INNLEDNING
Det råder stor forvirring blandt kristne når det gjelder dette med "den kristnes lidelse". Noen tror at alle vanskeligheter vi møter på i livet, er noe som Gud sender i vår vei. Da har man glemt at vi også har en motstander, djevelen, som er en tyv, løgner og morder. På den annen side har vi de som tenker at "den som lever i tro" aldri havner i vanskeligheter eller har onde dager, fordi Herren beskytter oss.
Da er bra at vi har Guds eget Ord. Det er ikke nok at vi har kunnskap om Sannheten. Jesus sa at vi skal kjenne Sannheten, og den skal sette oss fri!
La oss ser hva Guds Ord sier om lidelse:
"Ved tro nektet Moses, da han var blitt så stor, å kalles sønn av Faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen." (Hebreerne 11:24-26)
Her ser vi at Moses valgte å lide ondt. Han valgte å gå den veien som gjorde at han ble hånet, misforstått og forfulgt. Dette sier oss en hel del om den kristnes lidelse. Det er en type lidelse som har med motstand og forfølgelse på grunn av troen og Jesu navn. Det er dette som kalles "Kristi vanære".
La oss se på noen flere skriftsteder:
"For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig. For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud. For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor,han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig." (1 Peter 2:19-20)
"Men om dere òg skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme,men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere!Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn.For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt." (1 Peter 3:14-17)
Her skimter vi en rød tråd, som beskriver hva slags lidelse den kristne må regne med å gå igjennom.
1. MOTSTAND OG FORFØLGELSE
Paulus kommer med en hel liste, hvor han definerer hva en kristen må regne med å gå igjennom.
"Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet mer. Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare.Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær.Tre ganger er jeg blitt gitt stokkeslag, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. Ofte har jeg vært på reiser - i fare på elver, i fare blant røvere, i fare blant landsmenn, i fare blant hedninger, i fare i by, i fare i ørken, i fare på hav, i fare blant falske brødre, i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.
I tillegg til alt annet har jeg det som daglig ligger over meg, omsorgen for alle menighetene.Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem voldes anstøt, uten at det brenner i meg? Er det nødvendig at jeg roser meg, da vil jeg rose meg av det som hører min skrøpelighet til." (2 Korinter 11:23-30)
"Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!" (2 Korinter 12:10)
Paulus opplevde dette i rikt mål:
- Mishandling
- Nød
- Forfølgelse
- Trengsler
Dersom det å gå igjennom slike problemer og vanskeligheter betyr det samme som at man er vantro, da var virkelig Paulus ille ute! Nei, vi må forstå at slike ting er noe vi må forberede oss på, dersom vi vil helhjertet følge Jesus. Jesus snakket selv om dette:
"Peter tok da til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,uten at han skal få hundrefoll igjen: Her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer - sammen med forfølgelser - og i den kommende verden evig liv." (Markus 10:29-30)
Midt i denne listen over herlige velsignelser som en helhjertet kristen kan forvente, sier Jesus at forfølgelser er en del av det kristne livet!
2. LÆR DEG Å TAKLE LIDELSE
Bibelen underviser oss en del om hvordan vi skal takle lidelse, og sier bl.a at prøvelser og motstand skal møtes med stor glede.
"Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser.For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe." (Jakob 1:2-4)
Her finner vi hovednøkkelen til hvordan vi kan komme seirende ut av prøvelser og vanskeligheter. Nøkkelen er glede! Vi bes om å akte det for en glede når vi kommeri mange slags prøvelser. Gleden i Herren er vår styrke, og ved å aktivisere denne når ting "butter i mot" vil vi kjenne at vi får kraft og visdom til å gå seirende ut av situasjonen. Paulus og Silas viser oss et fint eksempel:
"Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem.Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken.
Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene.Fangevokteren for da opp av søvne. Da han så at dørene til fengselet sto åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt.Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle.Han ba da om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus.Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine.Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud." (Ap. gjerninger 16:23-34)
Deres måte å takle motgangen på, var å synge lovsanger til Gud! Det gjorde at Guds kraft ble forløst, og de gikk seirende ut av hele situasjonen. Og for en seier det ble! Det hele endte opp med et ordentlig vekkelsesmøte, hvor både fangevokteren og hele hans hus ble frelst og døpt i vann!
Dette hadde aldri skjedd dersom Paulus og Silas hadde latt motløshet, frykt, redsel og frustrasjon få taket på dem. Ofte blir vi engstelige og nedfor når vi møter motgang. Dermed havner vi inn i en ond sirkel, der motløshet, frykt og kraftløshet følger med.
Men når vi holder fast på at "Han som er i oss, er større enn han som er i verden" (1 Johannes 4:4) og vet at "verken trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd kan skille oss fra Kristi kjærlighet" (Romerne 8:35-39) - da kan vi løfte hodet, synge lovsanger - og se Guds utfrielse!
"For Gud gav oss ikke motløshetens ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd." (2 Timoteus 1:7)
3. VELSIGN OG GJØR VEL IMOT DE SOM FORFØLGER
"Men Jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere." (Matteus 5:44)
"Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt." (Romerne 5:5)
Fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter, kan vi leve ut fra en høyere standard, der vi elsker våre fiender og ber for dem som forfølger oss. Vi tror ofte at vi har gjort det bra dersom vi klarer å la være å hevne oss, og kanskje tilmed greier å ti stille og ikke åpne vår munn.
