"Og de var ikke forferdet og de flerret ikke klærne sine, hverken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene" - Jer 36,24

Skriften forteller lite om Jojakim, Judas´ konge. Men den forteller likevel at "han gjorde det som var ondt i Herrens øyne" (2. Kong. 23,37). Han fortsatte i fire år med å trosse Gud (Jer 36,1), men det manglet ikke på god undervisning av sin far Josias, eller advarsel fra profeten Jeremia. Jojakim lukket øyne og ører, ja til og med satte Jeremia i fengsel for at han ikke skulle få virke på ham. Det var sannsynligvis på grunn av hans fars fromhet at Jojakim ble spart. Gud gjør ofte slik (1. Mos 26,24; 1. Kong 11,12 osv..).

En ny advarsel ble sendt. Denne gang skrevet, for at mange kunne bli nådd på denne måten.

Jojakim trodde han skulle bringe Gud  til taushet ved å pringe hans profet til taushet. Slik gjør mange også i dag. Men forgjeves. Guds Ord kan ikke bindes (2. Tim 2,9). Om én profet blir lagt i taushet, så vil Gud reise en ny. Om én røst må være taus, så vil Gud la en annen røst høres. Derfor hadde Gamaliel rett i hans råd:

38Og nå sier jeg dere: Hold dere fra disse mennene og la dem være i fred! For er dette råd eller dette verk av mennesker, så vil det gå til grunne. 39 Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det. Ta dere i vare så dere ikke må finnes i strid mot Gud! De hørte på hans råd. - Apg 5,38-39

Om det talte ord ble hindret, så kan det skrevne ord nå fram. Om det blir "skåret i stykker" (Jer 36,23), så kan Gud allikavell få frem det budskap han vil tale (v. 28). Om menneskene er døve for det ord som tales og blinde for det ord som skrives, så kan Gud tale gjennom trengsler (Job 36,15f). Eller Gud kan tale gjennom sin godhet (Rom 2,4).

Da høvdningene hørte budskapet, ble de forferdet (Jer 26,16). Guds ord har en veldig makt. Belsasar, Dan 5,6. Pilatus, Joh 19,8. Feliks Apg 24,25. Ingen er så forherdet at han ikke iblandt kan føle seg truffet i sin samvittighet. Men allikavell, bare frykt er ikke nok.

Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde åndene tror det - og skjelver. - Jak 2,19

Den onde samvittighet bringer mennesket til å frykte, men bare Guds Ånd kan virke sann omvendelse, som må bygges på kjærlighet til Gud, den kjærlighet som driver frykten ut. Mange gjør seg skyldig i samme synd som Jojakim. Står imot Guds kall, imot det lys de har, trosser alle advarsler. Gjør samvittigheten hard og sløv. Det er av nåde Gud taler igjen og igjen og igjen. Men vi må huske at Ånden kan ikke bare bedrøves, men faktisk utslokkes (Ef 4,30; 1. Tess 5,19). Om vi går fortapt, så er det fordi vi har bestemt oss for at vi ikke vil høre hva han taler, enten det er nådens innbydelse eller rettferdighetens advarsel.

Dere stivnakker og uomskårne på hjerter og ører! Dere står alltid Den Hellige Ånd imot - som deres fedre, så også dere! - Apg 7,51