Herberge

  • Krybben og herberget

     

     

     

     

     

    INNLEDNING

     

     

     

    Vi skal lese to tekster som handler om Jesu fødsel, og vi begynner i Matteus evangeliet.

     

    “Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var forlovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

     

    Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud. Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg. Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.”(Matteus 1:18-25)

     

    Vi leser også fra Lukas evangeliet, den kjente teksten som så mange kjenner som “juleevangeliet”.

     

    “Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

     

    Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Og se, en Herrens engel sto hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.

     

    Og det skjedde, da englene var fart opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss. De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben. Da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet. Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av gjeterne. Men Maria tok vare på alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte. Gjeterne vendte så tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem.”(Lukas 2:1-20)

     

    Jesus ble født inn i denne verden som fattig og det var ikke rom for ham i herberget. Denne fornedrelsen hadde Gud utvalgt for sin Sønn. Vi leser videre at Han ble født av en ung, ugift jødepike som sikkert hele Nasaret baktalte, og som etter loven burde vært steinet. Josef tenkte også at han burde la seg skille, for å slippe å føre skam over henne.

     

    Men da fikk han englebesøk, og det ble åpenbart for ham at barnet som skulle fødes, var Guds egen sønn, det samme som Maria hadde fortalt tidligere. Dette var det også profetert om i Jesaja 7:14

     

    «Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.»



     

    Det er så mange ting å legge merke til i denne fortellingen om Jesus. Selv har jeg stanset ved to enkle ord i historien om Betlehemsbarnet. Det ene ordet er KRYBBEN. Det andre er HERBERGET. Krybben og herberget. Disse ordene vil tale til oss, både hver for seg og når de står ved siden av hverandre.

     

     

     

    1. KRYBBEN

     

     

     

    Krybben i Betlehem var sannsynligvis av det enkle slaget. Mange ganger hadde den gitt mat til sultne og trøtte dyr, etter lange og varme dager ute i solen. Derfor var krybben et etterlengtet sted – ja, også et takknemlighetens sted for en liten dyreflokk.

     

    På julenatt blir krybben på en ny og annerledes måte stedet for lengsel og takknemlighet. For denne natten gjemte krybben et barn - elsket av sine foreldre, etterlengtet gjennom generasjoner, og hyllet av engler. Aldri tidligere hadde krybben gjemt et barn, slik det nå skjedde denne julenatt.

     

    Om Maria, barnets mor, står det:

     

    “Hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe.”

     

    Siden har vi talt og sunget om dette barnet i krybben. Det var her foreldrene gjemte sin største skatt. Det var her hyrdene festet blikket da englesangen hadde stilnet ute på markene. Og det var her vismennene knelte i tilbedelse og bar fram sine gaver.

     

    Jeg ønsker å vise deg en hemmelighet: Bibelen er den krybben hvor Jesus nå ligger!

     

    Nå trenger ingen lenger å reise til Betlehem for å feire jul. Nå trenger ingen å dra til Israel for å finne julegleden, eller for å møte Jesus, verdens Frelser. Han ligger her i krybben: i Bibelen.

     

    Dermed vet du hvor du skal gå, om du vil ha møte Jesus og bli kjent med Ham. Du finner ham i Bibelen! Her møter du Guds frelse og Guds tilgivelse. Her finner du liv, framtid og håp.

     

    To disipler som var på veg til Emmaus, fant Jesus i denne krybben. Tolv apostler brukte hele livet på å føre krybben til folket og folket til krybben. I to tusen år har skarer av mennesker beundret barnet i krybben. De har lest i Bibelen. De har festet blikket på Jesus. De har grått takknemlighetens tårer. Og de har tilbedt Gud.

     

    Har du møtt Jesus i denne krybben? Har du oppdaget Bibelens Jesus?

     

     

     

    2. HERBERGET

     

     

     

    Men vi leste ikke bare om krybben. Vi leste også om herberget.

     

    “Hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for ham i herberget.”

     

    I en enkel krybbe var det plass til Guds Sønn. Men ikke i herberget. Her var det ikke rom for han. Jo, visst var det rom i herberget. Mange rom. Men de var opptatt. Av mennesker og ting. Dermed var det ikke var plass til Jesus!

     

    Krybben forteller hva Gud en gang gav oss i Jesus: Han gav oss en fullkommen frelse! Herberget forteller hvordan menneskene tok imot den store frelsesgaven: De hadde ikke rom for Han! Juleevangeliet er ikke bare historien om et herberge i Betlehem. Dette er historien om oss alle, og om våre hjerters herberge.

     

    Tenk, en lang tid på flere hundre år hadde gått fra den siste profet i den gamle pakt og til dette underet. Datidens menighet med fariseere og skriftlærde hadde gransket skriftene og visste ut ifra dem at Messias skulle komme.

     

    Men da Jesus kom var det ikke rom for Ham og jeg tror at slik er det for mange idag også. Vi vil at Han skal komme på «vår» måte og skjer ikke det, så gir vi ikke rom for Ham. Mange menigheter har store flotte lokaler som mange tror er “herberget” men idag er det visom er født på nytt som er herberget. Vi er Guds tempel.

     

    Som Jesus begynte sitt liv i en stall utenfor Betlehem, avsluttet han sitt liv på samme måten. Utenfor bymuren i Jerusalem. Utenfor leiren!

     

    “Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære!”(Hebreerne 13:12-13)

     

    Og fremdeles er Jesus utenfor. Han er for de fleste mennesker utestengt fra julefeiringen. Han er utelukket på julebordene. Og Han er utestengt fra hjertene.

     

    Men fremdeles står Jesus ved hjertets dør!

     

    “Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.”(Åpenbaringen 3:20)

     

    Jeg vil spørre deg om det er rom for Herren i ditt herberget?
Er det rom for at Han skal komme og ta over i ditt liv?

     

    Herren vil på nytt gjeste vårt land og da er det viktig for oss alle og i alle menigheter at vi «gir rom for Herren». La ditt herberge være åpent for den Hellige Ånd, slik skal du få oppleve at du vil være med å bære frem Herren til den mørke verden.

     

    Har du hørt hans stemme? Har du registrert hans kall? Vil du lukke Jesus inn? For Han som ligger i Bibelens krybbe, vil også bo i hjertets herberge…