"For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det."- Hebreerne 4,2

"Så kommer da troen av det en hører, og det en hører, kommer ved Kristi Ord." - Romerne 10,17

Vi ser her at det var en del av Hebreerne som hadde hørt det glade budskap om Jesus korsfestet, men det de hørte ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke VED TROEN VAR SMELTET SAMMEN.

Det er det som er viktig for en kristen, at det man leser smelter sammen med troen. Hvis vi bruker tid ved å lese i Bibelen, stopper opp, tenker over hva som står og ber over det, skal det bli levende i våre hjerter.

Uten Bibellesning og Bønn blir det lite vekst i sitt indre liv med Gud. Det blir bare tørt og kjedelig og kraftesløst.

Ta for eksempel Joh. 8,32: Og dere skal KJENNE sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.Det står jo ikke VITE OM, nei, det nytter ikke bare å høre, det må smelte sammen med troen i våre hjerter.

Det glade budskap som her er snakk om, er Jesus Kristus korsfestet. Han var frikjøpelsen fra den trelldommen Hebreerne var under (den gamle pakt). Men ved Jesus Kristus (Garantisten for den nye pakt), er man frikjøpt fra all selvrettferdiggjørelse ved lovgjerninger, strev og kav.

"Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine." - Hebreerne 4,10

HVEM ER DET SOM KOMMER INN TIL HANS HVILE?

Jo, det er de som tror, som kommer inn til hvilen (Hebreerne 4,3). Ved troen på Jesus og hans verk, går vi inn til den evige hvilen. For i Kristus og i hans verk fant Gud sitt velbehag. I Ham har Han fullbrakt vår frelse og i Ham ser Han avslutningen og fullendelsen av alle sine gjerninger. "Hans hvile" er derfor hans uendelig tilfredshet med Kristus Jesus.

Som Kristus er nok for Gud, er Han også nok for oss.

At Gud hviler, vil ikke si at Han er uvirksom. Langt fra det. Han er stadig i aktivitet. Men, han skaper ikke mer. Bringer ikke lenger noe frem av intet.

Slik er det også med dem som er kommet inn i troens hvile. Vi er heller ikke uvirksomme. Vi er gått inn i Guds gjerninger og er aktive i tjenesten for Ham. MEN dette at vi er aktive i tjenesten for Ham er ikke for å oppnå å bli elsket av Gud og å finne frelse hos Gud! For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv (Johannes 3,16).

Vi oppnår ikke å bli mer elsket ved å gjøre alt av egen kraft i tjeneste for Gud, nei, Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere (Romerne 5,8). Jesus var vår gave. Uforskyldt og bare av nåde. Du er elsket, nå! Alt er ferdig! Ja, selv gode gjerninger er lagt ferdig for deg! (mer om dette litt senere)

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave." - Efeserne 2,8

Gud elsker deg nå, og Han elsket deg FØR du kom til troen, mens du enda var en synder. Du har en så HØY verdi, at Gud sendte sin Énbårne Sønn, for at ved troen på Jesus, skal du aldri i evighet gå fortapt, men ha evig liv. Et liv sammen med Ham i evigheten!

Å fatte alt som Gud har gjort for oss til sitt fulle er nok umulig for oss mens vi er i denne verden. Men det er mulig og fatte mer og mer idet vi lever et liv i Kristus.

Hebreerbrevet kapittel 4,1-2:  "Siden det gjenstår et løfte om å komme inn til Hans hvile, så la oss derfor frykte, så ikke noen av dere skal vise seg å være det foruten.  For evangeliet ble også forkynt for oss slik som det ble for dem. Men ordet som de hørte, ble ikke til noen nytte for dem, fordi det ikke ble knyttet sammen med troen i dem som hørte det."

I kjølvannet av trosbevegelsen og 90-tallets utagerende vekkelser, ser det ut som at Guds barn finner det stadig vanskeligere å komme inn i det som Hebreerbrevets forfatter beskriver som troens hvile. Trosbevegelsen innførte en gjentakende tro på, eller ett håp om, at den neste store «event» eller gjestepredikant ville bringe en "helomvending" i de troendes liv, med forløsning, frelse og utfrielse.

Menneskene ble forledet til å tro på at en ekstraordinær hendelse utført av andre skulle frembringe forandring i deres liv. Plutselig ble troen som før lå på ett personlig plan ett ansvar for predikanter som besøkte menigheten på en kortvarig møtehelg. Menneskene ble forledet til å tro at enkel håndspåleggelse og ett «velsignet» ord i øret av en alltid hastende predikant, skulle føre Guds barn nærmere Guds trone.

Denne kavende og slitsomme troens rollocauster førte mer til en åndelig utbrenthet, enn virkelig forløsning i vår åndelige vandring. Når vi ser tilbake på den karismatiske vekkelsen i moderne tid og summerer frukten av disse bevegelsen,e kan det hende at vi får litt "bakoversveis". Uansett så formanes vi til å se sannheten i øynene og den skal sette oss fri. Gud har en vedvarende plan om å føre sine barn inn i den hvile som Bibelen beskriver.

