Folk

  • Nasjonen og Gud

     

     

     

    INNLEDNING

     

     

    “For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte…”(2 Krøniker 16:9a)         

                 

    Når Gud ser på en nasjon, så er det bestemte ting Han ser etter. Derfor må vi forsøke å se ting fra Guds synsvinkel når vi skal bedømme vårt lands tilstand og framtidsmuligheter. Norge er et av verdens rikeste land og har en av verdens høyeste levestandarder.

     

    Likevel er det nok ikke slik at velferdsstatistikkene gir oss det rette bilde på vårt lands egentlige tilstand. For hvordan står det til med den åndelige standarden? Hvordan står det til i Guds øyne?

     

    Vi har som kristne vært vitne til et stort åndelig og moralsk forfall i årene etter siste verdenskrig. Spesielt gjennom de siste 30 – 40 årene har uhørte ting toget inn i vårt samfunn, som f.eks:

     

    • Abortloven. Kaller vi den for Forsterdrapsloven får vi et mer korrekt bilde av hva det er vi egentlig har vedtatt. Hvert år drepes over 15 000 barn i mors liv, med Statens velsignelse.

     

    • Den nye kjønnsløse ekteskapsloven, som tillater vielser og ekteskap mellom likekjønnende (homofile).

     

    • En alt for løs og ugudelig lovgivning i forhold til sex og samliv.

     

    • En skremmende legalisering av åpenlys pornografi.

     

    • En skremmende økning i antall skilsmisser.

     

    • Skremmende økning av kriminelle handlinger. Og de som begår kriminelle handlinger blir stadig yngre og yngre.

     

    • En skremmende økning av alkohol og narkotikamisbruk. Og stadig flere dør av overdoser.

     

    • Stadig økning av personer med store psykiske problemer og en tilsvarende økning i antall selvmord.

     

    • Nedprioritering av helsesektoren.

     

    • Uttallige angrep på menneskeverdet, bl.a gjennom genforskning, aktiv dødshjelp osv.

     

    • Mediasamfunnets stadig større grep på allmenheten.

     

    Her kunne vi fortsette. Det er nok mange ting som ikke gir et bilde av at Norge er verdens beste land å bo i, selv om våre folkevalgte liker å spre dette bildet.

     

    Vi må derfor få tak i hvordan Gud ser på landet vårt. Det er det som teller. Og vi kan grunnleggende si at det er to ting Gud ser etter når Han skal bedømme kvaliteten i en nasjon:

    a) De rettferdige i landet (Guds menighet)

    b) Folkets hjerte (folkesjelen)

     

     

     

     

    1. GUD HANDLER GJENNOM DE RETTFERDIGE

     

     

     

     

    Det første Gud ser etter, er hvor mange rettferdige som bor i landet.

     

    Med uttrykket ”de rettferdige” menes selvsagt ikke selvgode og egenrettferdige mennesker. Heller ikke spesielt flotte, fine og vellykkede mennesker. Nei, her tales det om Guds menighet, som er rettferdiggjort gjennom troen på Jesus Kristus.

     

    De rettferdige har stor betydning for sitt land, og også for de byer de bor i. Et sterkt eksempel på dette er historien om da Abraham gikk i forbønn for Sodoma og Gomorra.

     

    “Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær. Nå vil jeg stige ned og se om de på alle vis har handlet slik som det høres i det ropet som er kommet opp til meg, og hvis ikke, vil jeg vite det. Så vendte mennene seg bort og gikk til Sodoma. Men Abraham ble fortsatt stående for Herrens åsyn. Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rive bort den rettferdige sammen med den ugudelige? Kanskje er det femti rettferdige i byen. Vil du da rive dem bort? Vil du ikke bære over med stedet for de femti rettferdiges skyld som kunne være der? Det være langt fra deg å handle på dette vis og slå i hjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme måte som den ugudelige. Slikt være langt fra deg! Skulle ikke all jordens dommer gjøre rett? Da sa Herren: Dersom jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.

