autoritet? Kun den som bøyer seg for Guds Ords autoritet kan regne med å være under Guds beskyttelse med sine liv. Gud støtter ikke opprør mot Hans ordninger. Guds ordninger står fast.

'Selve tanken på å 'underordne seg' ens mann vil vekke negative følelser hos dyktige og intelligente kvinner, som med dette straks tenker på at de skal være passive, ubetydelige dørmatter', skriver den lutherske presten Larry Christenson, før han legger til: 'For Gud betyr imidlertid underordning noe annet. Å være underordnet betyr at man viser ydmykhet og intelligent lydighet mot en innsatt makt eller autoritet. Det eksempel apostelen tar fram, er at menigheten er underlagt Kristi styre. Det er så langt fra at dette er noe degraderende, det er menighetens lykke og ære! Gud gav ikke denne lov for hustruer om at de skulle være sine menn underordnet fordi Han hadde noe imot kvinner. Nei, tvert imot, han ville etablere denne bestemmelse for at Han ville beskytte kvinnene og hjemmenes harmoni. Han vil at kvinnen skal være beskyttet mot mange av de vonde ting som livet fører med seg. Skriften kjenner ikke til noe 50-50 'demokratisk ekteskap'. Guds bestemmelse er 100-100. Hustruer er 100 prosent hustru og mannen er 100 prosent mann. Gud har gitt hustruer muligheten til å velge fritt om de vil innta en denne underordnede stilling, akkurat som Jesus selv underordnet seg Faderen'. (Larry Christenson: Den kristne familien. Filadelfiaforlaget 1971, side 32-33)

4. Guds ordning for familien

Guds ordning for familien fremstilles slik i Bibelen:

'Men jeg vil dere skal vite at hver manns hode er Kristus, kvinnens hode er mannen, og Kristi hode er Gud'. (1.Kor 11,3)

'Dere hustruer, underordne dere under deres egne menn, slik det sømmer seg i Herren'. (Kol 3,18)

'Dere barn, adlyd deres foreldre i alle ting, for dette er velbehagelig for Herren'. (Kol 3,20)

Vi kan fremstille dette på følgende måte:

1) KRISTUS er mannens hode. Han er altså under Kristi autoritet, og bærer ansvaret overfor Gud for sitt hjem.

2) MANNEN er hustruens hode, men samtidig er han underlagt Kristus, og skal elske sin kone, som Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den. Det er altså umulig å misbruke denne stillingen til maktutøvelse.

3) HUSTRUEN er underordnet sin mann i alle ting, men hun er samtidig mannens medhjelper (1. Mosebok 2:18),

4) BARNA er underordnet far og mor og skal lyde dem.

Lik alt i det kristne livet, er den viktigste betingelsen for et ekteskap, tro. Gjennom hele Det nye testamente finner du understreket betydningen av troen. 'Men uten tro er det umulig å behage Gud...' (Hebreerne 11:6)

Hva er det så kristne par skulle sette sin lit til når det gjelder Gud? Hva skal de ha tro for? Vi må tro at Gud er interessert i at vi er en, og ikke to, på alle livsområder. Han er derfor svært interessert i å hjelpe oss til å forbli ett. En av djevelens strategier for å ødelegge våre ekteskap er å splitte oss, føre til at vi drar i hver vår retning. Vi merker spesielt dette angrepet i vår tid, hvor individualismen så til de grader er fremtredende. Vi skal realisere oss selv, og vi snakker om 'mitt liv', ikke 'våre liv'.

Men Gud skapte mann og kone til til å være ett.

'Derfor skal en mann forlate sin far og mor og være knyttet til (holde seg til) sin kone, og de skal være ett legeme'. (1. Mosebok 2:24)

Som vi har sett, er ekteskapet guddommelig fundert i skapelsen. Det er Guds design. Men bryllupsnatten var så vidt unnagjort før djevelen satte inn sitt støt.

Men la oss nå ikke overdrive djevelens innflytelse! Gud er større! Uansett hva problemet er. Gud ønsker at vi skal være overvinnere! Gud vil at vi skal lykkes i våre ekteskap, at vi skal være overvinnere! Gud vil hjelpe oss, om vi lar Ham slippe til.

Det er interessant å merke seg at det første problemet Jesus løser for noen, er i forbindelse med et bryllup. Han er interessert i detaljene i våre liv. Historien om bryllupet i Kana i Galilea (Johannes 2:1-12) - er interessant av flere grunner. Men jeg tenker at bryllup er noe som planlegges ned til minste detalj. Ikke minst at det er nok mat og drikke. Slik at ikke pinlige situasjoner oppstår.

Men selv hvor godt vi enn planlegger vårt ekteskap, så kan det oppstå problemer. Det gjør det selv for den beste av oss. Vi forventer ikke det, men det skjer. Vi dekker det kanskje til, men gjem det ikke unna for Jesus. Vis Ham også de vanskelige tingene, vis Ham skittentøyet!

Tjenerne i dette bryllupet i Kana måtte gjøre et stykke arbeid. Det var slitsomt å fylle disse store vannkarene. Slik er det også med vårt ekteskap. Det er et stykke arbeid som må gjøres for å bevare det, til og med slitsomt arbeid, men det lønner seg.

Og så må vi aldri glemme at Jesus belønner innsatsen....