Jakob

  • Jakob

    "Ved tro levde han i løftets land som i et fremmed land. Han bodde sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løfte." (Hebreerne 11:9)
     
     
    Jakob var den tredje i rekken av denne slekten av patriarker. I sin ungdom startet Jakob nokså skjevt, og han var ikke alltid like ren i sin vandring med Gud. Han fulgte ikke Guds plan og vilje til punkt og prikke, men utviklet en personlighet som en sviker, løgner og lurendreier. Ved list fikk han lurt til seg både førstefødselsretten og velsignelsen, som rettmessig tilhørte hans bror. Likevel var han under Guds velsignelse og beskyttelse med sitt liv.
     
    Men han kom til et punkt der Gud virkelig rørte ved hans liv, og Jakob ble til Israel.
     
    “Samme natt sto Jakob opp og tok sine to koner, de to trellkvinnene og sine elleve sønner, og gikk over vadestedet ved Jabbok. Han tok og satte dem over elven, og førte også over alt det han eide. Jakob ble så alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham helt til morgenen grydde. Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk av ledd mens han kjempet med ham. Og han sa: Slipp meg, for morgenen gryr! Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg. Da sa han til ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob. Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet. Da sa Jakob: Jeg ber deg, si meg ditt navn! Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der. Jakob kalte stedet Pniel, for, sa han, jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda berget livet.”  (1 Mosebok 32:22-30)

     

     
     
     
     
    Fra da av levde han et liv etter Guds plan og vilje, og han ble en verdig arvtager etter Abraham og Isak.

    Det er sterkt å se at Guds løfte om å velsigne slekten og familien også berørte Jakobs liv. Jakob var under velsignelsen hele veien. Om du har barn som lever på avveier med sine liv, kan du bli oppmuntret av at en kjeltringaktig fyr som Jakob faktisk var under en en kraftig velsignelse, som gjorde at Guds beskyttelse og oppmerksomhet hvilte på ham!

    Derfor begynte Gud å tale til ham til med før han hadde hengitt seg til Guds vilje. Og Gud førte ham til det punktet der han kapitulerte og overgav seg fullstendig. På grunn av velsignelsen og løftene til Abraham og Isak, var Guds hånd også med Jakob.

    Enkelte mennesker er opptatt av slektsforbannelser og negative virkninger som kan være i familier på grunn av "fedrenes synder". Men Bibelen forteller at vi har fått del i Abrahams velsignelse! Dette er en slektsvelsignelse, som gjør at Gud også velsigner din ætt! 
     
    "Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om." (Galaterne 3:14)

    Gud vil la deg, dine barn og dine barnebarn leve i Hans velsignelse. Han vil finne dine bønnebarn og føre dem hjem igjen. Han vil la dem få oppleve at velsignelsen når dem, slik den nådde Jakob og forvandlet hans liv... 

  • Jakob som et forbilde på Kristus som Menneskesønn

    Jakobs historie er i høy grad lærerik som forbilde, men vi skal her nøye oss med bare å peke på noen fakta i denne forbindelse.

    Jakob var i motsetning til Esau åndelig og så på løftene, akkurat som Jesus Kristus.

    Stigen, som Jakob så i drømmen, taler til oss om Kristi kors, som er en evig og fullkommen bro mellom jorden og himmelen, (Joh 1,52; Rom 10,6; 7,11).

    Jakobs forhold til Rakel er et bilde på Kristi forhold til Israel, samtidig som hans forhild til Lea svarer til Kristi forhold til menigheten.

    Jakobs liv var en fremmeds liv, som det er beskrevet i 1. Mos 37,1: "Men Jakob bodde i det landet hvor hans far hadde levd som fremmed, i Kana’ans land." Det var på samme tid som Esau var mektig i Seirs land.

    Det fortjener virkelig å sitere hva Joh. de Heer skriver som avslutning på sin skildring av Jakob og begge hans hustruer i boken "De Bruiioft des Lams naar zeven bruilofstypen uit het Oude Testament".

    Jakob var en fremmed, på samme måte som Jesus som "Menneskesønn" var en fremmed på jorden. Han hadde ikke engang det som Jakob hadde, nemmelig en stein, som han kunne hvile sitt hode på (Matt 8,20). Men han aktet denne fornedrelse og forsmedelse for intet og levde blandt oss som en fattig og foraktet fremmed, "en orm og ikke et menneske", (Salme 22,7), for å vinne den glede, som ventet ham, den hellige stad med "de to skarene" (Israel og menigheten).

    Betel hette Lus, som betyr "skilsmisse". Før var jord og himmel skilt fra hverandre; vi var fremmede for løftespakten og medlemsskapet i himmelen, men nå, etter at Guds stige er blitt oppreist i Lus, er det blitt et Betel, det betyr "Guds hus". Jesu eget farshus er blitt vårt rette hjem, og der har han beredt rom for oss.

    Jakob begynte med å velte bort steinen fra brønnen for Rakel og sluttet med å bo i Betel med sine to hustruer. På denne måten kom også Kristus til denne verden først og fremst for å rydde bort steinene og lyse for alle mennesker, (Joh 1,9). Og han skal se sin gjerning kronet med fullstendig fremgang, når Han skal si: "Se, her er de barn som du har gitt meg!". Det skal Han si når Han har fått dem alle inn i farshuset.

    Jakob får begge sine skarer med Rakel og Lea i spissen i god behold til Betel for å bo der og formere seg. Jesus skal i sitt tusenårige rike komme til sitt mål med både Israel og menigheten, og verden skal merke det, når portene til det Nye Jerusalem ikke mere skal stenges om dagen - natt skal ikke finnes der - og den herlighet og ære som folkeslagene har, skal bæres inn i staden, (Åp 21,25-26).

    Sannelig Esau kunne si: "Jeg har meget", (1. Mos 33,9), men Jakob hadde allikavell "alt" (v. 11).

    Slik skal også en gang alle kne bøye seg i Jesu navn, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden (Fil 2,10).

    I sannhet: i jakobs historie har vi et av de vakreste forbilder på Kristus som Menneskesønn, både i hans fattigdom og i hans kommende herlighet som Menneskesønn, når han skal komme på himmelen skyer med makt og herlighet og ta sitt rike i besittelse (Dan 7,13; Matt 25,31 fl.).