     

    Abraham svarte da og sa: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske. Kanskje kunne det mangle fem på de femti rettferdige? Vil du da ødelegge hele byen på grunn av disse fem? Han sa: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner førtifem der. Men han fortsatte å tale til ham, og sa: Kanskje det finnes førti der. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de førtis skyld. Han sa da: Å, Herren må ikke bli vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti der. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det hvis jeg finner tretti. Da sa han: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Kanskje der finnes tjue. Han svarte: For de tjues skyld skal jeg ikke ødelegge den. Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gangen til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: For de tis skyld vil jeg ikke ødelegge den. Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham. Og Abraham vendte hjem igjen.”(1 Mosebok 18:20-33)

     

    Ti rettferdige ville vært nok til å berge Sodoma. Men som vi vet så fantes det ikke så mange rettferdige der. Dermed kom Guds vrede og dom over byen. Men Gud reddet den rettferdige Lot og hans familie og berget dem ut fra byen.

    Dette viser oss flere ting:

     

    • Hvilken maktfaktor de troendes bønner er. Abrahams forbønner fikk redusert Guds krav fra 50 til 10.
    • Gud ser til de rettferdige og handler med folket ut fra antall rettferdige.
    • Guds dom kan ikke ramme nasjonen uten at Gud samtidig berger de rettferdige.

     

    “…Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.”(Jakob 5:16b)

     

    Dersom ti rettferdige var nok til å berge Sodoma, bør vi spørre oss selv hvor mange brennende og nidkjære kristne som behøves for å snu utviklingen i vårt eget land Norge?

     

    Det er nemlig slik at menighetens tilstand avspeiler seg i nasjonen. Guds menighet er lyset og saltet i nasjonen.

     

    “Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen.”(Matteus 5:13-16)

     

    Det finnes ingen andre enn oss som Guds menighet som kan være dette lyset og saltet. Vi ER jordens salt. Enten er vi salt med kraft, ellers er vi salt uten kraft. Men salt – det er vi uansett.

     

    Men det som kan skje er at saltet mister sin kraft. Da duger det ikke til noe, sier Jesus! Guds menighet kan dermed enten:

     

    a) Være et kraftsenter og en åndelig pådriver til vekkelse og forandring i nasjonen.

    b) Være en sløv og åndelig sovende menighet, som har mistet sin kraft og kun tråkkes ned av menneskene.

     

    Men saltet er nødvendig for et land. Vi er en gave fra Gud til nasjonen. Vi er satt her av Gud, for å høyne den åndelige standarden, og bare vei for vekkelse og framgang for Guds rike.

     

    For salt med kraft har noen fantastisk sterke egenskaper:

     

    • Salt hindrer forråtnelse 
    • Salt smelter is
    • Salt renser
    • Salt gir smak
    • Salt binder sammen ingredienser
    • Salt skaper tørst

     

    Men dersom saltet mister sin kraft og tråkkes ned av menneskene, da er nasjonen i stor fare! For da finnes det ikke lenger noe som er kraftig nok til å holde nasjonen oppe og bevare den fra fall.

     

    Det samme skjer dersom lyset slokner. Enhver nasjon trenger en sterk og frimodig Guds menighet, som lyser klart!

    Det er nemlig slik at:

     

    • -      En sløv og sovende menighet betyr en sløv og sovende nasjon!
    • -      En kompromissfylt menighet betyr en kompromissfylt nasjon!
    • -      En sterk og våken menighet betyr en sterk og våken nasjon!

     

    Nasjonens tilstand avgjøres i stor grad av de rettferdige i landet, nemlig Guds menighet. Forut for all vekkelse og reformasjon, forut for at en nasjon kan oppleve bedre tider hvor folket søker tilbake til Gud, forut for alt dette må det skje ting i Guds menighet.

     

    “…og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.”(2 Krøniker 7:14)

     

    ”og så mitt folk SOM ER KALT MED MITT NAVN…” Hvem er det som er kalt med Guds navn? Jo det er menigheten – de kristne! Ordet ”kristen” betyr ”Kristus lik”. Det var menigheten i Antiokia som var det første sted hvor Jesu etterfølgere ble kalt for kristne, fordi folk mente at de ”ligna på Jesus”.