"For når de taler tomhetens store og hovmodige ord, får de ved kjødets lyst og ved tøylesløshet narret dem som nettopp har unnsluppet dem som lever i villfarelse. Mens de lover dem frihet, er de selv treller under fordervelsen. For det en ligger under for, det er en også trell under. " (2 Peter 2,18-19)

Vi ser her hva 2. Peters brev kapittel 2 beskriver som forførende lærere. De siste 20 års vestlige vekkelser har til felles at de alle lover større frihet ved en løsriving fra de gamle åpenbaringer. Synd, Lov og Dom er byttet ut med Frihet, Fest og Glede! Det er ikke noe feil med frihet og glede, men å love søkende mennesker frihet uten å forkynne Guds Ord med syndsbegrepet, er som bake kake kun med krydder og sukker. Melet har den mest kjedelige smaken, men den skaper substansen og volum. Problemet åpenbarer seg likevel når evangeliets krav ble tatt bort, til fordel en lettkjøpt frihet. I starten ser alt ut til å være fryd og gammen, men etter hvert blir fruktene i disse miljøene preget av troløshet, ekteskapsbrudd, pengekjærhet og til slutt ett generelt frafall fra Gud.

Tidlig i 2008 spredte en såkalt vekkelse seg uti fra den amerikanske byen Lakeland. En relativt ukjent pastor ved navn Todd Bentley fikk fritt utfolde seg i denne menigheten. Med rariteter som ”Bam-Bam” uttrykk og hardt slående forbønner, forledet han tusenvis til å tro at dette var Den Hellige Ånds kraft. Dåp og nattverd ble gjennomført på en vanhellig og uren måte. Forkynnelsen manglet rensende og syndserkjennende ord. Det så likevel ut som hele kristenheten trodde at dette var Guds finger. Etter ca ett halvt år med åndelige ablegøyer viste det seg at Bentley har hatt urene forbindelser til sin sekretær, søkt å skille seg fra sin kone, samt å ha erkjent og ha vært utilbørlig beruset under og etter møtene!

Bak disse historiene finnes det alltid en tragisk historie. Bentley forteller også selv åpent om de vanskelige forhold han hadde under oppveksten. Med en ødelagt familie og med selvuttalte historier om egen demon besettelse, satantilbedelse og vold i oppveksten. Peter Halldorf beskriver denne moderne formen for gnostisisme og forklarer den med at fantastiske og spekulative lærer får mange tilhørere på grunn av den karismatiske og sjarmerende stil til forkynnerne, snarere enn de ideer de fremsetter.

"La oss derfor være ivrige etter å komme inn til den hvilen, for at ikke noen skal falle i det samme eksempel på ulydighet. For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. Og ingen skapning er skjult for Ham, men alt er nakent og blottlagt for Hans øyne, som vi skal avlegge regnskap for." (Hebreerne 4,11-13)

De fleste ganger vi hører dette avsnittet bli lest fra prekestolen, siteres vers 12. Men ved å se sammenhengen i dette kapitlet får vi en klar forståelse av at Guds Ords rene og ransakende forkynnelse er en forutsetning for å komme inn i Guds hvile. Vi blir oppfordret til å avlegge regnskap for våre liv. Fremstille oss blottet og naken foran Herren.

Er det noe som frustrerer en regnskapsfører, er det de små ubetydelige ørene som gjør at regnskapet ikke kommer i balanse. Vi oppfordres av Guds Ord til å fremstille oss selv på samme måte. Om den Hellige Ånd påpeker avvik, ber Han oss om å finne feilen og legge den under Blodet. Dette er den oppskrift som Bibelen selv gir. La oss derfor ikke haste videre til neste predikant for å kreve det vi forventer.

Dette var det Herren prøvde å lære sitt folk i ørkenen, men som folket ble troløse mot. De klarte ikke å stole på at Herren hadde riktige løsninger for alle vår utfordringer. De måtte «hjelpe» til på frelsen med sine egne løsninger. Når Gud kom med manna og befalte folket kun å ta det de trengte for en dag, forlot de ordet og samlet for flere dager. De klarte simpelthen ikke å legge seg i Guds hender og hvile fra sitt eget strev! Befalingene ble tunge og trauste istedenfor å være deres tilflukt og trøst.

Slik har også vi forlatt de sanne bud til fordel for våre egne løsninger. Budet er byttet ut med massemøter, lik rockestjerner med kor og heiagjenger. De "små ørene i vårt åndelige regnskap" er Guds lavmælte tilrettevisninger. Men det forsvinner i vårt kav etter å finne egne løsninger på våre behov.

Oppfordringen blir å la Gud få anledning til å bringe Ordet tilbake i våre liv. La det få første plass og ikke la tvilen røve Guds mulighet til å lede oss trofast gjennom kristenlivet. Tvil ikke på at Herren ønsker oss det beste på tross av at Han påpeker synd, svakheter og feil. Disse ting er til for å la seg bli gjenopprettet og satt i rett stand av Herren.

Først da kommer vi inn i hvilen...

"Han lar meg ligge i grønne enger, Han leder meg til hvilens vann." (Salme 23,2)