Men Gud vil at vi skal be for dem og velsigne dem!
La derfor ingen bitterhet, hat eller hevntanke slå rot i ditt hjerte! Det vil nemlig ødelegge deg innenfra!
"Gjengjeld ikke noen ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne!Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere!Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi rom for vreden. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren."(Romerne 12:17-19)
"Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den." (Hebreerne 12:15)
4. HERRENS TUKT
"Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn! forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham. For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av. Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter? Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner.
Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke mye mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve?For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt." (Hebreerne 12:5-11)
Når vi kommer inn på dette med at Gud tukter sine barn, er det ekstra viktig å "holde tungen rett i munnen". Det er mange som har forvekslet onde angrep fra vår sjelefiende, djevelen, med Herrens tukt. OM vi gjør dette, vil vi fort reagere helt feil. Det som kommer fra djevelen skal vi nemlig stå imot, mens det som kommer fra Gud, skal vi ta imot!
Her er det altså viktig å vite hvor tingene kommer fra!
"All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge." (Jakob 1:17)
Om vi forstår hva "tukt" er, vil det hjelpe oss mye til å forstå hva Herrens tukt er. Ordet tukt betyr egentlig "oppdragelse" eller "oppfostring". Tukt er det samme som gode foreldre utøver overfor sine barn, for å rettlede, korrigere, fostre og oppdra dem. Da forstår vi at sykdom ikke kan være et slikt tuktemiddel. Er det vel noen som kjenner en far som ville tukte sin sønn med sykdom?
“Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for. Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor mye mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!” (Matteus 7:7-11)
Når en far tukter sin sønn, bruker han selvsagt ikke sykdom, ulykke eller lignende virkemidler! Men det kan virkelig hende at far må ta sønnen skikkelig i nakken, snakke ham grundig til rette eller gi ham et strengt blikk. Slik er det også med Gud! Han irettesetter oss først og fremst med sitt Ord og i vår samvittighet. Dette får vi et godt eksempel på ved å lese de brevene som Jesus ber Johannes om å skrive til de 7 menighetene i Åpenbaringen 2 og 3.
La oss se nærmere på det avsnittet vi leste i Hebreerne 12:
"Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke mye mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve?" (Hebreerne 12:9)
Her ser vi klart at Gud tukter oss i vår ånd. Han er åndenes Far, og Han tukter, formaner, rettleder, korrigerer og irettesetter oss - i vår ånd. Først og fremst vil Han gjøre dette via sitt eget Ord og via samvittighetens stemme. Men om vi ikke vil lytte til Hans røst, vil Gud bruke andre mennesker til å irettesette oss.
"Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror.Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn.Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!" (Matteus 18:15-17)
5. SELVFORSKYLDT LIDELSE
"De for vill i ødemarken, på ørkenstier, de fant ikke en by de kunne bo i. De var sultne og tørste, deres sjel visnet i dem. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler fridde han dem ut .Og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunne bo i." (Salme 107:4-7)
"De satt i mørke og dødsskygge, bundet i elendighet og jern,fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.Derfor bøyde han deres hjerter ved lidelse, de snublet, det fantes ikke noen hjelper.Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem.Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev i stykker deres bånd." (Salme 107:10-14)
"De var dårer og ble plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger.Deres sjel fikk avsky for all mat, de kom nær til dødens porter.Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem.Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra graven." (Salme 107:17-20)
Hele Salme 107 viser hvordan vi ofte pådrar oss lidelse ved å gå ut av Guds plan for oss. Når man er trassig og ulydig imot Gud, Hans Ord og Hans gode vilje, blir det som å flytte seg fra "velsignelsens skyer" og selv velge å slå leir under "forbannelsens skyer"!
Men de gode nyheter er at Gud er god! Vi leser også i denne salmen at Gud tilgir, gjenoppretter og utfrir når vi roper til Ham!
6. HVA MED FRISTELSE?
Vi har sett på hva Bibelen sier om hvordan vi skal forholde oss til prøvelser. Men hva da med fristelser?
"Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham.Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen.Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst.Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.Far ikke vill, mine kjære brødre!" (Jakob 1:12-16)
Det er viktig å forstå at Gud aldri frister oss. Fristelser kommer fra den onde, fra sjelefienden - djevelen. Og det er rett og slett noe vi ma regne med, når vi lever i en ond verden.
"Ja, gi akt på Ham, som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse. Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden."(Hebreerne 12:3-4)
Men hvordan skal vi da forholde oss til fristelser? Jo, vi skal seire over dem, ved at vi lever i Ånden og ikke i kjødet.Vi har en daglig kamp mot kjødet (fristelser), fordi dette ikke er født på ny. Derfor må vi drepe kjødets gjerninger hver dag! Vi må la oss dominere av ånden (den nye skapningen) og ikke av kjødet (fristelser). Bibelen kaller dette for å korsfeste sitt kjød!
"For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø! Men dersom dere ved ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve." (Romerne 8:13)
"De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet, med dets lidenskaper og lyster." (Galaterne 5:24)