     

    "Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne."
 (Ap gjerninger 11:26)



     

    Verset i Andre Krønikerbok ber oss om å ydmyke oss, omvende oss og så be. ”Ja men, jeg er jo omvendt!”, sier du kanskje? Mange av oss husker jo sin egen frelsesopplevelse, og tenker fort: ”Jeg er jo frelst, og har jo både ydmyket meg og omvendt meg. Dette kan da ikke være skrevet til meg?”

     

    Jo. Det er skrevet til deg, fordi du her må gjøre jobben på vegne av de som ikke gjør jobben selv!

     

    Det er altså menigheten og de kristne som må bære nasjonens åndelige byrde. Og vi må komme fram for Gud med denne byrden – I BØNN PÅ VEGNE AV DEM SOM IKKE BER SELV!!” Forbønn er å stille seg i gapet, i bønn, på vegne av de som ikke gjør det selv!



     

    ”Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen.”
(Esekiel 22:30)

     

    En eneste rettferdig som ber, kan hindre katastrofer fra å skje! Gud søker etter menn og kvinner som er villige til å stå i gapet, for å beskytte nasjonen i bønn. 

     

    Gud “handler med nasjonen” via sitt folk – menigheten! Når Guds folk ber, søker Gud og innvier seg, da vil Gud berøre hele nasjonen. Derfor er det også så viktig at vi forstår hvilken tid vi lever i og hvilken tilstand vårt land befinner seg i.

     

    Guds menighet må våkne nå! Vi må be og søke Herren, slik at Norge igjen kan få oppleve vekkelse og forandring!

    Hele menighetens historie vise ross at dette er Guds måte å handle på. Vekkelser har alltid begynt med Guds eget folk – Hans menighet:

     

    • Reformasjonen på 1500-tallet
    • Haugianervekkelsen i Norge
    • Wales-vekkelsen i starten av forrige århundre
    • Pinsevekkelsen

     

    Vi har hatt vekkelser her i landet, som har rystet hele nasjonen. Hans Nielsen Hauge og den vekkelsen som han sto i spissen for, fikk innflytelse like inn i Eidsvoll bygningen og la grunnlaget for Norges Grunnlov av 1814.


    Utover 1800-tallet kom flere vekkelser, som rørte ved nokså store deler av befolkningen mange steder, og var med på å påvirke det fundament som Norges frigjøring skulle bygge på.

     

    Så kom Pinsevekkelsen, som bredte seg utover hele landet vårt og dannet grunnlaget for hundrevis av lokale menigheter rundt omkring.

    I dag trenger vi å vende tilbake til det ståsted vi hadde da vi fikk vår frihet i og ble en selvstendig nasjon. Våre åndelige murer er revet ned, og vi kan kun gjenreise dem ved at Guds menighet reiser seg i bønn og samfunnsansvar!

     

     

     

     

    2. SYNDEN ER NASJONENS VANÆRE

     

     

     

     

    “Rettferdighet opphøyer et folk, men synden er folkenes vanære.”(Ordspråkene 14:34)

     

    Synden fører forbannelse og ulykke over nasjonen. Igjen og igjen har historien vist oss at nasjoner som legaliserer synd, går til grunne. Vi ser flere eksempler på dette allerede i Det Gamle Testamente. Det klareste eksemplet er Israel, som ble delt og gikk i oppløsning fordi folket hadde vendt seg bort fra sin Gud.

     

    “Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner i tillegg til faraos datter, moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske, hetittiske, kvinner av de hedningefolkene som Herren hadde talt om og sagt til Israels barn: Dere skal ikke gi dere i lag med dem, og de ikke med dere. Ellers kommer de for visst til å vende hjertene deres til sine guder. - Disse kvinnene holdt Salomo seg til, og dem elsket han. Han hadde sju hundre koner av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer. Disse konene hans bøyde hans sinn.

     

    Da Salomo ble gammel, vendte konene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik som hans far Davids hjerte hadde vært. Salomo fulgte Astarte, sidoniernes guddom, og Milkom, ammonittenes styggedom. Og Salomo gjorde det som ondt var i Herrens øyne. Han fulgte ikke trofast etter Herren, slik som hans far David hadde gjort. På den tiden bygde Salomo en offerhaug for Kamosj, Moabs styggedom, på det fjellet som ligger midt imot Jerusalem, og for Molok, Ammons barns styggedom. Det samme gjorde han for alle sine fremmede koner, som brente røkelse og ofret til sine guder.

     

    Da ble Herren vred på Salomo fordi han hadde vendt hjertet bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger og uttrykkelig forbudt ham å følge andre guder. Men han hadde ikke holdt seg etter det som Herren hadde befalt. Da sa Herren til Salomo: Siden det er slik med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine lover, som jeg har gitt deg, så vil jeg rive riket fra deg og gi det til din tjener. Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det i din tid, men jeg vil rive riket ut av din sønns hånd. Jeg vil likevel ikke rive hele riket fra ham. Én stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt. Og Herren reiste opp en motstander mot Salomo. Det var edomitten Hadad. Han var av kongeætten i Edom.”(1 Kongebok 11:1-14)

     

    Kong Salomo tok seg mange hustruer og endre opp med tusen stykker! Det må vel nærme seg historisk rekord!

     

    Men det som er poenget her, er at disse hustruene vendte Salomos hjerte bort fra den eneste levende Gud, slik at han begynte å dyrke fremmede guder. Dermed kom Guds dom, og den rørte ikke bare med Salomo, men med hele folket.

    “Og profeten Jeremia talte dette ordet til hele Judas folk og til alle Jerusalems innbyggere: Fra Judas konge Josjia, Amons sønns trettende år og like til denne dag, nå i tjuetre år, er Herrens ord kommet til meg. Jeg har talt til dere tidlig og sent, men dere hørte ikke. Herren sendte til dere alle sine tjenere, profetene, tidlig og sent. Men dere hørte ikke, og dere vendte ikke øret til for å høre. Han sa: Vend om, hver fra sin onde vei, og fra deres onde gjerninger! Så skal dere få bo i det landet Herren ga dere og deres fedre, fra evighet og til evighet. Følg ikke andre guder, så dere dyrker dem og tilber dem! Vekk ikke min harme ved deres egne henders verk, så jeg ikke skal gjøre dere noe ondt! Men dere hørte ikke på meg, sier Herren. Dere vakte min harme ved deres egne henders verk, til ulykke for dere selv.

     

    Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har hørt på mine ord, se, så sender jeg bud og henter alle Nordens folkeslag, sier Herren. Jeg sender bud til Babels konge Nebukadnesar, min tjener, og jeg lar dem komme over dette landet og over dets innbyggere og over alle folkeslagene her omkring. Jeg slår dem med bann og gjør dem til en forferdelse og til en spott, og deres land gjør jeg til evige ørkener. Jeg lar fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, lyd av kvern og lys av lampe bli borte hos dem. Hele dette landet skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslagene skal tjene Babels konge i sytti år.”(Jeremia 25:2-11)

     

    Dette er et par eksempler som vi finner i Bibelen. Men historien gir oss også flere alvorlige eksempler:

     

    • Babels rike styrtet i grus pga sin ugudelighet.
    • Aleksander den store drakk seg ihjel. Dette ble slutten på det greske riket.
    • Romerriket gikk i indre oppløsning pga av folkets synd og umoral.
    • Hitlertyskland klarte ikke å erobre verden fordi de tjente djevelen og ikke Gud.
    • Det Britiske verdensriket gikk i oppløsning fordi de sviktet jødene og sin Gud.
    • Sovjetunionen gikk i oppløsning pga sin ateisme.

     

    Slik kunne vi fortsatt å ramse opp den ene nasjonen, stormakten og unionen etter den andre.

     

    I Norge har synden blitt sluppet løs mer og mer, og det på en åpenlys og frekk måte. Vi har sett en voldsom aksellerering av ugudelighet og sekularisering de siste tiår. Snart er det ingen som skammer seg for noe, fordi alt blir godtatt.

     

    Støttet av svak lovgivning og svake ugudelige politikere har synd og ugudelighet fått sterkere fotfeste i vårt land og med vårt folk.

     

    Det er denne utviklingen som må snus! Norge må vende tilbake til Gud!

     

     

     

     

     3. GUD SER TIL NASJONENS HJERTE

     

     

     

     

    Vi har sett at Gud først ser etter de rettferdige i landet, når Han ser på nasjonens tilstand. Men det er enda en factor som Gud ser nøye etter, og det er “nasjonens hjerte” eller som noen sier – folkesjelen.

     

    En nasjon og et folk har et hjerte, på samme måte som enkeltmennesker også har et hjerte. Hkertet star for kjernen i oss, det fineste og dypeste i oss – vår drivkraft.

     

    “Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.”(Ordspråkene 4:23)

     

    Nasjonens hjerte står for “hovedstrømmen” i et folk. Enten er folket et gudfryktig folk, eller så er det ikke det. Enten har folket respekt for Gdus Ord, ellers så har de ikke det. Her finnes ingen “gråsone”. Der hvor gudsfrykt og respect for Guds Ord mangler, der er folkets hjerte vendt bort fra Gud!

     

    Vi vet at det er store forskjeller fra land til land. I Skandinavia er Norge det landet som sterkest har tatt vare på den kristne arven. Sterke vekkelser har satt dype spor I folkesjelen/folkehjertet.

     

    Også Sverige har hatt store vekkelser, men har nok i senere år opplevd en enda sterkere avkristningsprosess enn i Norge.

     

    Danmark er nok det mest “ugudelige” landet i Skandinavia. Danmark har ikke i samme grad som Norge og Sverige hatt folkevekkelser. Dette merkes på landet! København har lenge vært hovedsete i Skandinavia og Nord-Europa for synd, kriminalitet, pornografi, prostitusjon og narkotika. Bare en vekkelse fra himmelen kan rydde opp i Danmark!

     

    Men vi kan fort havne i et enda værre uføre her til lands, om man ikke tar i tu med det moralske forfallet og avkristningstrenden snus.

     

    Det er STORTINGET som framfor alt uttrykker folkehjertet her i Norge. Stortinget er Norges lovgivende forsamling, valgt av det norske folk. Derfor avspeiler Stortinget folkets vilje og “folkehjertet”.

     

    I de siste tiårene har vi med sterk uro vært vitne til at våre folkevalgte har åpnet opp for mer ugudelighet og synd. Nye lover har kommet, som legaliserer abort, samboerskap, og kjønnsnøytrale ekteskap for homophile. Vi har også en meget svak lovgivning i forhold til pornografi, slik at landet åpnes for mer og mer destruktive krefter.

     

    Dette er en lykke for land og folk, og aller mest for den oppvoksende generasjon. I dag vokser det fram en generasjon her i landet, som ikke har respekt for Gud og Hans Ord. De kjenner ikke til Guds veier og heller ikke kraften i bønn.

    Istedet har humanisme, New-age og ny-okkultisme fått sterke fotfester i vårt land.

    Derfor trenger Norge en ny reformasjon! Vi trenger en sterk og gjennomgripende forandring i nasjonen. Vi trenger en vekkelse som berører hele den norske befolkning, slik at skarer blir frelst i bygder og byer over hele landet.

    Men en slik vekkelse vil også forandre landet! Vekkelse og reformasjon hører sammen. En reformasjon går lenger enn selve vekkelsen, da begrepet reformasjon innebærer en endring av lover og samfunnsstruktur. Det handler om en endring av selve grunnfundamentene som nasjonen er bygd på.

     

    “Sønner av deg skal bygge opp igjen ruinene fra gammel tid. Grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise. Og de skal kalle deg den som murer igjen murbrudd og setter veier i stand, så folk kan bo i landet.”(Jesaja 58:12)

     

     

     

     

    4. BØNN HAR REDDET NORGE FRA ULYKKE

     

     

     

     

    “Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og reise murer og tårn, porter og bommer omkring dem! Ennå råder vi fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud. Vi har søkt ham, og han har gitt oss fred på alle kanter. Så tok de til å bygge, og det lyktes for dem.”(2 Krøniker 14:7)

     

    Ennå råder vi fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud. Bare i løpet av de snart 110 år som har gått siden Norge ble en fri og selvstendig nasjon, har det vært flere ulykker som har truet med å fullstendig ødelegge Norge og utslette oss som nasjon.

     

    Jeg vil spesielt nevne tre slike alvorlige og ødeleggende situasjoner:

     

     

    a) Hitlertyskland

     

     

    Både i tiden før krigen og spesielt i tiden under krigen, ble det norske folk ført nærmere Gud. Det ble bedt og ropt til Gud i “de tusen hjem”. Friheten var truet og et ugudelig nazistisk system hadde okkupert vårt land. Det var tid for å be til Gud.

     

    Og Gud hørte folkets bønner, for frigjøringen kom i 1945.

     

     

    b) Sovjetunionen

     

     

    I etterkrigsårene og fram mot Sovjetunionens fall, ble det stadig profetert om “faren fra øst”. Mange predikanter og troende mennesker profeterte at kommunismen kom til å innvadere landet vårt – og det ble oppfordret til bønn!

     

    Nå ble det aldri slik at Sovjetunionen innvaderte Norge – heldigvis. Men når dette ikke skjedde, var det ikke fordi profetiene var falske, men fordi Gud forandrer situasjoner via bønn! Ting endrer seg når de kristne ber.

     

    Jeg tror det i hele denne tiden har vært englevakt ved Norges grenser!

     

    Kommunismen har aldri lagt skjul på at dens mål var verdensherredømme. Sovjetunionen viste en agressiv militærpolitikk overfor flere land, noe som klart uttrykte dette. I den senere tid, etter kommunismens fall i Øst-Europa, har det kommet en del nifse avsløringer som beviser at de mente alvor. I nyhetene på norsk TV har vi fått se kart og detaljerte planer, med invosjonsplaner og tegninger over Norge og Nord-norske byer.

    Det er dermed ingen tvil om at Gud har beskyttet vårt land, fordi de troende var våkne og ba til Gud. Derfor råder vi ennå fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud…

     

     

    c) Europaunionen (EU)

     

     

    Gud vil at alle mennesker skal leve trygt innenfor grensene til en nasjon.

     

    “Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder.”(Ap gjerninger 17:26)

     

    Kjærlighet til fedrelandet ligger dypt i mennesket. Jeg tenker ikke på ekstrem nasjonalisme, men en sunn, sterk og naturlig nasjonalfølelse. Nasjoner er bygget på felles kultur, tro, språk og geografi. Dette skaper en identitet som holder folk og nasjoner sammen.

     

    Historien er full av tragiske eksempler på unioner og maktblokker som ikke tjener til folkets beste- her kan vi nevne både Romerriket, Hitlertyskland, Sovjetunionen. Slike unioner er påtvungne sammenslutninger som ikke følger grensene for folkeslag og kulturer. Derfor har de også falt i grus, fordi Gud velsigner nasjoner, ikke unioner!

     

    Dette er også grunnen til at EU er såpass farlig som det er. Ser man inn i de bibelske profetier, kan man ikke unngå å se antikristelige trekk ved Europaunionen. Derfor er vi veldig glade for at Norge ved to folkeavsteminger har valgt å stå utenfor EU. Det beviser at selvstendighetstrangen er sterkere i det norske forlkehjertet enn unionsvinden som har blåst over Europa de siste tiår.

     

    Men det som i sterkeste grad har reddet Norge også denne gangen, er de kristnes bønner for vår nasjon.

     

    Det vil vise seg for at vårt klare nei til EU var avgjørende for Norges framtid. Nå er det tid for å bygge opp Norge igjen. Og det er lettere å forandre et Norge som står utenforEuropaunionen. Det er lettere å forandre ugudelige lover som er vedtatt i Oslo enn i Brussel.

     

    Norge skal bli et land som velsigner Europa og hele verden. Norges hjerte skal tilbake til Gud!

     

    “Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg! Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften. Og hele folket så dette. De falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!”(2 Kongebok 18:37-39)